Forside:Sunnmøre: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
(Erstatter sida med «{{Distriktsmal |Flertall(er/ar) = ar }}»)
 
(5 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<!-- Høyre kolonne -->
{{Distriktsmal
<div style="width: 34%; float: right; font-size: 93%; color: #222222;">
|Flertall(er/ar)       = ar
<!-- Velkommen -->
}}
<div style="margin:0 0 0 0; border:1px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#f8f8f8; ">
<!-- Etterfølgende er formlik med tittel for å ranke bedre på søkemotorer-->
===Portal Sunnmøre===
{{:Sunnmøre}}<br style="clear:both"></div>
 
<!-- Direktelenker i høyrekolonnen -->
<div style="font-variant: small-caps; text-align: center; font-size:small; margin: 10px 10px 0 0; padding: 0 1em 0 1em;">{{Portal standardlenker|på|Sunnmøre}}</div>
 
<!-- Ticker --><!-- firstrevisionsince={{ #time: Y/m/d-H:i | -14 days }} (%REVISION%) -->
<div style="position: relative; margin:10px 0 10px 0;  border:1px solid #dfdfdf; padding: 1em; background-color:#f8f8f8; align:left;">
====Mest lest====
{{Portal ticker|count=40|{{Categorymatch for Sunnmøre}}}}
</div>
</div>
<!-- Venstre kolonne -->
<div style="width: 65%; float: left;">
<!-- Artikler med Q2 -->
<div style="position: relative; margin:0 10px 0 0;  border: 1px solid #dfdfdf; padding: 0; background-color:#f8f8ff; ">
{{Portal randomteaser|count=1|Q2|{{Categorymatch for Sunnmøre}}}}
</div>
 
<!-- Direktelenker i venstrekolonnen -->
<div style="font-variant: small-caps; text-align: center; margin: 10px 10px 10px 0; padding: 0 1em 0 1em; ">[[Giske]]&nbsp;&middot; [[Haram]]&nbsp;&middot; [[Hareid]]&nbsp;&middot; [[Herøy]]&nbsp;&middot; [[Norddal]]&nbsp;&middot; [[Sande]]&nbsp;&middot; [[Skodje]]&nbsp;&middot; [[Stordal]]&nbsp;&middot; [[Stranda]]&nbsp;&middot; [[Sula]]&nbsp;&middot; [[Sykkylven]]&nbsp;&middot; [[Ulstein]]&nbsp;&middot; [[Vanylven]]&nbsp;&middot; [[Volda]]&nbsp;&middot; [[Ørskog]]&nbsp;&middot; [[Ørsta]]&nbsp;&middot; [[Ålesund]]</div>
 
<!-- Artikler med Q1 -->
<div style="position: relative; margin: 10px 10px 10px 0;  border: 1px solid #dfdfdf; padding: 0; background-color:#f8f8ff; ">
{{Portal sisteteaser|count=10|Q1|{{Categorymatch for Sunnmøre}}}}
</div>
</div>
 
__NOTOC__
__NOEDITSECTION__
 
[[Kategori:Regionportaler|Sunnmøre]]
[[Kategori:Sunnmøre| Portal]]

Nåværende revisjon fra 17. mai 2010 kl. 00:00

LANDSDEL: Østlandet • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Rogaland • Vestland • Møre og Romsdal • Trøndelag
DISTRIKT: Sunnmøre • Romsdal • Nordmøre
KOMMUNE: VanylvenSandeHerøyUlsteinHareidVoldaØrstaStrandaFjordSykkylvenSulaGiskeÅlesund
TIDLIGERE KOMMUNE: Haram • Norddal • Skodje • Sandøy • Stordal • Ørskog

Om Sunnmøre
Kart over Sunnmøre, med Nordre og Søre Sunnmøre markert.

Sunnmøre er den delen av Møre og Romsdal fylke som ligger lengst sørvest. Tidligere var dette Søndmørs fogderi. Sammen med de to landskapene og tidligere fogderiene Romsdal og Nordmøre danner Sunnmøre fylket Møre og Romsdal. Landskapets natur domineres av mange øyer, Sunnmørsalpane og lange og trange fjorder (blant annet Geirangerfjorden som befinner seg på UNESCOs verdensarvliste).   Les mer ...

 
Smakebitar fra artiklar
Elias og Sigrid Hoel.
Elias Thoresen Hoel (født 15. januar 1859 i Valldal, Norddalen prestegjeld på Sunnmøre, død i Harstad 26. april 1921) var handelsmann i Harstad. Elias var sønn av Thore Thoresen Hoel og Margrethe Ingebrigtsdatter Alstadsæter fra gården Hol (Hoels-Bakken) i Valldal på Sunnmøre. I en meget tidlig alder, 17-18 år, bega Elias Hoel seg i vei nordover, lokket av de rike sildefiskeriene der. I 1877 befant han seg i Hammerfest med varelageret og butikken på ryggen. Under sitt noe slitsomme omstreiferliv var Elias Hoel stadig på utkikk etter et høvelig sted for fast handelsvirksomhet, og i Harstad øynet han muligheten.   Les mer …

«Øyrebåten» tek fast på babord side av MB «Rolf» etter set
«Holsvik-øyrebåten» eller «Øyrebåten/Spelbåten», brukt i Holsvik notlag saman med «Storenota» (landnot), truleg frå 1951 som øyrebåt på snurpenota. Hang ved bruk i enden på snurpenota, rigga slik at den la seg på tvert og bremsa så ein fekk laus notenden og fekk nota til "å gå". Vanlegvis var der ein mann om bord i øyrebåten når nota skulle setjast.

