 Høgskolens søndre fløy med kantine i første. etasje. (2007) (HiH) ble etablert i 1983 under navnet Høgskolen i Harstad, vernepleierutdanning og flyttet ved juletider 1996 inn i nytt skolebygg - etter å ha «tjuvstartet» i 1993 med flytting av vernepleierutdanningen fra Statoilbygget i Medkila til leide lokaler i Havnegata 1. - Skolen hadde i årene 1986-1995 en økning i studenttallet fra 226 til 889, og studentene kom fra alle landets fylker samt noen fra Arkhangelsk.
I 2016 ble skolen en avdeling av Universitetet i Tromsø. Les mer …
Nord-Norges Brenselråd ble opprettet 26. juni 1940 av Administrasjonsrådet og var nært knyttet til det statlig eide forretningsforetaket Norsk Brenselimport A/S (NBI), som var stiftet 27. mai 1940. Formålet med Brenselrådet var å koordinere fordeling av kull og koks i Nord-Norge i de vanskelige okkupasjonsårene. Kull og koks var av vital betydning til oppvarming for husholdningene og bedrifter og som energikilde til industrien og dampskipsflåten, som ennå var stor. Under 1. verdenskrig var det gjort tilsvarende tiltak for å sikre forsyningen av brensel. Les mer …
 Karl Storø, møbelsnekker og lokalpolitiker Foto: Ukjent , født 22. desember 1886 på Storøya i Kanstadfjorden, ei arm av Vestfjorden i Lødingen kommune, død 17. februar 1946 i Harstad, var snekkermester og drev K. Storø’s Møbelfabrik, var bystyremedlem og fremtredende medlem av Harstad Håndverkerforening og Harstad Arbeidersamfund. Han var gift med Hanna Leonore (f.Olsdtr.) Storø, f. 11. mars 1888 i Fageråsen ( Høgda), som den gang var en del av Trondenes kommune, død 11. juli 1978 i Harstad. De hadde fire døtre.I folketellingen fra Harstad i 1910 finner vi at møbelsnekker Karl Storø, født på Storø 22. desember 1886 bodde i Toresens enkes hus sammen med de 14 andre som også bodde der. Enkefru Toresen er for øvrig oppført som brusfabrikant.
Storø gikk i lære hos snekkermester Nils Andreas Hunstad i Harstad samt en periode i Trondheim, der han også lærte kunstmaling. I 1916 startet han møbelverksted og hadde verksted i Erlings gate 1 - (på samme tomt som Harstad Folkebad). Forretningen gikk imidlertid konkurs i forbindelse med krisen ved inngangen til 1930-årene. Les mer …
 Befalsskolens gymnastikksal i Harstad er fra 1904 og har i nesten 100 år vært et kulturelt samlingssted for byens befolkning. var den gamle benevnelsen på det som fra 2005 fikk betegnelsen « Art Gymsal». «Gymnastikken» og «BSIN’s gymsal» har også vært mye brukte navn. Bygningen er fra 1904, et tidspunkt hvor Forsvaret for alvor begynte å etablere Harstad som militærbyen i Nord-Norge. Den skulle opprinnelig være gymnastikksal for Tromsø Stifts Underofficersskole, men ble samtidig en viktig arena for mange sivile aktiviteter som de fleste av byens og omlandets borgere hadde et forhold til. Her har det opp gjennom årene vært holdt konserter, arrangert dansefester, basarer, utstillinger og mange andre kulturelle aktiviteter. Idretten har også i høy grad nytt godt av lokalene til trening og arrangementer. Harstad Turnforening, som en gang var byens desidert største idrettsforening, hadde sine treninger og stevner her. Les mer …
 Korporal Rolf Bothner som sjåfør for den britiske generalen og krigshelten Bernhard Montgomery under et opphold i landsdelen i 1950-årene. «Monty» til venstre i bilen under et besøk i Narvik. Bilen, en Oldsmobile 1950 modell, tilhørte Søren Bothner, Rolfs far. Foto: Utlånt av Rolf Bothner. Rolf Bothner (født 22. juli 1928 i Harstad, død 20. oktober 2013 samme sted) var pølsemakermester og forretningsmann. Han gikk deler av læretida hos sin far, Søren Bothners, bedrift Brødr. Bothner A/S, hvor han arbeidet i 47 år. Han og broren Jan Bothner arbeidet nært sammen med faren, og under styring av disse ble Bothner-navnet kjent over hele den nordligste landsdelen, og det ble skapt en bedriftsmessig suksesshistorie.
Rolf Bothner var «poteten» som kunne brukes til det meste, utadvendt og kanskje den som var mest synlig for kundene. Han tok et tak der det til enhver tid var mest nødvendig. Han snekret detaljerte modeller av fabrikkbygningen i Hamnegata da denne skulle bygges i 1965 og modeller av ombyggingen av butikken på Rikard Kaarbøs plass til varehus i 1966. Han drev aktivt salgs- og markedsføringsarbeid og han var gjerne butikkbetjent og sjåfør når det var nødvendig. Les mer …
Trondenes fort er navnet på Forsvarets område på Trondeneshalvøya i Harstad kommune. Før Tyskerne etablerte seg her, etablerte de britiske styrkene ett luftvernbatteri her i 1940. Den første tyske rekognosering av posisjoner for kystartilleri i Harstad-Narvik området ble utført allerede i juni 1940, og da som en foreløpig rekognosering. Tyskerne rekvirerte eiendommene på Trondeneshalvøya i perioden desember/1940 - oktober/1942.
Følgende batterier blei etablert av tyskerne på Trondenes:
- 17 cm batteri på Kråkeneset
- 40,6 cm batteriet
- 8,8 cm batteriet.
Byggingen av 40,6 cm. batteriet på Trondenes som fikk dekknavnet batteri THEO, startet for fullt straks dekningsbatteriet (17 cm. batteriet på Kråkenes) var ferdigmontert i oktober 1942.
Batteriet ble opprettet som en del av Atlantikwall, den tyske forsvarslinjen som strakte seg langs hele den okkuperte Atlanterhavskysten. Byggearbeidet startet i 1942, og ble utført av Organisation Todt. Arbeidskraften var i stor grad russiske krigsfanger. Stillingen inngikk i forsvaret av Narvik, som på grunn av malmtransporter fra Kiruna hadde stor betydning for den tyske krigsindustrien.
I mai 1943 var tre kanoner på plass, og batteriet var operativt. Den fjerde kanonen ble klargjort i august samme år. Arbeidene på resten av fortet fortsatte helt fram til frigjøringa i 1945. Les mer …
| 
