1914

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
1914
MCMXIV

20. århundre

| 1890-årene | 1900-årene | ◄ 1910-årene ► | 1920-årene | 1930-årene |

| 1909 | 1910 | 1911 | 1912 | 1913 | ◄ 1914 ► | 1915 | 1916 | 1917 | 1918 | 1919 |

Begivenheter i 1914
Dødsfall - Fødsler
Etableringer - Opphør
Fotografi fra 1914


Artikler

 

Dødsfall

Sjølportrett av Kitty Kielland fra 1887.
Kitty Lange Kielland (født 8. oktober 1843 i Stavanger, død 1. oktober 1914 i Kristiania) var kunstmaler. Hun var en av de fremste norske landskapsmalerne i 1880-åra, og bidro mye til utviklinga av nyromantikken i malerkunsten i 1890-åra. Hun var også kvinnesakskvinne, og var blant annet med på å stifte Norsk Kvinnesaksforening.   Les mer …

Andreas Sakariassen Oksvold, som vanligvis skrev seg A. S. Oksvold - en kjempe i Nord-Trøndelags avdeling av Det Norske Totalavholdsselskap
Andreas S. Oksvold (født 22. mars 1862 i Sparbu i nåværende Steinkjer kommune, død i Steinkjer 2. september 1914) var lærer og seinere både kjøpmann og bankmann på Steinkjer. I tillegg ble han oppstilt som henholdsvis 1. og 2. varamann til Stortinget i 1901 og 1903, og på grunn av de dyktige stortingsmenn som sto foran ham ble statsråder, møtte han på Stortinget i begge perioder. Dertil kom at han var Steinkjers ordfører i 1902-1903. Sin største arbeidsinnsats kan vi likevel se at han la i avholdssaken. Oksvold var «totalist». Han ble med i bevegelsen fra starten, og la ned mange årsverk som leder både for Steinkjer-laget og Inntrøndelagen fylke av Det norske totalistlag.   Les mer …

Anna Steineger
Foto: Meyer & Nicolaysen / Nasjonalbiblioteket
Anna Steineger (født Norman 28. september 1852 i Ølve, død 24. mai 1914) var lærerinne i middelskolen i Bergen, antageligvis Nicolaysens skole, og lokalpolitiker. Hun var datter av oberstløytnant Rudolph Grip Norman og Charlotte Lovise Norman, født Folkedal. Anna ble i 1876 gift med zoologen Leonhard Steineger (senere Stejneger), men ekteskapet ble oppløst i 1881. Hun står oppført som fraskilt i folketellingene for 1900 og 1910. Anna var aktiv i Bergens kvinnesaksforening. I 1901 ble hun valgt inn i kommunestyret i Bergen for partiet Venstre.   Les mer …

Hildur Rørdam
Hildur Rørdam (født 10. januar 1854 i Kristiansand, død 1914) var lærer og politiker, og ble i 1901 valgt inn i Bodø kommunestyre for Venstre. I folketellingen fra 1865 for Kristiansand bor hun hos sin mor, Marie Rørdam, som da var en 39 år gammel tollbetjentenke som forsørget seg som syerske. Hildur hadde fire søsken som også bodde hjemme. Hildur Rørdam tilbragte mange år i Mellom- og Sør-Amerika før hun til sist slo seg ned i Bodø. Hun utdannet seg til lærer, og i 1880 begynte hun å arbeide ved Bodø kommunale middelsskole. I 1898 flyttet hun over til Bodø folkeskole.   Les mer …

