 Nordset gård rundt år 1900.
Gården Nordset ligger i Klæbu, ca. 15 km sør for Trondheim, Norges tredje største by i dag og landets hovedstad fra slutten av vikingtiden til tidlig middelalder ( 1030– 1217). Gården nevnes første gang i tiendepengemanntallet i 1548. Den tilhørte da Elgeseter kloster i Trondheim. Ifølge tradisjonen skal det ha stått en høgendeskirke på gården (en privat kirke som en storbonde – i norsk middelalder – bygde på sin egen gård), kanskje fra tiden før Svartedauden (1349), og i forbindelse med at Elgeseter kloster hadde en mølle ved Nordsetfossen. (jfr. "Det Nordenfjeldske Norge" av Jens Kraft og "Klæbuboka II" av Ola Tulluan). Les mer …
 Klæbu kirke ble bygd av Lars Larsen Forseth. ( 1759- 1839) og Paul Larsen Forseth ( 1762- 1817) var, sammen med sin far, de eneste gjenlevende på gården Forset i Klæbu etter at mor og fire søsken døde i dysenteri sommeren 1773. Forset ble odelsgård da faren kjøpte den for 1000 riksdaler i 1788. Slekten hadde vært bygselmenn på Forsetgården siden stamfaren, Jon Svensen jamte, kom fra Jämtland og bygslet gården i 1646. Begge brødrene fikk skjøte på gården i 1788. I 1790 bygslet Paul halve gården Nordset i Klæbu og i 1791 løste Lars broren ut fra Forsetgården, som fortsatt er i Forsethslektens eie. Paul regnes som Nordsetslektens stamfar selv om han ikke selv brukte gårdsnavnet som etternavn. Hans sønn Arnt Paulsen Nordseth var den første som gjorde det. Pauls etterkommere var bygslere på Nordset i over 100 år. Gården tilhørte Thomas Angells Stiftelser i Trondheim og gjør fortsatt det. Les mer …
 Sofie Eline Storvolds gravminne. Foto: Astrid Grendstad Sofie Eline Storvold (født 16. juli 1880 i Høylandet i Namdalen, død 30. mars 1947) var hjelpekone i Klæbu. Hun trådte til ved fødsler, i barseltiden, under sykdom og ved dødsfall. Sofie Eline Storvold var gift med landpostbud Oluf Andreas Storvold (-1936) fra gården Storvoll II, Klæbu. Sammen fikk de tre barn, Kristine (f. 1907), Helga Pauline (f. 1909) og Anna Oline (f. 1911).
Gravminnet til Sofie Eline Storvold er vernet på grunn av den store betydningen hun hadde i Klæbu; Sofie var en kvinne med varmt hjerte og stor omsorg for sine medmennesker. I tillegg er gravminnet i seg selv egenartet. Les mer …
 Huset til venstre var den første skolebygningen på Klæbu seminar. Bildet er fra midt på 1900-tallet, da Halsetheimen holdt til der. På den tida ble bygningen kalt for Pikebygget. Huset ble revet i 1965. Foto: Ukjent Klæbu seminar var et lærerseminar i Klæbu i Sør-Trøndelag, etablert i 1839. Skolen uteksaminerte 1151 lærere, såkalte seminarister. I 1892 flyttet seminaret til Levanger, der det ble videreført som Levanger lærerskole. Folkeskolen Sletten ble i 1843 bygd som øvingsskole for lærerstudentene.
Etter nedlegginga har seminaret blitt brukt til flere ulike formål. Først holdt Klæbu Blindeskole til her, og deretter (1917-91) fungerte bygningene til den gamle lærerskolen som en del av Halsetheimen, en institusjon for psykisk utviklingshemmede. Tidlig på 1990-tallet ble området omgjort til Seminarplassen Kultur- og Næringspark, der profesjonelle kunstnere, designere og håndverkere arbeider side ved side. Seminarplassen er Klæbus tusenårssted. Les mer …
 Olga Eggan, senere Grendstad, sammen med søsknene sine. (1927) (født 1907 i Klæbu, død 1969) var første kvinnelige representant i kommunestyret i Klæbu for Arbeiderpartiet, fra 1952. Hun satt alene som kvinne i nesten tre fulle valgperioder, frem til hennes siste år da hun søkte fritak på grunn av sykdom.Olga sin kampsak var helsestell for de eldre i bygda. Hun bidro til at aldershjemmet ble bygget i sin tid. Olga var også delaktig i at helsekontroll for småbarn ble satt igang. Les mer …
 Klaus Ingebrigtsen Grendstad rundt 1890. Klaus Ingebrigtsen Grendstad (født 2. februar 1861, død 19. september 1908) bodde i Klæbu. Han ble drept av et vådeskudd.
Klaus Ingebrigtsen Grendstad ble født på Teigtrøa i Klæbu i 1861. Hans foreldre var Randi Olsdtr. Teigtrø (1824-1898) og Ingebrigt Jonsen Engan (1830-1908) fra Flå i Melhus. Klaus hadde søskena Jon f. 1859, Marit f. 1863 og død ugift i Trondheim i 1952, og Oline f. 1867 og død ugift i Trondheim i 1959.
Klaus var "angler" for engelskmenn som kom til Klæbu for å fiske i Nidelva og i innsjøene rundt omkring både i bygda Klæbu og i nabobygdene. Når det ble jaktsesong var han guide for utenlandske jegere. Salg av trevare fra Huitfeldts sagbruk på Hyttfossen førte til at både engelskmenn og andre utlendinger kom med trelastbåtene til Norge for å drive både jakt og fiske. Dette var i sommerseongen og tidlig på høsten, før det ble sesong på sagbruket, enn attåtnæring for enkelte. Således også for Klaus, som likte dette. Han kom fra en slekt med sterke tradisjoner for å høste av naturen. Han var en person som var godt likt av mange, også av kvinnene. Dette førte til at Klaus fikk to kjente barn utenfor ekteskap. Med Johanna Larsdtr. Bjørklimark fikk han sønnen Ingebrigt Ludvig Bjørklimark i 1891. Han utvandret sammen med sin mor, besteforeldre til Amerika i 1892. I 1895 blir han far til datteren Karen Martha Teigås, der mor er Ingeborg Teigås f. 1872. I 1896 gifter Klaus seg med Eli Nilsdtr. Målsjøås (1865-1959). De får barna; Ole f. 1896, Ingebrigt f. 1898, Reidar f. 1900 og Nils f. 1907. Les mer … | 
