Dette er en oversikt over aviser utgitt i Harstad fra 1887. Mer informasjon finnes i artikkelen om den enkelte avis.
- Tromsø Amtstidende kom ut i tiden 1888-1900 som radikal venstreavis med eget trykkeri og var etterfølgeren til Senjens Tidende.
- Harstad Tidende var etterfølgeren av Tromsø Amtstidende og hadde eget trykkeri. Høyreavis, senere uavhengig, men med et konservativt grunnsyn. Fikk navnet Harstad Tidende 9. august 1900. Feiret 125 års jubileum 2. april 2012. Les mer …
Nord-Norges Brenselråd ble opprettet 26. juni 1940 av Administrasjonsrådet og var nært knyttet til det statlig eide forretningsforetaket Norsk Brenselimport A/S (NBI), som var stiftet 27. mai 1940. Formålet med Brenselrådet var å koordinere fordeling av kull og koks i Nord-Norge i de vanskelige okkupasjonsårene. Kull og koks var av vital betydning til oppvarming for husholdningene og bedrifter og som energikilde til industrien og dampskipsflåten, som ennå var stor. Under 1. verdenskrig var det gjort tilsvarende tiltak for å sikre forsyningen av brensel. Les mer …
 Povel Juel på skafottet i 1723, der han fikk flere av sin lemmer hugget av. Bildet var illustrasjon til en smedevise om Juel. (født ca. 1673 i Trondheim, død på skafottet 8. mars 1723 i København) var gårdsbestyrer og prokurator i Harstad, byfogd i Bergen, amtmann i Lister og Mandals amt, prosjektmaker og forfatter. Juel vokste opp i Trondheim, der faren var handelsmann. Han begynte som forpakter av farens gård Nedre Harstad ( Seljestad). Mannen er herostratisk berømt i nordisk historie, men hans tilknytning til Harstad er ikke så kjent fordi man den gangen han levde bare benevnte stedet med det upresise betegnelsen Nordland. Les mer …
 Skolebygningen slik den opprinnelig så ut med tilbygget fra 1937-1938.  Rektor Johan Hveding var den fremste pådriveren for å få en folkehøgskole til Troms fylke og den første rektoren på Trondarnes Folkehøgskole.  Under kongebesøket i Harstad en vakker sommerdag 1950 ønsket hele kongefamilien å besøke skolen. Som takk for besøket kvitterte de med sine signaturer - en gest som skolen har tatt vare på. ble etablert av Troms Høgskolelag, som ble konstituert 12. juli 1916 og bygde sin karakteristiske skolebygning på Trondenes. Byggeperioden strakte seg fra 1916 til 1919. Laget hadde et styre på fem personer, og arkitekt Claus Hjelte fikk oppdraget med å tegne bygningen. Det første kurset ble holdt 27. oktober 1919. Skolens første rektor var Johan Hveding, født 1879 i Korsnes i Tysfjord. I 1921 overtok Hans Eidnes, som var lærer ved skolen. Han hadde stillingen til 1959, da sønnen Asbjørn Eidnes ble rektor. Les mer …
 Bergsbrua (også kalt Bergsengbrua) er bygd i steinhvelv-konstruksjon - en romersk brukonstruksjon. Brua ble påbegynt i 1926 og ble ferdig 1931. Byggeleder var Ole Thoresen, Harstad. Foto: Gunnar Reppen 2007.  Bergsbrua under bygging i 1930. Bergsbrua (Berg bru) i Harstad kommune ble bygd i forbindelse med ny veitrasé mot Kvæfjord (Riksvei 83), og ble offisielt åpnet i 1931. Det opprinnelige navnet på brua var Berg Bru eller Bergsbrua. Navnet var naturlig da brua gikk fra Samamoa til Berg. I etterkrigstida ble det stor bebyggelse på Berg-sida av elva og denne bebyggelsen fikk navnet Bergseng. Dermed har brua på folkemunne fått benevnelsen Bergsengbrua.
Konstruksjonen er en såkalt steinhvelvbru – hugget i granitt – en romersk byggekunst hvor den øverste steinen låste de andre fast. Slike bruer bygges ikke i dag, og Bergsbrua er derfor et kulturminne som bør verdsettes. I 1965 ble brua utvidet og fikk nytt toppdekke i armert betong, og i 1982 ble det I tillegg bygd et gang- og sykkelfelt. Brua er 36 meter lang og brufundamentet er ni meter høyt. På det bredeste er brufundamentet 10 meter.
Høsten 2009 ble det anlagt rundkjøring på Sama-sida av brua.
Alllerede i 1805 hadde gårdbruker Søren Normann (1753-1828), Røkenes og distrikskirurg Andreas Stoltenberg (1751-1814), Årnes latt oppføre en bru over Bergselva. Med utgangspunkt i Vegloven av 1824 ble deretter veg fra prestegården på Rå, Borkenes til Trondenes kirke – som en av fem vegstrekninger i Finnmarkens Amt - vedtatt bygd som offentlig veg. Arbeidet ble igangsatt som ubetalt pliktarbeid av distriktets gårdbrukere og omfattet også ny bru over Bergselva. Det var Trondenesprosten Simon Kildal d. y. (1796-1837) som av amtsmannen var oppnevnt til veiinspektør i Kvæfjord og Trondenes under byggingen. Arbeidet ble utført som ubetalt pliktarbeid av gårdbrukere i distriktet. Dette var ikke populært, spesielt føltes det urettferdig at folk fra Grytlandet skulle bygge veier så langt fra egne bygdebehov, og de foreslo at Kvæfjordveien ble fratatt statusen som offentlig vei. Om det var dette som gjorde at det kun ble bygd vei fra Sama til Trondenes kirke, og svært lite med Kvæfjordveien, vites ikke.
Men i 1920-åra var trafikksituasjonen i sterk endring og det var blitt behov for en ny bru ca. 100 meter nedenfor den gamle.
Kilde
- Lysaker, Trygve: Trondenes Bygdebok - Trondenes sogns historie. Harstad 1958.
- Reiersen, Olve: Vegadministrasjonens historie i Troms 1824-1960. Utgitt på eget forlag i Hamar juni 2000. Les mer …
| 