Job Thode Holst, Sama var en betydelig kapasitet i en viktig periode i oppbyggingen av Harstad som by.
Foto: Bildet er tatt i Bergen i 1882.
Job Martin Thode Holst (født i Svolvær 9. januar 1837, død 15. april 1914Sama, Harstad) vokste opp på farens handelssted på Lavangsnes og ble handelsmann og gårdbruker i Samasjøen i Harstad. Han var først gift med Gunnarine Berg (1835-1871), datter av handelsmann og væreier Gunnar Berg i Svolvær, og de fikk fire barn. Etter at hun døde, giftet han seg med Ragnhild Jonette Weltzien (18521900) fra Avaldsnes, og de fikk åtte barn. Job Thode Holst var i sin ungdom handelsbetjent i Svolvær hos Gunnar Berg. I 1857 kom han til Sama etter at hans far Paul Irgens Holst`s handelsforretning hadde gått fallitt og Holst måtte gå fra gården på Lavangsnes, som den gang var et sted i den store Ibbestad kommune. Job`s tante, Joakime Holst, var gift med Karl Gylche som var lensmann i Trondenes og eier av gården Nedre Sama, og Job fikk arbeid hos Gylche. I 1863 flyttet familien Gylche til Inderøy i Nord-Trøndelag. Job kjøpte gården og begynte samtidig med handelsforretning under navnet J. T. Holst. Han utvidet med brygge i Samasjøen og i 1889 et større kullager ute på neset i Samasjøen.   Les mer …

Opphør

 

Fødsler

Faksimile fra Østlands-Posten 27. mai 1995: utsnitt av portrettintervju med Ruth Lagesen.
Ruth Lagesen (født 10. august 1914 i Bagn i Sør-Aurdal kommune i Valdres, død 7. april 2005 i Larvik) var pianist, orkesterleder og musikkpedagog, kjent som landets første kvinnelige orkesterdirigent.   Les mer …

Åge Bakke i verkstedet sitt, omkring 1985.
Foto: Privat album
Åge Bakke (født 24. juli 1914 i Elverum, død 14. juli 1998 i Lillehammer) var lærer/rektor, kordirigent og felemaker. Han bodde i Lillehammer fra slutten av 1950-tallet til sin død, bare avbrutt av noen år i Engerdal. Han var gift med Ellen Ingeborg Bakke (født Strand) fra Stor-Elvdal. De hadde to barn, Knut Otto Bakke og Kari Østerud (født Bakke).   Les mer …

Hans Paul Wilhelm Huszár.
Foto: Ukjent, fra Våre falne.

Hans Paul Wilhelm Huszár (født 31. juli 1914 i Tyskland, død 16. januar 1943 i Auschwitz) var tegner og motstandsmann i Bergen.

Han var sønn av Bartholomæus Huszár (1878–1935) og Vilma Huszár f. Kornfeldt (1884–1959). Foreldrene var jøder fra Budapest, som reiste til Norge i 1915.

Hans Paul Huszár ble utdanna som tegner ved Bergen Kunsthåndverkskole. Da krigen brøt ut var han med i kampene på Vestlandet i 1940. Han kom så inn i motstandsbevegelsen, der han blant annet lagde tegninger med brodd mot tyskerne og Nasjonal Samling. Han skal også ha laget tegninger av tyske installasjoner.[1]

Han ble arrestert 26. oktober 1942 og sendt til Tyskland. Det ser ut til at bakgrunnen for arrestasjonen var at han var jøde, ikke at man hadde avslørt motstandsarbeidet. Den katolske biskopen Jacob Mangers nevnte ham i et brev til Innenriksdepartementet der han ba om nåde for jøder som hadde konvertert og var medlemmer av Den katolske kirke. Huszár skal ha blitt katolikk mange år tidligere.[2]

Huszár omkom i en konsentrasjonsleir den 16. januar 1943.   Les mer …

Borghild Astrid Nilsen (fødd 12. desember 1914, død 6. april 2016) var reinhaldar, busett i Eidfjord i Hardanger.

Ho vaks opp i Hyen i Nordfjord, i en syskenflokk på ni. Nilsen arbeidde i 25 år som reinhaldar ved tollavdelinga på jernbanen i Bergen. Når ho ikkje var på arbeid, sat ho ofte og broderte. Til saman vart det om lag 100 bergensbunader og dukar.

