 Slik så hotellet ut ca. 1920. Det var nå kommet et tilbygg i mur i Håkons gate. i Harstad ble etablert 1896 da Andreas Leonhard Larsen (født i Dyrøy 25. mars 1847, død 11. juni 1923) kjøpte distriktslege Ole Benjamin Schøyens hus i Strandgata 9 og startet hotelldrift der. Andreas Larsen var gift med Martha (f. Nibe) Larsen ( 1852- 1938). På folkemunne gikk han under navnet «Larsen-Grand». Han utvidet stadig hotellet slik at det en tid var blant de største i Nord-Norge. Han bygde også bolig og to uthus i Havnegata 25 (ved Gammelbrygga). Les mer …
 Jac. Norman som elev på 6. Divisjons skole i 1919. (født 30. mars 1897 på Vebostad i Kvæfjord, død på Harstad sykehus 20. januar 1983) var lærer, skoleinspektør, offiser og ordfører i tre kommuner. Han må også kunne betegnes som en betydelig kulturpersonlighet med allsidige samfunnsinteresser. Selv forkortet han ofte navnet sitt til Jac. Norman, som også ble alminnelig for andre å omtale ham. Hele sitt voksne liv var han Arbeiderparti-politiker. Sitt ideologiske ståsted kan man tenke seg han fikk skjerpet da han ble engasjert i Mot Dag da han tok videreutdanning i Oslo i 1924/25. Hans politiske virksomhet resulterte i at han fikk verv som ordfører både i Bjarkøy, Sandtorg og Kvæfjord. Avholdssaken og det norske språket lå også hans hjerte nært, og han skrev for det meste på nynorsk. Innen Det Norske Totalavholdsselskap var han en ledende person. Les mer …
 Krusifiksgruppen slik de «troner» over hovedalterskapet i Trondenes kirke. i Harstad er verdens nordligste steinkirke fra middelalderen. Den ligger på Trondenes, ca. 3 km nord for Harstad sentrum. Trondenes er i dag en bydel i Harstad. Området Trondeneshalvøya har spor tilbake til vikingtiden. Årstallet for oppstart av byggeprosessen på kirken har lenge vært usikkert. Flere har villet ha det til at den må være fra 1400-tallet. Andre har ment at den kan dateres til 1200-tallet. Den nåværende kirken er bygd på en gårdshaug der det tidligere har stått en eller to trekirker som må ha vært fra 1100-tallet. Det antas at den første kirka var relativt liten og bygd i tre i utkanten av det som var tunet på høvdinggården.
I en doktoravhandling fra 2012 om alterskapene i Trondenes kirke og det andre middelalderinventaret der sier kunstviter Rognald Bergersen: «Slik kyrkja står i dag er ho i alle fall den mellomalderkyrkja i Norden med det mest rikhaldige inventaret».Trondenes prestegjeld var det mest inntektsbringende kannikgjeldet innenfor Nidaros erkestift i seinmiddelalderen. I tillegg hadde kirken åpenbart en mer samfunnsmessig funksjon der det var viktig å markere seg både mot den ortodokse kirke i øst og samene som ble definert som reelle trusler mot den bestående orden – i Nidaros, så vel som i Roma. Satt inn i den sammenheng det var å bygge den statlige makten videre ut mot nord, forstår man også kirkens mer samfunnsmessige funksjon. Les mer …
 Arnljot Norwich, ordfører og stortingsrepresentant. Foto: Utlånt fra Sør-Troms museum.  Prøvenemnda (sittende) for elektromontører med utdeling av fagbrev 1957: Bakre rekke: Hans Knudsen, Steinar Pedersen, Johannes Simonsen, Karl W. Nilsen, Marstein Pettersen, Anton Gabrielsen, Terje Rydningen, Evald Jensen, Kjell Olsen, Harald Berg, Arvid Aronsen. Sittende fra venstre: Nils Sogge, Arnljot Norwich, Kaare Føring, Arthur Carlsen, Arne H. JohansenFoto: Harstad tidende. (født 29. desember 1922 i Harstad, død 28. desember 1994) var elektroingeniør, forretningsmann, ordfører og stortingsrepresentant (H). Norwich var ordfører i Harstad fra 1970 til og med 1977, etter å ha vært varaordfører i perioden 1967– 1969. I perioden 1973-1977 var Arnljot Norwich vararepresentant til Stortinget og representant i tre perioder fra 1977 til 1989. Fra 9. oktober 1985 til 30. september 1989 var han Stortingets første varapresident. Les mer …
 Arne Thorbergsen – en av Harstads første idrettstjerner. Foto: Harstad Idrettslags arkiv. (født 24. februar 1904, døde 22. mars 1988) var en allsidig idrettsutøver, idrettsleder, lokalpolitiker og Milorg-medlem. De fleste vil forbinde Arne Thorbergsen med fotball og Harstad Idrettslag (HIL). Allerede som 14-åring ble han tatt ut på HILs førstelag og forsvarte plassen i over 20 år – for det meste som lagets kaptein. I 1931, 1933 og 1934 ble han uttatt til det nordnorske landsdelslaget, som den gangen hadde årlige kamper mot et nordsvensk landsdelslag. Han har også utmerket seg i friidrett, hopp, langrenn og var dessuten aktiv skytter og. på 1920-tallet var han sammen med brødrene Haakon og Sverre Dahl blant Harstad Turnforenings fremste konkurranseturnere. Han var medlem av kommunens idrettsutvalg fra 1938 til 1965, herav 15 år som formann. I fire perioder var han formann i HIL, inkludert perioden før og rett etter okkupasjonstiden, da laget ble reorganisert etter «idrettsstreiken» i tiden 1942- 1945. Les mer … | 
