Forside:Oppland

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Innlandet • Oslo • Vestfold og Telemark • Viken
TIDLIGERE FYLKE: Hedmark • Oppland (Distrikt: Hadeland • Land • Gjøvik og Toten • Gudbrandsdalen • Valdres)
KOMMUNE: Dovre • Etnedal • Gausdal • Gjøvik • Gran • Lesja • Lillehammer • Lom • Nord-Aurdal • Nord-Fron • Nordre Land • Ringebu • Sel • Skjåk • Søndre Land • Sør-Aurdal • Sør-Fron • Vang • Vestre Slidre • Vestre Toten • Vågå • Østre Toten • Øyer • Øystre Slidre
TIDLIGERE KOMMUNE: Jevnaker • Lunner

Om Oppland
05 Oppland vapen.png
Oppland var et fylke som grenset mot Trøndelag, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Buskerud, Akershus, Oslo og Hedmark. Den 1. januar 2020 ble det slått sammen med Hedmark til nye Innlandet fylke. De to kommunene Jevnaker og Lunner ble samme dag overført til Viken fylke.

Det var et innlandsfylke, og landets eneste som verken hadde grense til hav eller annet land. Frem til 1919 var fylkets navn Kristians amt. Fylket består av de to dalførene Gudbrandsdalen og Valdres, samt de tre landskapene Toten, Hadeland og Land, noe som henspiller på fylkets våpen, en mogop med to blomster (dalførene) og tre blad (landskapene). Opplandene var fra gammelt av navnet på området innenfor («ovenfor») Viken. Omfattet både dagens Oppland (Vest-Oppland) og Hedmark (Øst-Oppland).   Les mer ...

 
Smakebitar fra artiklar
Iver Prestkvern med noteark i handa, trolig 1930-åra. Bildet eies av Randsfjordmuseet.

Iver Johansen Prestkvern (født 4. februar 1871 i Gran, død 22. mars 1958 i Brandbu) var lærer, målmann, forfatter, komponist og folkemusikksamler. Iver Prestkvern begynte på lærerskolen på Hamar i 1891 og hadde Paul Sandvik som lærer i sang og harmonilære. I 1897 gikk han Statens sangkurs under O. A. Grøndahl.

Prestkvern var lærer både i Lunner, Vestre Gran, fortsettelsesskolen i Stange 1899-1900, amtsskolen i Stor-Elvdal og amtsskolen i Ringsaker 1903-1933.

Han var en aktiv målmann, blant annet med i Brandbu mållag og Bygdelaget for nynorsk. Ivar Prestkvern var ivrig pådriver for å få Alf Prøysen til å bruke hedmarksdialekten i sin diktning.   Les mer …

Sygard Stamstad i Lom. Store delar av sitt vaksne liv budde Tosten Olsen i Øvergrenda på husmannsplassar under Stamstad og andre gardar i nærleiken. Nordgard Stamstad, som kan skimtast i bakgrunnen, var lensmannsgard 1823-ca. 1846. Nabogarden Synstad var lensmannsgard etter det, fram til 1884, så var Sygard Stamstad og deretter igjen Synstad bustad for lensmannen fram til 1891. Tosten var godt kjend i desse gardane. Han var fleire gonger arrestant der. I bakgrunnen: Lomsegga og Fossbergom bygdesentrum.
(2011)
Tosten Olsen Oppnåsen (fødd i Skjåk 11. april 1829, død i Lom 1918) var husmannsson, og livnærde seg i vaksen alder som åkerbrytar, grøftegravar og med anna slags manuelt arbeid. Han fekk tidleg ord på seg for å vere ein rabagast og notorisk tjuvradd. Rettsprotokollane viser at ryktet ikkje var heilt ugrunna. Han vart også hugsa som ein god historieforteljar og skrønemakar. I likskap med ei rekkje samtidige representantar for bygdeproletariatet i Lom og Skjåk er Tosten udøyeleggjord som ein av aktørane i Olav Aukrusts dikt «Aksion på Tande», under oppnamnet Musken.   Les mer …

Olav Aukrust. Udatert foto.
Foto: L. Forbechs eftf. (Kristiania)

Olav Aukrust (fødd i Lom 21. januar 1883, død same stad 3. november 1929) var folkehøgskulemann og kulturvernentusiast, men framfor alt diktar. Han blir rekna blant dei fremste lyrikarane i norsk litteratur, og er blitt omtala som «en av de store kristne mystikere i europeisk diktning» (Hodne). Om livssynet var djupt kristent, var Aukrust også påverka av Austens religionar, og han vart sterkt oppteken av teosofien og antroposofien.

Olav Aukrusts dikting innbyr både til begeistring og til sterke motforestillingar, både kva gjeld innhald og form. Dikta hans er på den eine sida prega av ekstatisk, visjonær religiøsitet, og på den andre sida av ein ytterleggåande norskdomsideologi. Naturmystikken er eit tredje berande element, som også er tett innvove både i nasjonalismen og i religiøsiteten. Likeins er kjærleiksmotivet, både erotisk elskhug og den altomfattande Guds kjærleik, framherskande i mykje av diktinga hans. Han dyrka det «rotekte bondenorske» med utgangspunkt i ein tradisjonsbunden gardbrukarstand i ei fjellbygd som han sjølv kom frå. Den nasjonalistiske tankeverda og retorikken vekte begeistring ikkje minst i dei norrøndyrkande krinsane som slutta opp om Nasjonal Samling, noko som har gjort sitt til at Aukrusts dikting i periodar har vore ideologisk sterkt omdiskutert.   Les mer …

Døme på villreinfangstanlegg Gravdalen i Vågå. I framgrunnen ser vi to mura fangstgroper med ledegjerde. I søkket ned mot åa i bakgrunnen ei grop til og kjøtlager.
Foto: Arnfinn Kjelland (2014)

Den gamle villreinfangsten kan nyttast som fellesnemning på ei utgamal verksemd i sørnorske høgfjellsområde. Sjå om liknande verksemd u Finnmark.

