Forside:Kristendom

Om Kristendom Stiklestad kirke. Foto: Dag Bertelsen Kristendommen er en monoteistisk religion basert på troen på Jesus Kristus som Guds sønn og menneskenes frelser. Kristendommen er en abrahamittisk religion, som har sitt hovedopphav i jødedommen. Bibelen, i form av Det gamle testamente (som deles med jødedommen) og Det nye testamente (som er unikt for kristendommen), er kristendommens hellige skrift. Kristendommen spredte seg fra den tids Judea/Palestina til Europa i løpet av de første århundrer i vår tidsregning, og på 300-tallet ble den akseptert som statsreligion i Romerriket. Til Norge kom den langt senere. Den første kristne konge i landet var Håkon Adalsteinsfostre (regjerte 935–961), men han gjorde lite for å utbre religionen. Olav Tryggvason (regjerte 995–1000) skal ha vært den første som bygde en kirke i Norge, Moster kirke. Hans virke for kristendommen ble fulgt opp av Olav den hellige, som ble helligkåret etter sin død i 1030. Kristningen av Norge er en av faktorene som definerer overgangen fra vikingtiden til tidlig middelalder. Da Norge ble kristnet var det bare en kirke, men i løpet 1000-tallet ble den vestlige og den østlige kirke splittet. Norge lå innenfor Den katolske kirkes virkeområde. Gjennom middelalderen ble det kirkelige hierarkiet, med sokn og bispedømmer, bygget opp. Kirken ble en viktig jordeier, og også en viktig politisk maktfaktor.   Les mer ...   Smakebiter Steigen prestegård sett fra sjøsiden. Fra slutten av 1800-tallet. Hagen sees til venstre foran hovedbygningen fra 1884. Bygningen i midten er almueskolen hvor bla. konfirmantene bodde under konfirmantundervisningen. Til høyre sees den første store driftsbygningen fra 1869 med de karakteristiske fløyene. Foto: fra Frederik Christian Schübeler: Viridarium Norvegicum. Steigen prestegård (egentlig Laskestad) er en gammel prestegård i nåværende Steigen kommune i Nordland. Gården ligger på sørsida av Engeløya i et område med forholdsvis gunstige klimatiske forhold med en bratt fjellvegg mot nord og åpent lende mot sjøen i sør. Like ovenfor gården ligger de karakteristiske fjellene Hankammen (Hanekamtinden) og Prestkona (Prestkonetinden). I lia ovenfor prestegården ligger verdens nordligste hasselskog, og denne er fredet som naturreservat. Prestegården var fra gammel tid en av de største gårdene i distriktet og utgjorde et areal på nærmere 7 kvadratkilometer, men er siden redusert ved fradeling av husmannsplassene, en rekke tomter og parseller til tilleggsjord. Selve innmarka og fjellviddene, samt bygningene er imidlertid beholdt og eies i dag av Opplysningsvesenets fond. Gårdsdriften er i dag nedlagt, men jordveien leies bort til gårdsbruk i området.   Les mer … Diakonisse Louise Norberg. Fra Diakonissehuset nr. 10 desember 1932. Johanne Louise Norberg (født 26. januar 1867 på Fødselsstiftelsen i Kristiania, død 26. november 1932 i Kristiania), senere kjent som Louise Norberg, utdannet seg til diakonisse ved Lovisenberg sykehus, og arbeidet blant annet som menighetssøster i Sagene menighet. Louise ble tidlig satt bort til en familie på Gjøvik, og i folketellingen 1870 er hun pleiebarn hos Netta Norberg (f 1829 i G[a]usdal). Her kalles hun «Lovise Olsen», i motsetning til etternavnet pleiemoren og to av de fire andre barna bærer. Forklaringen er trolig at folketelleren ga henne patronymet til Nettas forsvunne mann, Ole Ellingsen Norberg, som bemerkningen i folketellingen 1865 viser: «(S/L: 68/1) Manden har vært fraværende i lang tid». Tellingen viser at det var trange kår hun kom til, Netta hadde fire egne barn og mottok fattigunderstøttelse. Neste gang Gjøviks befolkning igjen ble tellet, fem år senere, bor familien trolig fremdeles på samme sted, i gård nummer 1 i «Qvartal 112», «Ved Stranden». Denne gangen har Louises fornavn blitt byttet om, i tillegg til at hun igjen har fått patronymet Olsen. Denne gangen sies det som tidligere nevnt at faren er ukjent, men at han forsørger henne. Sett i lyset av innførselen i kirkeboken kan dette forstås som at hun forsørges av Giebelhausen.   