Som 101-åring budde ho på Bygdaheimen i Erfjord. I høve fødselsdagen i 2015 vart ho omtala av Aftenposten, som mellom anna skreiv at «Jubilanten (sic!) er glad i å lese og følger godt med i tiden. En av hennes største gleder er sport.»   Les mer …

Toralf Tollefsen og kona er gravlagt på Høybråten kirkegård i Oslo. Gravminnet er særegent, utformet som et trekkspill.
Foto: Stig Rune Pedersen (2014)
Toralf Louis Tollefsen (født 26. august 1914 i Glemmen, nåværende Fredrikstad kommune, død 27. november 1994 i Oslo) var trekkspillvirtuos. Han var sønn av toller Thoralf Vilhelm Tollefsen (1890–1963) og Ludvikke Josefine (“Lully”) Bye (1891–1970). Tollefsen tilbrakte ungdomstida i Kristiania, og store deler av voksenlivet i London. Han var internasjonalt anerkjent, og turnerte både i USA, Sør-Afrika og Australia i tillegg til Europa. Tollefsen vant Spellemannprisens hederspris i 1978. Han var dessuten den første trekkspilleren som ble opptatt i musikerforeningen. Tollefsen regnes som en av pionerene for trekkspill som klassisk instrument. I London drev han musikkforetningen Tollefsen & Nielsen.   Les mer …

Carl Johan Skauge (født 21. november 1914 i Bergen, død 27. desember 2017) er tidligere tegnesjef. Han virket hele livet i Bergen, men var i de siste årene bosatt på Frekhaug i Meland kommune.

Skauge lærte snekring av faren byggmester Ananias Skauge (1878–1963), og gikk i steinhogger- og skredderlære. Men han hadde mest lyst til å tegne, noe som førte han til Kunst- og håndverksskolen i hjembyen Bergen og etter hvert til tegneskoler i London og København.

Han var med på å starte Bergens Annonse Byrå (BAB), som han var knyttet til hele yrkeslivet som tegnesjef/Art Director. I 1935 (?) skapte han figurene «Perle og Bruse» for Hansa Bryggeri. Han brukte to kjuagutter som bodde i nærheten av bryggeriet på Kalfaret som modeller. Carl Johan Skauge og tekstforfatteren Annik Saxegaard sto bak alle Perle og Bruse-annonsene til Hansa før krigen.   Les mer …

Undis Blikken i aksjon under det uoffisielle verdsmeisterskapet på Frogner stadion i Oslo i 1934.
Foto: Ukjent, henta frå Norsk Årsrevy 1934.
Ragnhild Undis Blikken (fødd i Åsnes 7. mai 1914, død i Oslo 22. januar 1992) var idrettsstjerne, kristeleg ungdomsarbeidar, politikar og mellom anna informasjonsmedarbeidar i Oslo kommune. Ho var ein idrettsutøvar i verdsklasse, og ein modig pioner for kvinneidrett i fleire greiner. Fyrst og fremst vart ho kjend som skeiselaupar i 1930-åra, mellom anna med tre noregsmeisterskap og eit verdsmeisterskap på merittlista. Ho var fødd og oppvaksen på småbruket Nordre Toverud i Åsnes i Solør. Foreldra var lærar Rasmus Blikken (1872-1961) og Petra (Petrine Marta) fødd Bjørnaset (1871-1970). Faren kom frå ein husmannsplass i Skjåk i Gudbrandsdalen, mora var oppvaksen på ein gard i nærleiken av Volda. Undis var den yngste av fem sysken. Ho var ugift.   Les mer …

Alf Prøysen ved skrivebordet i hans og konas hjem i Nittedal.
Foto: Rigmor Dahl Delphin (1964)
Alf Prøysen (født Alf Olafsen 23. juli 1914Rudshøgda i Ringsaker, død 23. november 1970 i Oslo) var en av de mest populære forfattere og visesangere i etterkrigstida. Han huskes særlig for sin barnelitteratur, men skrev også for voksne både i romanform og for teateret. Historiene er ofte inspirert av folk og opplevelser fra hjemtraktene i Hedmark, og det meste av hans tekster ble skrevet på hedmarksdialekt. Flere uttrykk henta fra visene hans, som «kong Salomo og Jørgen Hattemaker» og «syskjenbån på Gjøvik» har blitt en del av det norske språket; det er få forfattere som i så stor grad har skrevet seg inn i den allmenne bevisstheten i Norge.   Les mer …

