 Faksimile fra Aftenposten 8. november 1938: utsnitt fra nekrolog over Fredrik Moltke Bugge. (født 18. januar 1865 i Haram, død 1938 i Oslo) var jurist og lokalpolitiker (H), født i Haram på Sunnmøre, som sønn av biskop Fredrik Wilhelm Klumpp og Edvardine Magdalene Margrethe Daae. I 1892 ble han gift med Kristine Elisabeth Heuch (1867-1957). Bugge var barnebarn av skolemannen Frederik Moltke Bugge (1806-1853).
Allerede senere i fødselsåret 1865 finner man Fredrik Bugge i Vestre Aker, som nå er en del av Oslo. Han bodde ved folketellinga 1865 sammen med foreldrene og broren Jens Daae Bugge på Hegdehaugen.
Bugge tok examen artium i 1882 og juridisk embetseksamen i 1889. I folketellinga 1885 finner vi ham som studiosus juris, bosatt i Daas gate 12. Der bodde også foreldrene og jusstudent Jens Daae Bugge. De to studentene var bortreist da tellinga ble foretatt, men det er ikke oppgitt noe antatt oppholdssted.
Etter å ha vært dommerfullmektig ved Fredrikstad byfogdembete og fullmektig hos advokat Jacob Holm, etablerte han seg med eget advokatkontor i Kristiania fra 1895. I 1930 gikk han i kompaniskap med sønnen, overrettssakfører J. C. Heuch Bugge. I 1893 ble Bugge høyesterettsadvokat.
Fredrik Moltke Bugge var viseordfører i Kristiania fra 1905, og var ordfører 1906-08. Les mer …
Haram kulturhistoriske lag held til i Haram på Sunnmøre. Laget, som vart skipa 12. november 1972, gjev ut Årbok for Haram kulturhistoriske lag. I 1998 vart sogelaget medlem av Landslaget for lokalhistorie.
Det kulturhistoriske laget i Haram skal mellom anna «sikre historiske minne og kulturmerke i gamle Haram for ettertida», «vere eit bindeledd mellom bygda, fagfolk og styremakter i saker av kulturhistorisk verdi», «formidle kunnskap om kulturhistoriske ting» og «fremje kulturhistorisk interesse og allmenn trivsel og kontakt i bygdesamfunnet gjennom møteverksemd, registreringsarbeid, innsamlingsarbeid, skriftarbeid, synfarigar og utstillingar». Les mer …
 Olaus Johannes Fjørtoft som ung Foto: Ukjent, hentet fra Haram 1975. Olaus Johannes Fjørtoft (født 19. januar 1847 i Haram, død 21. mai 1878 i Kristiania) var journalist, publisist og politisk agitator, kanskje den mest radikale i Kristiania i første del av 1870-årene. Olaus Johannes Fjørtoft vokste opp på gården Hardhaugvik på Flemsøya i Haram. Faren var omgangsskolelærer før han ble lensmann.
Fjørtoft gikk på Borgerskolen i Ålesund 1859–1861 og deretter på Molde Lærde og Realskole 1861–1866, men måtte slutte begge steder fordi han kom i konflikt med ledelsen på grunn av sine radikale meninger. Han reiste deretter til hovedstaden og begynte på Heltbergs studentfabrikk. Han var hjelpelærer i matematikk samtidig som han leste til examen artium, som han tok i 1869. Les mer …
Ola Martin Longva (fødd på Moltustranda i Herøy kommune 22. august 1928) er tidlegare skulemann og lokalpolitikar. Han har vore rektor, skulesjef og varaordførar i Sykkylven på Sunnmøre.
Familien flytte i 1931 til Longva i Haram der Ola vaks opp. Faren var styrar på det lokale handelslaget, og ungguten fekk tidleg vere med å hjelpe til i forretninga og på garden heime. Under krigen søkte han seg inn på Volda landsgymnas for å sleppe utskriving til tysk arbeidsteneste. Etter at han var ferdig med gymnaset i 1949, vart det militærteneste. Seinare vart han forsyningsleiar i HV. Han gjekk så attende til handelsyrket. I 1950 vart han tilsett som 1. betjent ved Volda samyrkelag. I 1950/51 gjekk han handelsskulen på kveldstid. Hausten 1951 fekk han arbeid ved Norges Kooperative Landsforening sitt kontor i Ålesund, der han var i fire år. Les mer …
 Her vert «Nilfisk» sjøsett. (1974) MB «Nilfisk» M-4-G, bygd i 1974 ved L/L Vik Båtbyggeri, Høydalen i Møre og Romsdal, for Kjell E., Atle O. og Karsten K. Molnes, 6040 Vigra. Kjenningssignal: JXAA. I fiskeriregistret for 1980 står båten med desse måla i meter, L/br/dj – 16,8/5,0/2,1. Tonn: 31 br.t. og 10 n.t. i tabellen til fiskeriregisteret er 16,8 m 53,5 fot . Motor Deutz , år 67 på 212 Hk.
«Nilfisk» var den største båten bygd på laminerte spant. Lengda på denne båten var større enn lengda på risseplanet som var i andre etasje på verkstadbygget. Difor måtte linjetegninga gjerast i størrelse 75% og overføring til spanterisset opprekna til 100%. Grunnen til det er at spantemodellane sjølvsagt må vera i full størrelse, dei skulle og brukast til å stille inn spantepressa.
Huda var av fure, natene var utfresa og med innlimd list. Dekket var nata med Formflex, syntetisk gummi. Lugarkappe, lukekarm og overbygg i aluminium. Som vanleg vart også alt stålarbeid utført ved verkstaden. Det er, tankar, beslag, rekkverk, mastrer m.m. Arbeidsstokken var den same over mange år og mest alle budde i bygda, og dei fleste hadde vore ved båtbyggeriet sidan 1940-50 talet. Båtane dei har vore med på finn du på båtlista på Vik. Les mer …
| 
