Forside:Jødisk historie og kultur

(Omdirigert fra «Forside:Jøder»)

RELIGION OG LIVSSYN
buddhisme • folketru • hinduisme • islam • jødedom • kristendom • samisk religion •
URFOLK OG NASJONALE MINORITETER • NYERE MINORITETER
samisk • skogfinsk • kvensk • rom • romani • jødisk

Om Jødisk historie og kultur
I St. Jørgensveita 7 i Trondheim låg den første synagogen i byen — eit midtpunkt for jødane i Midt-Noreg frå slutten av 1800-talet.
Foto: ukjent

Jødar (nynorsk) eller jøder (bokmål/dansk) er ei folkegruppe av hovudsakleg semittisk opphav som tradisjonelt praktiserer religionen jødedom med sine variantar. I Nord-Europa er har det tradisjonelt vore to hovudgrupper av jødar — portugisarjødar, som er den vest- og nordeuropeiske undergruppa av sefardím, og høgtyske jødar, som det same som asjkenazím.

Jødar har vore nemnt i offisielle dokument i Noreg sidan 1400-talet, og vi veit om jødar som har hatt varierande tilknyting til Danmark-Noreg sidan tida kring 1600. Fram til 1814 var hovudregelen at høgtyske jødar hadde generelt innreiseforbod, medan portugisarjødar hadde lov til å reise til og i Danmark-Noreg og livnære seg med eller utan leidebrev i nokre periodar. Frå 1814 til 1844 var det totalforbod mot jødar i Noreg, og dei fleste jødane i Noreg i dag ættar frå jødar som kom inn etter 1851. Jødane er ein av dei nasjonale minoritetane i både Noreg og Sverige.   Les mer ...

 
Smakebiter
Annie Louise Benkow (1895–1942).
Foto: Ukjent, fra Våre falne.
Annie Louise Benkow f. Florence (f. 30. januar 1895 i Skottland, død 1. desember 1942 i Auschwitz) var forretningsdrivende i Bærum. Hun var gift med fotografen Ivan Isak Benkow (1885–1955), og var mor til politiker og fotograf Jo Benkow.

Hun ble født i Skottland av jødiske foreldre som hadde emigrert fra Litauen. Familien kom til Norge i 1899, da hun var fire år gammel. Etter hvert møtte hun Ivan Benkow, som hadde flykta fra Russland i 1905 på grunn av pogromer der. De ble gift; for ham var det hans andre ekteskap. Deres første barn, Harry, kom til verden i Ystad i Sverige, og datteren Kristina ble født i Kristiania i 1914.

Familien flytta så til Kristiansund, der Ivan starta fotograffirma i 1914. I 1918 reiste de så tilbake til Kristiania, og derfra videre til Trondheim i 1920-åra. Der finner vi dem i Dronningens gate 38. De hadde da tre barn, for yngstemann Josef Elias – seinere kjent som Jo – ble født i Trondheim i 1924.

I 1930 flytta de til Stabekk, og Ivan Benkow etablerte studio i Stabekkhuset ved jernbanestasjonen. Annie Louise Benkow omtales som forretningsdrivende i Våre falne, og dette viser trolig til at hun var partner i fotoforretningen.   Les mer …

Tormod Nygaard, fra Våre falne.
Tormod Nygaard (født 11. august 1904 i Sandar, død 30. oktober 1944Trandumskogen) var motstandsmann under andre verdenskrig. Han var tilknytta den kommunistiske motstandsbevegelsen og var aktiv i Norges Kommunistiske Parti (NKP), og samtidig var han tilknytta Milorg D-13.

Han var sønn av hustømmermann Jacob Kristiansen (f. 1872) og Ida Tobine Kristiansen (f. 1866), og var den yngste av tre brødre.