Hurdal kirke, der Olstad var klokker.
Foto: Harry Wad (2007)

Magne Olstad (født 5. januar 1914 i Kolbu, død 13. februar 2000 i Hurdal) var lærer, klokker, lokalpolitiker og lokalhistoriker på Toten og i Hurdal. I 1978 ble han tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull.Fra 1956 var han ansatt ved Kirkekretsen skole i Hurdal og arbeidde samtidig som klokker i Hurdal kirke.

Magne Olstad hadde mange tillitsverv og satt blant annet i herredsstyre, skolestyre, menighetsråd med mer. I Hurdal var han formann i skolestyret. Han var også medarbeider i flere aviser og skreiv tallrike leserinnlegg. Olstad var dessuten engasjert i det lokalhistoriske arbeidet i Hurdal, blant annet som medforfatter av Hurdal prestegjelds historie (1977) og redaktør av jubileumsboka til Hurdal landbrukslag (1996).   Les mer …

Sjur Hesjevoll.
Foto: Henta frå Folkemusikk og folkemusikkutøvarar i Noreg (1996)
Sjur O. Hesjevoll (fødd 19. mars 1914, død 18. desember 1994) frå Jostedalen i Sogn og Fjordane var spelemann, biletkunstnar og tredreiar. Hesjevoll var son av Anna Sjursdotter f. Krokgjelet og Ola Halvorson f. Fåberg. Dei fekk tolv born, og Sjur var den tiande i rekkja. Han budde på heimgarden Hesjevollen i Jostedalen fram til 1968. Då fekk han bygt seg verkstad og husvære på Stein, like ved Svoi på Øvste Hesjevoll. Av utdanning hadde han folkeskulen. Han hadde ingen utdanning som spelemann eller kunstmålar ut over nokre brevkurs. Når det gjeld trearbeidet hadde han nok likevel godt ein god skule heime. Fyrste fela si fekk han som 5–6-åring, og musikken vart den største gleda hans gjennom livet. Han hadde gode læremeistrar og førebilete i dei kjende jostedalsspelemennene Johannes Ormbergstølen, Martin Halveg og Olav Sperle.   Les mer …

Faksimile fra Aftenposten 1. juni 1968: Utsnitt av intervju med Bølviken ifm. utnevnelsen til dommer i Høyesterett dagen før.

Lilly Helena Bølviken (født Henriksen 20. mars 1914 i Arendal, død 11. september 2011 i Oslo) var jurist og dommer. Hun var den tredje kvinnelige dommer i Oslo byrett, og den første kvinnelige dommer i Høyesterett. Lilly Bølviken vokste opp i Arendal og tok examen artium der i 1934. Hun var datter av formann Helmer Henriksen (1874–1955) og Ragna Haraldsen (1880–1966).

I 1935 tok hun ettårig kurs ved Otto Treiders handelsskole i Oslo, og ble ansatt som assistent i Trustkontrollen (Prisdirektoratet). Ved siden av studerte hun jus, og ble cand.jur. i 1942. I 1945 giftet hun seg med overrettssakfører, senere høyesterettsadvokat, Magne Bølviken (1919–2015). Mannen var sønn av lærer og organist Erik Bølviken (1881–1955) og Pauline Berntsdatter f. Sannerud (1890-1981). Lilly og Magne Bølviken fikk to sønner, Erik og Bernt.   Les mer …

