Forside:Valdres: Forskjell mellom sideversjoner

Ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
 
(17 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<!-- Høyre kolonne -->
{{Distriktsmal
<div style="width: 34%; float: right;">
|Flertall(er/ar)      = ar
{{Portal fokus|Valdres|bilde=Nordre Øyhus.jpg}}
}}
{{Portal underside|Eksterne portaler}}
{{Portal randomquiz|%Valdres%}}
{{Portal tickerboks|{{Categorymatch for Valdres}}}}
</div>
 
<!-- Venstre kolonne -->
<div style="width: 65%; float: left;">
{{Portal randomteaser|valign=top|count=1|Q2|{{Categorymatch for Valdres}}}}
{{Portal underportaler|Sør-Aurdal|Nord-Aurdal|Etnedal|Vestre Slidre|Østre Slidre|Vang i Valdres}}
{{Portal oversikter|}}
{{Portal sisteteaser|count=6|Q1|{{Categorymatch for Valdres}}}}
</div>
 
__NOTOC__
__NOEDITSECTION__
 
[[Kategori:Regionportaler|Valdres]]

Nåværende revisjon fra 29. apr. 2010 kl. 22:58

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Østfold • Akershus • Oslo • Hedmark • Oppland • Buskerud • Vestfold • Telemark
Hadeland • Land • Gjøvik og Toten • Gudbrandsdalen • Valdres
Etnedal • Sør-Aurdal • Nord-Aurdal • Øystre Slidre • Vestre Slidre • Vang

Om Valdres
Kart over Valdres, med den historiske vandreruta Stølsrute teikna inn.

Valdres er eit landskap i Oppland, med kommunane Nord-Aurdal, Sør-Aurdal, Øystre Slidre, Vestre Slidre, Vang og Etnedal.Dalføret femner størstedelen av nedbørsområdet for Begnavassdraget nord for Sperillen og den øvre delen av Etnedal landskapsområde med kringliggande fjellstrok. I sør finn ein Begnadalen og Hedalen. I nord er Valdresflye ein del av Jotunheimen. Valdres reknast med til Austlandet, men er òg eit grenseområde til Vestlandet. Den eldste busetninga i dalen kom vestfrå, og Valdres var lenge under Gulatingslagen. I 1153 vart dalen ein del av Stavanger bispedøme.

Den største tettstaden, og den einaste mer over 1000 innbyggjarar er Fagernes i Nord-Aurdal. Fagernes som fekk bystatus i 2007 og har drygt 1900 innbyggjarar (2018). Andre tettstader, med folketal per 2018 i parentes, er: Leira i Nord-Aurdal (873), Bagn i Sør-Aurdal (668), Aurdal i Nord-Aurdal (681), Beitostølen i Øystre Slidre (349), Slidre i Vestre Slidre (346), Røn i Vestre Slidre (283), Heggenes i Øystre Slidre (283), Moane i Øystre Slidre (230) og Bruflat i Etnedal (248).

E16 og fylkesveg 51 går gjennom Valdres. Det er bussamband frå fleire stader i dalen til Oslo, Bergen, Gjøvik og Gol. Valdresbanen gjekk til Fagernes, og vart nedlagd i 1989. Fagernes lufthamn, Leirin var den høgast liggande flyplassen i Nord-Europa, på 822 moh. Den hadde daglege avgonger til Oslo lufthavn, Gardermoen. Lufthamna vart opna i 1987, og nedlagd i 2018.   Les mer ...

 
Smakebitar fra artiklar
Sakarias Olsen (født 1863, død 26. februar 1954 i Nord-Aurdal) var en landkremer (skreppekremer) som blant annet vandret rundt i bygdene i Valdres på første halvdel av 1900-tallet. Det er aldri blitt fullt ut klarlagt hvor han kom fra, men det er hevdet at han var av slekten Wedel Jarlsberg. Han er også omtalt som en bygdeoriginal. På vintrene og i helger og høytider bodde han på gården Klosbøle på grensa mellom Nord- og Sør-Aurdal.   Les mer …

Johanne Kolstad Åstad
Foto: Ranheim: Norske skiløpere : Østlandet nord, 1955
Johanne Kolstad Åstad f. Kolstad (født 25. februar 1913 i Nordre Land, død 5. september 1997 i Vang i Valdres) var en av de første kvinnelige skihopperne, og satte i løpet av sin karriere fire verdensrekorder.   Les mer …

