 Bygningen til Harstad Arbeidersamfund står slik den ble bygd i 1900, bortsett fra at den i 1914 ble løftet og satt på grunnmur. Til høyre ses Storgaten 16, som var heimen til maskinist Magdalus Kristiansen. ble i følge Trygve Lysaker stiftet av Rikard Kaarbø i 1893. Det skulle være en velferdsinstitusjon for arbeidere, der partipolitikk var bannlyst, men året etter kom det til politisk uro i foreningen. Det var strid mellom høyre- og venstrefolk, og det ble innkalt til ekstraordinær generalforsamling, der snekkermester Nils Andreas Hunstad skal ha blitt valgt til ny formann. Av denne framstillingen har man trodd at Harstad Arbeidersamfund som altså ble stiftet høsten 1894 hadde sin forløper fra 1893. Seinere er det dokumentert at den omtalte arbeiderforeningen ikke hadde noe med Arbeidersamfundet å gjøre. Lik andre Arbeidersamfunn på den tiden, var Arbeidersamfundet et Venstre-foretak etter modell av sosiologen Eilert Sundt. Høsten 1899 vedtok styret å føre opp eget hus i sveitserstil i Storgaten 18 på Harstad. Bygget sto ferdig og ble første gang tatt i bruk 17. mai 1900. Arbeiderbevegelsens organisasjoner fikk leie og bruke huset på lik linje med andre organisasjoner, men hadde liten innflytelse på selve foreningens gjøren og laden. I 1916 endret dette seg betydelig og fra 1921 ble lovene endret slik at bare medlemmer av Harstad Arbeiderparti kunne være medlem av foreningen. Dette hadde sammenheng med de pågående stridighetene innen partiet. DNA ble splittet og Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti ble dannet. Vedtaket var altså et vel overveid utspill for å holde ”Høire-socialisterne” unna Samfundet. Les mer …
 Skytterlagets fane ble innviet i 1890 Foto: Ukjent 1975 ble stiftet 17. mai 1875, og er med dette et av de eldste skytterlag ikke bare i Nord-Norge, men i hele landet. For å sette lagets historie i perspektiv, kan det nevnes at det en gang hadde sin skytterbane der Torvet i dag ligger; ( Harstadsjøen som det kaltes den gangen). Da var det bare et par hus og noen få båtnaust på stedet. At laget fikk navnet Trondenes Skytterlag var naturlig, da kommunen den gang het Trondenes. I etableringsåret ble det løsnet 1220 skudd, mens tallet i 1936 var 41 385. Dette året hadde laget 421 aktive skyttere og var da det største i Nord-Norge, og antakelig nr. 6 eller 7 i hele landet. Laget arrangerte landsskytterstevne i 1905 og 1946. Stevnet 1946 fikk en ekstra tiltrekning idet Hans Majestet Kong Haakon VII besøkte stevnet og personlig delte ut Kongepokalen. Denne Kongepokalen var blitt mottatt til det planlagte Landsskytterstevnet i 1940, men på grunn av krigen ble den gravd ned på Heggenkollen. Les mer …
 Strandgata 19 - «Apotekgården». Arbeidet med gården ble påbegynt i 1894 og fullført 1898. Den ble et praktbygg utført i sveitserstil med dragehoder på taket, flotte lister, sprinkler og utskjæringer over vinduene og mellom etasjene. Huset skulle bli byens apotek i 56 år fremover. Byggherre var apoteker Harald Dahl. i Harstad, i sin tid kalt Apotekgården eller bare Apoteket, ble oppført av apoteker Harald Dahl i 1894 og er et praktbygg utført i sveitserstil med dragehoder på taket, flotte lister, sprinkler og utskjæringer over vinduene og mellom etasjene. Gården var bygd med apotekdrift for øye og med leilighet for apotekeren i annen etasje. Harstad Apotek hadde lokaler her i 56 år. Inngangspartiet til apoteket hadde en bratt trapp i front mot Strandgata.
Thor C. Conradi skrev i en artikkel i Harstad Tidende i 1980 at Dahl var en «verdensmann» - meget bereist, særlig besøkte han ofte Italia. Han holdt «stort hus», hadde mange besøk, bl.a. av malerinnen Erika Bodom som dekorerte taket i storstuen med blomstermotiver. Les mer …
 Huset til Karl Kaspersen var et tre etasjes murhus som lå i Fjordgata, tett inntil Kaarbøverkstedet. Bak huset ser vi sildoljefabrikken Mercur på Gangsås i full produksjon, som betyr at bildet er tatt etter 1919. Foto: Ukjent. (født 16. juli 1871 på gården Moan i Hadsel, død 4. januar 1947 i Harstad) var verkstedeier og motorkonstruktør, samboer med Hanna Olsen ( 1869- 1947). Alt som ung reiste han til Amerika. Der må han nok ha lært mye om mekanikk, for da han kom tilbake til Norge fra Minneapolis, slo han seg ned i Harstad og startet sitt eget verksted i Fjordgata. Gården hans lå øst for Fjordgata 19, der hvor det senere ble bygd en stor, gråmalt verkstedhall tilhørende Kaarbøverkstedet. Her drev han med forskjellige virksomheter. Han utførte reparasjoner på mange slags mekaniske innretninger og laget også ulike produkter fra grunnen av, for eksempel garnspill. Et sånt spill er tatt vare på og finnes fremdeles på Grytøy. Les mer …
 Amalie og Willads Bothner. Foto: Engvig, Kristiansund 1919. (Bildet er utlånt av Tom Bothner.) (født 27. november 1873 i Kristiansund, død 21. mars 1942 i Argentina) var væreier og seinere kontorsjef. Han kom til Holmenvær i Torsken i 1899 og kjøpte været sammen med sin svigerfar, kaptein Oluf G. Øveraas. Det var over 1000 mennesker som soknet til fiskeværet på den tiden, noe som gjorde det til det største på Senja. Det var stedets beliggenhet nært de rike fiskefeltene utenfor Senja som ga stedet et fortrinn. Da båtmotoren kom omkring 1908, hadde dette fiskeværet utspilt sin rolle, og fraflyttingen gikk raskt. I 1914 flyttet Bothner med hele familien til Harstad. Her var Willads Bothner kontorsjef hos firmaet Kristian Holst i en årrekke. Les mer … | 