Bruheim med portrett av seg sjølv, måla av Knut Ljøsne da Bruheim var lærar i Skogbygda i Vågå 1957-1958. Fotografiet er teke i 1987 i heimen til Bruheim i Lundagrenda i Skjåk.
Jan-Magnus Bruheim (fødd i Skjåk 15. februar 1914, død same stad 10. august 1988) var forfattar, fyrst og fremst lyrikar, men også med innslag av prosa i sin litterære produksjon. Han gav ut 20 diktsamlingar, og er også kjend for ei rekkje barnebøker med dikt, rim og regler og forteljingar på vers. Bruheim var ein populær opplesar, i Kringkastinga (Ønskediktet), i skular og foreiningar mange stader i landet. Bruheim verka også som folkeskulelærar i ein periode. Han var samfunnsengasjert, i ungdomen med sterke antisosialistiske og antinazistiske haldningar, etter krigen mellom anna i freds- og antiatomvåpenarbeid og i motstand mot skulesentraliseringa. Men engasjementet gjorde seg sjeldan eller aldri gjeldande som agitasjon eller tendens i lyrikken hans.   Les mer …

Portrett av Max Manus under andre verdenskrig
Foto: Ukjent fotograf og dato
Max Manus, egentlig Maximo Guillermo Manus (født 9. desember 1914, død 20. september 1996), var motstandsmann under andre verdenskrig. Han deltok i flere viktige sabotasjeaksjoner, og skrev senere bøker om sine opplevelser. I 2008 kom filmen Max Manus med Aksel Hennie i tittelrollen. Manus' «unorske» navn skyldes at faren tilbrakte mange år i utlandet. Han het opprinnelig Johan Magnussen, men endret det etterhvert til Juan Manus for å gjøre ting lettere i spansktalende land. Han bosatte seg i København, der han og hans danske hustru Gerda Kiørup fikk fire barn. De ble skilt, og Max og søsteren Pia ble med faren til Oslo. Max gikk på Ljan skole en periode, og flyttet så med faren og søsteren til Cuba.Etter en tid på Cuba mønstret han på som sjømann. Deretter fulgte en lengre tur i Andesfjellene. Max Manus reiste så tilbake til Norge, og kom hit omtrent da Vinterkrigen brøt ut.   Les mer …

Etableringer

Langesund mekaniske verksted.
Foto: Ukjent.
Langesund mekaniske verksted var et verksted for skipsbygging. Verkstedet ble etablert som aksjeselskap våren 1914 av skipsreder Hans Petter Jacobsen (1853–1958), og leverte skip i perioden fra 1918–1967. Verkstedet ble grunnlagt på Smietangen ved Kongshavn i Langesund der det hadde vært skipsverft tidligere. Skipsbygging og skipsreparasjoner hadde foregått ved ulike seilskipsbyggerier i dette området siden slutten av 1600-tallet.Langesund var en viktig base for skipsbyggeri på 1600-og 1700-tallet og sto for flere leveranser av skip til den dansk-norske marinen. I årene 1672–1712 ble det bygget flere skip av typen defensjonsskip. Skipene skulle kunne verne seg mot kaprere i fredstid og tjene som orlogsskip i krig. I Christen Pedersen Lunds periode som verftseier ble det bygget 6 defensjonsskip. Det mest kjente var «Christina Maria» på 189, 5 lester og 36 kanoner. Da Christen Pedersen Lund døde i 1705, overtok Jørgen Pedersen Lund som verftseier og skipsbygger. I hans periode økte leveransene av seilskip til den dansk-norske helstaten betydelig. En viktig årsak til det var den store nordiske krig.   Les mer …

Arne Larsen (f. 1937) (t.v.) og Torbjørn Yggeseth fra Heggedal Idrettslag
Foto: Ranheim: Norske skiløpere (1956)
Heggedal Idrettslag ble stiftet 1. februar 1914 under navnet Djerv, og hadde 925 medlemmer i 2007. Klubben har fotball, ski, bordtennis og volleyball for kvinner på programmet, samt allidrett for barn i alderen 4–7 år og trim og trening for «godt voksne». Klubben driver Gjellum idrettspark og Blåfjellhytta (på grensen mellom Asker og Røyken), som i skisesongen også benyttes av turgåere. Trening foregår også i Heggedal Idrettshall.   Les mer …

