 Ada-Marie Borgersen som «heksen» Emily Brent i «Ti små negerbarn» av Agatha Christie, som hun spilte siste gang i 1980. Ada-Marie Borgersen (født 19. desember 1919 i Harstad, død samme sted 17. januar 2009) var amatørskuespiller og -regissør. Hun var datter av frisørmester Wilhelm Jensen og Astrid Jensen. Sistnevnte var også en ildsjel innen byens amatørteatervirksomhet og fikk Harstad bys fortjenstmedalje i 1982. I 1954 var Ada-Marie Borgersen med på å starte Harstad Amatørteater og var i over 30 år en drivende kraft innen teateret. Her var hun både skuespiller, instruktør og oversetter av skuespill. Språkkunnskapene hadde hun ervervet ved et treårig opphold i England.
Hun hadde en finger med i mye av det som skjedde i teateret, og i 1958-1959 var hun formann.
I 13 år var Ada-Marie Borgersen reiseleder for turister, bl.a. på hurtigrutene. Fra 1969 til 1977 var hun leder av Røde Kors’ pasienttjeneste ved Harstad sykehus. Hun hadde en spesiell omsorg for barnehjemsbarn i Romania og var ti ganger i landet på besøk i barnehjem og sendte stadig pakker til både Romania og Russland gjennom YCMA. Hun var også amatørmaler og har deltatt på en lokal utstilling i Harstad. Les mer …
 Jac. Norman som elev på 6. Divisjons skole i 1919. (født 30. mars 1897 på Vebostad i Kvæfjord, død på Harstad sykehus 20. januar 1983) var lærer, skoleinspektør, offiser og ordfører i tre kommuner. Han må også kunne betegnes som en betydelig kulturpersonlighet med allsidige samfunnsinteresser. Selv forkortet han ofte navnet sitt til Jac. Norman, som også ble alminnelig for andre å omtale ham. Hele sitt voksne liv var han Arbeiderparti-politiker. Sitt ideologiske ståsted kan man tenke seg han fikk skjerpet da han ble engasjert i Mot Dag da han tok videreutdanning i Oslo i 1924/25. Hans politiske virksomhet resulterte i at han fikk verv som ordfører både i Bjarkøy, Sandtorg og Kvæfjord. Avholdssaken og det norske språket lå også hans hjerte nært, og han skrev for det meste på nynorsk. Innen Det Norske Totalavholdsselskap var han en ledende person. Les mer …
 Harstad Tidendes forretningbygg i Storgata 11 ble bygd i 1965. Senere ble det bygd et tilbygg i Fjordgata 14. (2007) Harstad Tidende ble grunnlagt i 1887 av Peter Oluf Klinge under navnet Senjens Tidende. I 1888 ble navnet endret til Tromsø Amtstidende og i 1900 fikk avisen sitt nåværende navn.
Avisen hadde i sine første år dårlig økonomi og var ofte på flyttefot før man i 1900 bygde eget forretningsbygg i Storgata 15. Her holdt avisen til i 65 år før man bygde nytt i Storgata 11. I 1995 bygde avisen Nord-Norges største trykkeri på Stangnes. Her blir det trykt flere aviser, blant annet det nordnorske opplaget til Dagbladet, Verdens Gang og Aftenposten.
Opp gjennom årene har avisen hatt flere konkurrenter. De mest kjente av disse er venstrebladet Haalogaland og arbeiderpartibladet Folkeviljen. Men fra 1956 har Harstad Tidende, med få kortvarige unntak, vært eneste avis i Harstad. Les mer …
 Arne Thorbergsen – en av Harstads første idrettstjerner. Foto: Harstad Idrettslags arkiv. (født 24. februar 1904, døde 22. mars 1988) var en allsidig idrettsutøver, idrettsleder, lokalpolitiker og Milorg-medlem. De fleste vil forbinde Arne Thorbergsen med fotball og Harstad Idrettslag (HIL). Allerede som 14-åring ble han tatt ut på HILs førstelag og forsvarte plassen i over 20 år – for det meste som lagets kaptein. I 1931, 1933 og 1934 ble han uttatt til det nordnorske landsdelslaget, som den gangen hadde årlige kamper mot et nordsvensk landsdelslag. Han har også utmerket seg i friidrett, hopp, langrenn og var dessuten aktiv skytter og. på 1920-tallet var han sammen med brødrene Haakon og Sverre Dahl blant Harstad Turnforenings fremste konkurranseturnere. Han var medlem av kommunens idrettsutvalg fra 1938 til 1965, herav 15 år som formann. I fire perioder var han formann i HIL, inkludert perioden før og rett etter okkupasjonstiden, da laget ble reorganisert etter «idrettsstreiken» i tiden 1942- 1945. Les mer … | 