Ein kan til ein viss grad skilje systematisk mellom fangst i høve til jakt, ved at førstnemnde er ein metode som føreset ei form for faste anlegg, «infrastruktur», medan jakt viser til at nokon (jegeren) jagar noko (byttet) over eit areal. Slik jakt er mest aktuell i terreng der jegeren enten kan kome på kloss hald av byttet, dvs. der det er rimeleg tett vegetasjon, eller når jegerane kunne disponere effektive nok jaktvåpen. Men som vi skal sjå kan også fangst kombinerast med jaging.   Les mer …

Hieronymus Heyerdahl, maleri i Værnes kirke.
Hieronymus Heyerdahl (født 31. august 1773 i Aremark, død 6. mars 1847 på Gran) var sokneprest og eidsvollsmann. Han var en samfunnsengasjert prest, som gjorde tjeneste i forskjellige menigheter gjennom mer enn femti år. Han var sønn av sorenskriver Halvor Heyerdahl og Maren Dorothea Bassøe. Som toåring mista han mora, og han vokste derfor opp hos morfaren, kansilliråd Hieronymus Bassøe i Rakkestad. Han ble satt i undervisning av morfaren. Fra han var elleve år gammel i 1784 bodde han hos sokneprest Torkild Halvorsen Aschehoug i Rakkestad og fikk undervisning av ham. Han ble så sendt til latinskolen i Christiania, hvor han gikk ut i 1790. Deretter fulgte universitetsstudier i København, med teologisk embetseksamen i 1794.   Les mer …

Nils Grotnes ca. 1950.
Foto: Ukjent
Nils Jørgen Kornelius Grotnes (fødd i Nord-Rana 25. februar 1890, død 5. april 1961) var lærar og skulestyrar. Mest er han kjend som styrar for framhaldsskulen i Sel i Gudbrandsdalen i fleire tiår, og for å ha grunnlagt og styrt realskulen i bygda. Han var elles aktiv i offentleg styre og stell og i organisasjonslivet, ikkje minst kva gjeld ideelt ungdomsarbeid. I ei studentjubileumsbok karakteriserer han si eiga livsorientering i Christopher Bruuns ånd: «Kristeleg nasjonal (norskdom og kristendom)». Han var blant pådrivarane for å få inn nynorsk som skulemål i Gudbrandsdalen i 1930-åra. Politisk orienterte han seg mot Arbeidarpartiet. Han var aktiv i den sivile motstanden mot okkupasjonsregimet 1940-1945.   Les mer …

Martinus Høgåsen (midten) på arbeidarstemne på Hundorp i 1928. Dei to andre på biletet er Hans Baukhol og O.Broløkken
Ola Martinus Høgåsen (fødd 2. august 1900 i Grue, død 1964 i Vågå) var lærar, politikar, folkeminnesamlar, lokalhistorikar, nynorskforkjempar, diktar og sakprosaforfattar. Han blir oftast omtala berre som Martinus Høgåsen. Høgåsen gjorde seg sterkt gjeldande på ei lang rad samfunns- og kulturområde, mest regionalt i Gudbrandsdalen, men også på landsbasis. Han var norskdomsmann og sosialist. Han gjekk mykje i bunad, og omsette «Internasjonalen» til nynorsk. Det meste av yrkeslivet sitt verka han i Gudbrandsdalen (Nord-Fron og Vågå). I båe desse kommunane var han politisk aktiv for Arbeidarpartiet. I Nord-Fron var han mellom anna varaordførar i seks år, og i Vågå var han ordførar 1946-1951. Han var ein markant og aktiv motstandar av tyskar- og NS-regimet 1940-1945. Frå 1945 til han gjekk bort var han redaktør for Årbok for Gudbrandsdalen.   Les mer …

Christian Emil Stoud Platou.
Foto: Ukjent/Norsk Jernbanemuseum. Foto tatt mellom 1912 og 1923.
Christian Emil Stoud Platou (født 18. april 1861 på Hamar, død i Kristiania 28. juli 1923) var embetsmann og politiker (H). Han hadde en lang karriere innen NSB, der han også var generaldirektør 1912-19. Han representerte Høyre på Stortinget fra 1922. I 1923 ble han tilbudt en plass i Abraham Berges regjering, men avslo. Christian Emil Stoud Platou tok examen artium på Hamar i 1879, og ble cand jur. i 1884. Han var edsvoren fullmektig hos sorenskriveren i Mandal 1884-86, før han begynte en lang karriere innen Norges statsbaner (NSB) som sekretær for styret i 1887.   Les mer …
 
Sjå óg
 
Kategoriar for Oppland
 
Andre artiklar