I 1923 tok Nygaard svennebrev som gullsmed. I de vanskelige økonomiske tidene var det vanskelig å få seg jobb i dette yrket. Først i begynnelsen av 1930-åra fikk han en fast jobb på Thv. Marthinsens Sølvvarefabrikk i Tønsberg, og han flytta da dit. Nygaard ble raskt med i bedriftsklubben, og han representerte klubben blant annet på landsmøter i Gullsmedarbeiderforbundet der han hadde blitt medlem i 1929. Han var streikeleder under en konflikt, der arbeidsgiveren svarte med lock-out. De fleste fikk komme tilbake, men Nygaard ble svartelista og mista dermed jobben, og han fikk heller ikke jobb andre steder.   Les mer …

Vilnius rundt Annas fødsel.
Foto: Abdon Korzon/Trakai historiske museum
(1860)
Anna Plesansky (1860-1939) ble født som Anna Prusan i Vilnius i 1860. Hun var blant utallige russiske jøder som dro vestover rundt århundreskiftet. Annas historie er helt og fullt hennes egen, men samtidig ganske typisk for jødene som kom østfra til de skandinaviske landene i tida før og rundt 1900.Anna fikk et forholdsvis langt liv. Hun var nesten åtti år da hun døde i 1939. Om hun fremdeles var frisk på denne tida, rakk hun sannsynligvis å bekymre seg for jødenes vanskelige situasjon i Europa. Mange i det jødiske miljøet i Norge hadde flyktet fra pogromer og andre vanskeligheter i Russland, og hadde håpet at Vest-Europa skulle bli en trygg havn. På 30-tallet var det mange som forstod at det kanskje ikke kom til å fortsette å være slik. Anna slapp i alle fall å oppleve andre verdenskrig, med de lidelser krigen og Holocaust førte til for etterkommerne hennes.   Les mer …

Karl Herschel (1821/22–1891).
Karl Herschel (1821/221891), òg kjend som Kiewe Herschel, var ein bukovinskfødd asjkenazisk jøde som blant anna er kjent for å ha skrive boka Nyt Lys. De fem Mosebøger og for å ha debattert med blant andre Bjørnstjerne Bjørnson. Karl Herschel vart fødd i 1821 eller 1822 i Czernowitz (no Cernăuţi i Romania) i Bukowina i det daverande Austerrike-Ungarn. Kring 1852 gifte han seg med Anna Kaufmann frå Brody i Galicja, og dei flytte snart etter til Göteborg.   Les mer …

David Glick, frå J : historien om kristiansundsjødene
David Glick (fødd 4. oktober 1907 i Trondheim, død 22. januar 1943 i Auschwitz) var transportarbeidar på Sunndalsøra frå 1941 av. Ettersom han var jøde vart han deportert til konsentrasjonsleir i 1942, og han vart drepen i dødsleiren Auschwitz. Han var son av Elias Glick (1876–1914) og Jenny Glick f. Wolf (1874–1942). Faren var frå Russland, medan mora var fødd i Tyskland. I folketeljinga 1910 finn vi mora, faren og to eldre sysken i Mellomveien 8 i Trondheim. Faren var handelsmann. Ei eldre syster, Anna Glick gift Matulsky, vart også drepen i Auschwitz. David hadde òg ein eldre bror, Israel Glick som døydde ung i 1919.   Les mer …

Gravstøtten over Nathan Nachmann Nathan på Sofienberg gravlund i Oslo.
Foto: Olve Utne
Nathan Nachman Nathan (21. oktober 18305. oktober 1897) var Det mosaiske trossamfund i Oslos første forstander. Han var også blant de første jødene som bosatte seg i Norge etter at jødeparagrafen hadde blitt oppheva i 1851. I 1850-åra kom Nathan til Norge fra Rendsburg i Holstein sammen med sin hustru Emilie og deres to barn. De forlot dette området fordi det var vanskelig å leve der både som jøde og danske; krigen som førte til at Danmark måtte avstå området kom bare få år senere. Nathan kom med skip til Drammen først, og skaffet en bolig til familien og etablerte seg innen omførselshandel. Selv om jøder igjen kunne bosette seg i Norge var det bare kristne som kunne organisere trossamfunn. Jødene som ønsket å overholde sine religiøse plikter måtte derfor gjøre dette i private hjem etter beste evne. Familien Nathans hjem var et av de hvor man holdt gudstjenester, og det var kjent for å være et åpent hjem for jøder i Christiania.   Les mer …
 
Kategorier for Jødisk historie og kultur


 
Andre artikler
 
Siste endringer for Jødisk historie og kultur


Flere endringer ...