Rjukan folkeboksamling i Folkets Hus' lokaler rundt 1916
Foto: Ukjend fotograf/Rjukan bibliotek
Rjukan folkeboksamling åpnet dørene for publikum 7. november 1914 i leide lokaler i Folkets Hus. Biblioteket ble etter kort tid et viktig kulturelt samlingssted for alle grupper på Rjukan. I løpet av 10 år var det et av landets mest besøkte bibliotek i forhold til folketallet. Fra etableringa i 1914 var Rjukan folkeboksamling benevnelsen. I 1922, tre år etter at Dal sogn overtok driften, ble det bestemt å benytte Rjukan off. bibliotek. I 1955 kom ønsket om å sløyfe off., og fra 1. januar 1956 har det offisielle navnet vært Rjukan bibliotek. På Rjukan bibliotek finnes en interessant samling med monografier, tidsskriftrekker, småskrifter, osv. som tar for seg ulike sider ved arbeiderbevegelsen. Det Røde Bibliotek inneholder ca 10 000 publikasjoner. Hoveddelen er fra mellomkrigstida med et stort innslag av tysk-, engelsk- og franskpråklig litteratur. Det mest verdifulle i samlinga er tidskriftrekka Sozialistische Auslandspolitik, som ble utgitt av tyskeren Rudolf Breitscheid fra 1915-1918.   Les mer …

Ungskogen hadde et svært moderne avishode. (Skannet av Gunnar E. Kristiansen

Avisa Ungskogen kom med et prøvenummer 6. desember 1913. Første ordinære nummer kom ut i Steinkjer i januar 1914, og fram til 27. april 1916 kom det med et nummer hver 14. dag, altså med to nummer i måneden.Odin Leopold Elnan, som var født 23. desember 1887 på Elnan Midtre; Gnr. 118, bnr 1 i Beitstad,skrev seg helst O. L. Elnan.

Etter «ungdomsskole» gikk han Levanger offentlige lærerskole og siden tok han befalsskolen på Trandum før han viet seg til læreryrket i henholdsvis på Frøya, i Ogndal og Oppdal, før han kom tilbake til Beitstad - ved Moen skole, hvor han var da han startet opp som redaktør og eneste medarbeider i den nynorsk-orienterte og ungdomslagsdominerte Ungskogen. Han holdt liv i bladet i to år - til han kjøpte seg en ny arbeidsplass. Det ble avisa Indhereds-Posten hvor også Ungskogen ble trykt på våren i 1916.   Les mer …

17. maisteinen ved Ranem kirke er en omtrent tre meter høy bauta.
Foto: Trygve Sagmo

17. maisteinen ved Ranem kirke er ett av to 17. maiminnesmerker i Overhalla kommune. Den omkring tre meter høye bautaen står plassert rett ved Ranem kirke, mens det andre minnesmerket står ved Trekvisla.

17. mai 1914 skulle 100-årsdagen for Grunnloven feires i by og bygd over hele landet. Ved Ranem kirke ble det avduka en ca. tre meter høy bauta med følgende inskripsjon: «Reist 17de Mai 1914 til Minne um dei Overhaldingar som kring 1814 stridde for vor Fridom og Sjølvstende».

På sokkelen under sjølve bautaen står det: «Kosta av Overhalds Sparebank». Av bankregnskapene går det fram at banken i 1914 utgiftførte kr 400,- til bautaen. Dette ble tydeligvis ikke nok, for i regnskapet for 1915 er det ført opp ytterligere kr 195,- til minnesmerket. Det er en tradisjon at det legges ned krans ved bautaen på 17. mai.   Les mer …

