Bilde 1. Forløperen for Gammelbrygga var et trelastlager som måtte vike plassen da Gammelbrygga ble bygd på tomta. «Gammelbrygga» er et kjent landemerke sentralt i havnemiljøet i Harstad. Men bryggas historie har det vært rettet liten oppmerksomhet mot fra historieskrivere. Således er den ikke omtalt, men bare nevnt som et mat- og vinhus i Harstads store historiebok Ved egne krefter ( 2003). De nyeste generasjoner vil sannsynligvis forbinde Gammelbrygga med akkurat det. For tidligere generasjoner gikk den under navnet «Mikkelsen-brygga» etter agent Johan K. Mikkelsen (1865-1923) og deretter sønnene Hans Agnar (1894-1948) og Ellif Mikkelsen (1901-1967). Brygga har hatt mange bruksfunksjoner.
Den har vært spesielt mye omtalt etter 2010 fordi det har pågått en aksjon for å bevare den fra riving. Tidligere lå den i et samlet bryggemiljø, mens utviklingen etter hvert førte til at de andre bryggene ble revet og at den seinere kom under press for videreutbygging av boligområdet. Kommunen eide brygga, men solgte den til et eiendomsselskap som planla å rive eller flytte den for å benytte tomta til en boligblokk.
I 2010 ble det opprettet en støttegruppe, Gammelbryggas venner, med formål å bevare brygga mot riving. Gruppen tok utgangspunkt i en udokumentert teori om at bryggas opprinnelse var fra 1870-åra og at den opprinnelig ble flyttet fra Gibostad på Senja til Harstad.
I 2019 var det ennå ikke kommet noen avklaring på spørsmålet fra kommunens side, og brygga har ikke blitt vedlikeholdt i mellomtiden. Les mer …
«Tommelise». Dukketeater under Festspillene i Nord-Norge 1980. Medvirkende: Sidsel Bredesen, Inger Johanne Pedersen, Inger Andreassen, Bjørg Alstad, Borghild Rollness og Inger Mæhle Nilssen. Foto: Harstad Tidende 1980. Harstad Amatørteater ble stiftet 2. april 1954. Stiftelsesmøtet ble holdt i Kaarbøs Mek. Verksteds spisemesse, hvor 33 teaterinteresserte hadde møtt frem. For å skaffe startkapital, hadde det på forhånd blitt oppnevnt et interimsstyre som skulle sette opp lystspillet «Kjære Ruth». Formannen i det første ordinære styret var hamnefogd Leif Mohn Berge. Øvrige styremedlemmer var: Torbjørn Bassøe, Håkon Giving, Ester Nilsen og Hildur Heim Nergård.
Forløperen til foreningen
Dem 3. juli 1949 ble det arrangert et møte på Hotell Nobel i Harstad for å velge en teatergruppe som skulle være en selvstendig underavdeling av Harstad og Omegn Kunstforening. Møtet ble ledet av kunstforeningens formann, Thor Conradi. Teatergruppens formål skulle være å arbeide for scenekunst og litteratur og søke å danne et aktivt teatermiljø i byen. Som formann i teaterrådet ble valgt Nils Holm, kasserer fru Krystad, medlemmer Knut Andersen, Hildur Heim og Margit Bleken, med varamenn redaktør Gudmund Brede og Leif Dahle. Det ble vedtatt at gruppen skulle slutte seg til Norsk Amatørteaterforbund.
Man kan anta at denne gruppen var forløperen til Harstad Amatørteater.
Det har vært gjort flere forsøk på å få igang amatørteatervirksomhet i Harstad. Annonsen i Harstad Tidende 19. september 1900 ble tydeligvis ingen forløsning.
I årene som fulgte etter 1954 hadde teatret en stab av ivrige skuespillere og ledere. En av de mest markante og utholdende var Ada-Marie Borgersen, som både oversatte, instruerte og spilte i en rekke stykker i 40 år. En annen som med samme iver og entusiasme var med i alle disse årene, var Harald Jørgensen. Hans innsats lå først og fremst i å tegne og snekre profesjonelle kulisser, men han opptrådte også på scenen. Instruktør Gudrun Følling var en ressurs i lagets første år og ble kåret til æresmedlem.
I 1964 ble det startet ballettskole med 200 unge jenter som opptrådte ved flere anledninger. Teatret hadde i de kommende årene også en vesentlig rolle i Festspillene i Nord-Norges «Sagaspill». Krefter fra teatret var også involvert med teknisk hjelp til de årlige russerevyene på 1960-tallet.
Les mer …
Peder L. Hanssen. Foto: Ukjent Peder Leonhard Hanssen (født 1. november 1869 i Harstad, død 24. desember 1947) var typograf, fagforeningsmann, lokalpolitiker for Arbeiderpartiet (DNA) og fremtredende leder innen avholdsbevegelsen.
Peder - eller «Peder L», som folk kalte ham - var pukkelrygget og hadde ellers det kjennetegn at han gikk på byen med stokk og bar stiv hatt, noe som på den tiden var moteriktig kjennetegn på verdighet. Fra 1896 hadde han jobb i Kristiansund, der han traff sin tilkommende kone, Hermanda Bugge, som også var typograf. Da faren, Hans Jørgen Pedersen, døde i 1889, arvet Peder sammen med broren, Jens Reobert, det vesle bruket i Harstadgården. Huset står fortsatt i St. Olavsgt. 52, og fjøset sto rett over gata. Jens Reobert var den som drev gårdsbruket - antakelig med en eneste ku - samtidig som han var orgelbygger. Peder drev litt med potet og grønnsaker på tomta like ved huset. Hermanda og Peder hadde i alt fire døtre. De to yngste døde da de var henholdsvis 5 og 20 år, mens døtrene Esther Bugge-Hanssen og og Henny Lundberg begge levde til 1993. Ingen av de to hadde egne barn. Esther var i alle år ansatt i Telegrafverket. Les mer …
Seljestad Damekor med Kåre Åberg i konsert-posisjon. klikk på bildet for å se navna.
Seljestad Damekor kan ha blitt stiftet høsten 1952 av formingslærer Kåre Åberg, født 4. april 1913 på Flatøy i Bjarkøy, død 12. oktober 1983 i Sandefjord. Det har ikke vært noen som kan tidfeste stiftelsen akkurat, men da Åberg også sto bak Seljestad Mannskor og det ble stiftet seinhøstes 1952, kan man gå ut fra at damene ble sammenkalt på samme tid. Den eneste konserten vi kan dokumentere at koret ga er den på Seljestad skole våren 1953. I likhet med mannskoret ble også damekoret nedlagt, men gjenoppsto i ny drakt; som blandakor.
Korets første dirigent ble Kåre Åberg, som hadde vært lærer ved «Finnmarksskolen» på Trondenes, som var en skole opprettet for flyktningebarn som var kommet fra Nord-Troms og Finnmark da tyskerne førte den brente jords taktikk i redsel for at sovjetiske «invasjonsstyrker» skulle overfalle dem i oktober/november 1944. Men da han dirigerte seljestadsangerne var Åberg formingslærer ved Fauskevåg skole. Åberg som var sterkt plaget av astma, fikk ny stilling på Notodden og flyttet dit i 1953. Det er ikke helt klargjort hvem som da ble korets nye dirigent, men det kan ha vært Hjalmar Rubach. Les mer …
|