Skeies gravstein på kirkegarden i Totenvika. I riksmålsbygda Østre Toten var Skeie «lærar og klokkar».
Foto: Inger Lise Willerud (2007)
Helge Skeie (født 17. februar 1886 i Vang i Valdres, død 13. januar 1968 i Østre Toten) var lærer. Han tok eksamen ved Elverum lærerskole i 1911, etter først å ha gått jordbruksskole. Skeies første lærerjobb var i hjembygda Vang (1911-13) og var deretter ved Østsiden skole i Hof i Solør (1913-19). Skeie ble ansatt som førstelærer ved Fagernes skole i Østre Toten i 1919, da Elisæus Petersen gikk av med pensjon. Skeie var engasjert i ungdomslagsarbeid og virka fra 1920 til 1948 også som klokker ved Totenvika kirke. Som pensjonist engasjerte Skeie seg i lokalhistorien i Totenvika, blant annet gjennom å skrive ned livsminnene til Julie Sandbakken (1863-1961).   Les mer …

Bagn Bygdesamling er et friluftsmuseum i Sør-Aurdal. Det ligger i Dølven, omkring åtte km sør for Bagn, og er en del av Valdres Folkemuseum. Samlingen ble opprettet på initiativ fra Olaus Islandsmoen, og ligger rett nedenfor gårdstunet på Islandsmoen. Museet har tolv tømmerbygninger fra området og et lokale for en permanent utstilling. I tillegg kommer utstillingsområder på Sandviken og gården Bagnsbergatn som er et fredet krigsminne. Den permanente utstillingen tar blant annet for seg to av kommunens store sønner, Sigurd Islandsmoen og Mikkjel Fønhus. Det er også arkeologiske funn fra steinalderen og jernalderen, tekstiler, klær, møbler og husgreåd fra senere tider, gjenstander knyttet til håndverk, jakt, fiske og gårdsdrift og en utstilling som tar for seg andre verdenskrig.   Les mer …

Tre generasjoner Lundstein, alle med lærerutdanning. Fra venstre Håkon, Morten og Martin Lundstein.
Foto: Ukjent (ca. 1950)

Martin Lundstein (født 24. februar 1872 i Etnedal, død 22. juni 1973 samme sted) var lærer i Etnedal i Valdres fra 1892 til 1937. Han hadde ei rekke tillitsverv og var blant annet bygdas ordfører 1926-28, innvalgt for Venstre. Lundstein var en flittig skribent, ikke minst som korrespondent for Decorah-Posten.

Han vokste opp i Etnedal, som sønn av skogsbestyrer Hans Lundstein. Martin Lundstein gikk amtsskolen i Valdres to vintre og tok deretter eksamen ved Asker seminar (1892). Lærerposten ved Lundstein skole, i hjemgrenda, var da ledig, og Lundstein reiste tilbake til Etnedal for å arbeide som lærer.

Lundstein ble en respektert mann i Etnedal, der han blant annet var overformynder, lagrettemann og skolestyreformann. Han satt i herredsstyret i periodene 1914-16, 1923-28, 1932-34 og 1938-40. I den siste perioden sin representerte han Bondepartiet. Også broren Johannes Lundstein var kommunepolitiker.   Les mer …

Relieffdetalj på statue på Kolbotn torg.
Foto: Eva Rogneflåten
(2020)
Hans Knutsen (født 1879, død 1958) var musiker, dirigent og speiderleder. Han kom fra Bagn i Valdres, men arbeidet i Telegrafverket i Oslo. Hans Knutsen var troppsleder i Kolbotn (speiderguttropp.) fra 1925, 45 år gammel og uten noe speidererfaring. I 1929 tok han initiativet til og ble leder for Follo Krets av NSF og var det til 1938. Kolbotn Guttemusikkorps: Stiftet av Knutsen i 1927 og dets dirigent i 27 år. Kolbotn Orkesterforening: Spilte basun og trompet. Formann i 1938. Kolbotn ungdomskorps: Stiftet av Knutsen i 1931 og dets dirigent i 17 år. Oppegård guttemusikk: Var med på stiftelsen og dets dirigent den første tiden. Ski Guttemusikkorps: Dirigent 1927-48.   Les mer …
 


 
Kategoriar for Valdres
 
Andre artiklar