Butikken til Dølaringen i Kirkegata 51, Lillehammer. Boklaget flytta inn der i 2010, men er nedlagd frå og med 31. januar 2013. 1972-2010 hadde Dølaringen lokale i Chr. Bruuns veg i same by.
Foto: H.P. Hosar (2010)
Dølaringen er ein samskipnad som arbeider for å fremje interessa for kultur, historie, nynorsk og dialektbruk i Gudbrandsdalen. Samskipnaden vart grunnlagt i 1914. Både enkeltpersonar og lag kan vere medlemmer. Ei hovudoppgåve for Dølaringen frå og med 1930 har vore å gje ut Årbok for Gudbrandsdalen, frå 1933 i samarbeid med Gudbrandsdal Historielag. Saman med historielaget eig og driv Dølaringen eit forlag med namnet Dølaringen boklagLillehammer. Frå fyrst av var Dølaringen eit samlag for dei lokale mållaga i Gudbrandsdalen. Dølaringen var i sin tur tilslutta Austmannalaget. Frå 1933 vart føremålet utvida noko ut over målsaka. Dølaringen skulle «verne om dølakulturen i mål og minne, i sed og skikk, i arbeid og kunst» (lover vedtekne på årsmøtet på Otta 16. juli 1933). Laget skulle også ha for auga å hjelpe til med opplæring av ungdomen «på heimleg grunn».   Les mer …

Norsk Maritimt Museum sett fra Akershus festning.
Foto: Chris Nyborg (2013)
Norsk Maritimt Museum, tidligere (1914–2009) Norsk Sjøfartsmuseum, er et landsdekkende museum for sjøfart og andre historiske og nåtidige aktiviteter tilknyttet saltvann og ferskvann i Norge. Adressen er Bygdøynesveien 37, Oslo. I tillegg er museet involvert i marinarkeologisk virksomhet og har forvaltningsansvar for undersjøiske kulturminner i alle fylkene på Østlandet og Sørlandet. Norsk Sjøfartsmuseum ble stiftet i 1914 og overtok mange av gjenstandene fra Norges Jubileumsutstilling 1914, som ble holdt i Frognerparken fra 15. mai til 11. oktober det året. Statens representant i styret ved etableringen var skipsreder Anton Fredrik Klaveness (1874–1958), som også hadde vært leder for skipsfartsavdelingen under jubileumsutstillingen. Den første tiden ble gjenstandene lagret, men fra 1929 til 1960 fikk museet disponere lokaler ved Norsk FolkemuseumBygdøy i Oslo. De nåværende lokalene rett sør for Frammuseet (1936) og Kon-Tiki Museet (1950) på Bygdøynes ble påbegynt etter andre verdenskrig og tatt i bruk i 1960. Siste byggefase var ferdig i 1974.   Les mer …

Inderøy Samvirkelags første utsalg ble åpnet 1. juli 1914 i tidligere handelsmann Kr. Wang Karlsens gård på Straumen. Denne butikken ble driftet helt fram til 1940.

Inderøy Samvirkelag ble stiftet «utpå våren 1914». Midt på 1920-tallet råkte krisa også dette laget, men ikke verre enn at de fikk godtatt akkordforslaget. Medlemmene ønsket seg avdelinger i bygdene, og det klarte man å få til både på Utøy og i Vuddu.

Blant de mange som har tjent laget som styremedlem er det vel Aa. O. Verdal som rager høyest, i form av å være kjent for sine mange ytringer i lokale media; om småbrukersaken, om avholdssaken og ikke minst målsaken.

Samvirketanken står sterkt i Inderøy. Da samvirket med Verdal Samvirkelag ikke lot seg gjennomføre i 1962, lot man tiden gå, og lagets butikk i Straumen ble til Coop Prix, Straumen – underlagt Verdal Samvirkelag fra 2007.   Les mer …

Riksarkivbygningen der Statsarkivet er lokalisert.
Foto: Hans-Petter Fjeld (2006)
Statsarkivet i Oslo (SAO) er en regional institusjon innen Arkivverket med et ansvarsområde som omfatter Oslo, Akershus og Østfold. Det ble opprettet i 1914 under navnet Stiftsarkivet i Kristiania, men endret navn i 1919, da stiftsarkivene fikk den nye betegnelsen statsarkiv. SAO er samlokalisert med RiksarkivetKringsjå.   Les mer …

  1. Bruland 2017: 387.
  2. Bruland 2017: 387.