Truleg er den byggd då notlaget gjekk til innkjøp av MB «Timann» M 46 VA i 1946. Notlaget har og truleg fått den fram på dugnad då der var to båtbyggjarar i notlaget, Rasmus Løfoll (1887 - 1979) og Einar Høydalsvik (1920 - 1997). På Løfolla er der høveleg skog, så notlaget trengde eigentleg berre å kjøpe to pakkar båtesaum og tre meter tau til belag og hamleband. Dette var rett etter 2. verdskrig og det meste var mangelvare. Der var og to røynde anleggssmedar i notlaget, Laurits Djuvik (1894 - 1984) og Harald Botn (1908 - 1976), så det var ikkje så lenge gjort å smi noko saum heller om naudsynt. Denne spelbåten var ein sterkbygd gavlbåt med rull i dokker bak og hengsla spel på tofta bak rotofta (noko liknande som ein ser på Lissjenotabåten (sjå under Holsvik motlag). Då tofter og tverrband vart demonterte ved innsetjing av motor vart den for veik i skroget og den fekk etter kvart lagt i meir innved i form av lekter på bordinga, og forsterka rekke.

  Les mer …

Arnold Weiberg-Aurdal, kalt Alla på folkemunne i Sykkylven.
Foto: Sykkylven Rotaryforening
Arnold Weiberg-Aurdal (fødd 18. juni 1925 i Ålesund, død 3. februar 2016 i Sykkylven) var Sp-politikar. Weiberg-Aurdal, som var utdanna agronom, var ordførar i sunnmørsbygda Sykkylven i to periodar (1963-69 og 1990-91). Mellom desse to bolkane i lokalpolitikken sat han 16 år på Stortinget for Møre og Romsdal (1969-85), og markerte seg særleg som samferdslepolitikar. Weiberg-Aurdal var også aktiv som skribent og gav ut bøker om Tysklandsbrigaden, om Stranda og Sykkylven Billag og om si eiga slekt. I 2003 mottok han Kongens fortenestemedalje i gull.   Les mer …

Carl Eliassen Tandstad (fødd 3. februar 1875 i Sykkylven, død 1938) var lærar, musikar og komponist frå Sykkylven. Han vart fødd i Johannesgarden på Tandstad, som son av Elias og Guri Tandstad. Carl E. Tandstad ville nytte dei rike evnene sine, og som ung reiste han til Volda der han gjennomførte mellomskulen. Volda-tida vart ei rik tid for han. Der fann han også kona si, Ida. Etter som åra gjekk, fekk dei ein stor barneflokk. I Volda kom han i lag med den vidgjetne spelemannen og komponisten Per Bolstad. Begge var, trass i unge år, framifrå felespelarar. Dei inspirerte kvarandre som musikarar og utvikla ein varm, livslang venskap.   Les mer …

Jostein Nerbøvik 2001
Foto: Ragnar H. Albertsen
Jostein Nerbøvik (fødd 10. juli 1938 i Volda, død 18. mars 2004 i Oslo) var ein framståande historikar med omfattande lokal- og annan faghistorisk produksjon. Etter oppveksten i Volda studerte han historie hovudfag i Oslo og avla eksamen i 1967 med oppgåva Antiparlamentariske straumdrag i Noreg 1905-1914. Oppgåva kom ut i bokform kort tid etter. Nerbøvik var ein av pionerane i oppbygginga av distriktshøgskulesystemet i Noreg, med tilsetting ved Telemark distriktshøgskule i Bø i Telemark i 1971. Der skreiv han òg første versjon av den læreboka som fram til 2012 var i bruk på dei fleste årsstudium (grunnfag) i historie ved norske høgskular og universitet: Norsk historie 1870-1905 (1973). Siste utgåva av denne boka kom i 1999. Medan han var i Bø engasjerte han seg i forsking og formidling av lokal- og regional historie for Telemark, m.a. gjennom boka Bønder i kamp. Bygdefolkets krisehjelp 1925-1935 (1991), som han i 1993 disputerte for graden dr.philos. med ved Universitetet i Trondheim.   Les mer …

Draging av båt med Storebåtsvogna. Båten er ein 40 fots dekksbåt som seinare fekk ein liten motor og gjekk i fart på Austefjorden. Pga. liten fart fekk båten tilnamnet «Bondepinå».

Storebåtsvogna i Bjørkedalen i Volda er kanskje Noregs einaste hestetrekte båtvogn bygd med statstilskot. Bakgrunnen for tiltaket var utviklinga i fiskerinæringa på kysten sist på 1800-talet, særleg overgangen til større båtar og dei problema båtbyggjarane i Bjørkedalen hadde med transportvegen ned til Kilsfjorden og sjøen.

Bjørkedalingane kunne sjølvsagt bygge større båtar, men det å frakte dei på den gamle vegen vart vanskelegare og vanskelegare. Dette behovet var medverkande til at det vart bygd ny, telefri veg ned til Kile sist i 1870-åra.   Les mer …
 


 
Kategoriar for Sunnmøre
 
Andre artiklar