Les mer … Tollef Olsen Aaraas (født 2. juli 1843 i Sauherad, død samme sted 24. februar 1924) var lærer og lekpredikant. Han var sønn av gårdbruker Ole Gundersen Aaraas og Ingeborg Halvorsdatter. Aaras virket som amtsskolelærer på seminaret i Solum 1861 —62; fra 1863 skolelærer i Nes, først i Øvre Stranden, fra 1868 i Ytre Stranden. Etter noen gjæringsår, under innflytelse av legpredikanten Elling Eielsen, opplevde han en omvendelse, som han selv daterte til 3. februar 1869. Aaraas tilhørte den gammelhaugianske retning. Som lærer kom han på grunn av sitt religiøse standpunkt flere ganger i strid med myndighetene. For eksempel med biskopen angående Jensens Læsebog som Aaraas ikke ville benytte. Da han til slutt også satt seg imot å ta Landstads salmebok i bruk i skolen, ble han avsatt i juli 1893.   Les mer … Hans Martin Anderssen Skøien (født 30. mai 1875 i Lunner, død mai 1960 i Jevnaker) var lærer på Hadeland og Toten. Han var også aktiv i indremisjons- og søndagsskolearbeid. Skøien vokste opp på gardsbruket Vestre Skøyen i Lunner kommune, som sønn av Anders Skøien og Randi f. Dæhlin. Han tok lærerskoleeksamen fra Hamar i 1898, etter at han hadde gått middelskolen på Hønefoss. Skøien ble gift med Jevnaker-jenta Kari Ruud (1880-1954), datter av Hans J. og Helene Nøkleby. Hans Martin og Kari Skøien fikk fire døtre og tre sønner, men to av sønnene døde tidlig. Den tredje sønnen, Håkon (1905-2011), ble lærer, og var Norges eldste mann da han døde.   Les mer … Hovedbygningen på Huseby gård, drengestua til venstre. Foto: Steinar Bunæs (2011) Skedsmo Bygdemuseum Huseby på Skedsmokorset i Lillestrøm kommune er en del av Akershusmuseet. Det ble etablert i 1937 etter forslag fra den framsynte ordføreren Jonathan Larsen. Bygdemuseet er bygget rundt den gamle gården Huseby, som var Skedsmos prestegård frem til 1883. Museet består av seks bygninger: hovedbygningen, stabburet, drengestua, og grisehuset, som er originale deler av gården. Smia og sagmesterboligen har blitt flyttet til museet. Ved arkeologiske regristreringer på gården i 2010 ble det funnet flere rester etter stolper til langhus. Ved radiologiske undersøkelser viste det seg at den eldste datering går tilbake til 150 år f.Kr. Det ble også registrert funn fra vikingtiden. Således kan man med rimelig sikkerhet fastslå at det har vært bosetninger på stedet i over 2000 år.   Les mer … Prestegården, Voldportgaten 69, ligger i Gamlebyen i Fredrikstad. Bygningen er oppført etter bybrannen i 1830, trolig for P.J. Kjerulf som eide gården fra 1835 til 1842. Kapteinvagtmester Jens Lemmich Dahl eide gården fra 1842 til 1855 da Fredrikstad by kjøpte den som ny bolig for sognepresten. Den erstattet Tamburgården i Færgeportgaten, som hadde tjent som byens sogneprestbolig fra den var oppført.   Les mer …		Se også Bibliografi:Kirkehistorie   Kategorier for Kristendom Kristendom Kristendom etter type Kirkelige avgifter Bedehus Bispegarder Blå Kors Diakonisser Geistlig forvaltning Geistlig inndeling Hamar bispedømme Kirkebåter Kirkekunst Kirkelig forvaltning Kirkelige embeter Kirkelige embets- og tjenestemenn Kirkelige handlinger Kirkemusikk Kirker Kirkerett Kirkeåret Klostervesen Kristen byggeskikk Lekpredikanter Liturgi Menighetshus Pilegrimsveger Predikanter Prestegarder Salmesang Kristne symbol Søndagsskole Valfartsteder   Andre artikler Hausland bedehus (Fjære) Klippen (Vestre Toten gnr. 60/22) Apostolisk vikariat Brumunddal/Veldre sokn Sør-Gudbrandsdal prosti Vang prestegjeld (Hedmark) Hamar domkirke Balke sokn Kannik Kardinal Ludvig Mathias Lindeman Pilegrimskirke Prior / priorinne Forstandere i Pinsemenigheten Betania (Larvik) Olav Momrak (1868–1944) Salmebokdebatt i Fjære og Grimstad De orientalske ortodokse kirker Edin Holme Navigatørene (kristen bevegelse) Credokirken JHS Karen Odland NEG 214 Ritualer i kirken Postveien til Dragsten Arne Imsen Jostedal prestegard Aure prestegard Skedsmo Bygdemuseum Huseby Fet prestegård Anders Aarsand