 Sofie Eline Storvolds gravminne. Foto: Astrid Grendstad Sofie Eline Storvold (født 16. juli 1880 i Høylandet i Namdalen, død 30. mars 1947) var hjelpekone i Klæbu. Hun trådte til ved fødsler, i barseltiden, under sykdom og ved dødsfall. Sofie Eline Storvold var gift med landpostbud Oluf Andreas Storvold (-1936) fra gården Storvoll II, Klæbu. Sammen fikk de tre barn, Kristine (f. 1907), Helga Pauline (f. 1909) og Anna Oline (f. 1911).
Gravminnet til Sofie Eline Storvold er vernet på grunn av den store betydningen hun hadde i Klæbu; Sofie var en kvinne med varmt hjerte og stor omsorg for sine medmennesker. I tillegg er gravminnet i seg selv egenartet. Les mer …
 Randi Solem. Etter samtidig maleri. Randi Andersdotter Solem (fødd i Tiller (nå Trondheim) i 1775 eller 1776, død i Strinda (nå Trondheim) 27. februar 1859), var ein framståande haugianar, men også ein tidleg representant for grundtvigianismen i Noreg. I si fyrste og ivrigaste tid som haugiansk forkynnar i ungdomen var ho kjend som Randi Løvaas.
Randi vart religiøst vakt i 1799 under eitt av Hauge sine besøk i Trondheim og omliggjande bygder. Hauge skal ofte ha teke inn på Lauvåsen når han var distriktet. Randi byrja tidleg med å halde oppbyggingar i heimetraktene. Det blir også fortalt at ho gjekk på ski over Dovrefjell for å drive forkynning på Austlandet. I 1802, da ho var 26 år, omtalar Hans Nielsen Hauge Randi som ein «eldste», dvs. ein leiande tillitsperson innan det haugianske venesamfunnet. Ho var ei av fem kvinner av i alt ca. 30 personar som Hauge gav slik status i skriftet hans der dette framgår. Les mer …
 Huset til venstre var den første skolebygningen på Klæbu seminar. Bildet er fra midt på 1900-tallet, da Halsetheimen holdt til der. På den tida ble bygningen kalt for Pikebygget. Huset ble revet i 1965. Foto: Ukjent Klæbu seminar var et lærerseminar i Klæbu i Sør-Trøndelag, etablert i 1839. Skolen uteksaminerte 1151 lærere, såkalte seminarister. I 1892 flyttet seminaret til Levanger, der det ble videreført som Levanger lærerskole. Folkeskolen Sletten ble i 1843 bygd som øvingsskole for lærerstudentene.
Etter nedlegginga har seminaret blitt brukt til flere ulike formål. Først holdt Klæbu Blindeskole til her, og deretter (1917-91) fungerte bygningene til den gamle lærerskolen som en del av Halsetheimen, en institusjon for psykisk utviklingshemmede. Tidlig på 1990-tallet ble området omgjort til Seminarplassen Kultur- og Næringspark, der profesjonelle kunstnere, designere og håndverkere arbeider side ved side. Seminarplassen er Klæbus tusenårssted. Les mer …
 Familien Tanemsmo, far Thomas Tanemsmo i midten til venstre. Foto: Ukjent (18905). ( 1849- 1928) ble født på gården Stokke eller Stokkmo som den kaltes i Selbu kommune. Hans far var John Stokke. Thomas giftet seg i romjula i 1874 med Sigrid Ingebrigtsdatter Østby fra Ås i Tydal (1854-1944). I Selbu fikk de barna Ingeborg født i 1874 og Jon født i 1876. De hadde ikke egen boplass for familen og flyttet til Tanemsmoen i Klæbu høsten 1878. Husmannsplassen Tanemsmoen er på ca. 30 mål dyrka mark og 70 mål skog. I 2012 eies plassen av Kjell Ramlo, men Magne Rønning, Arnts sønn bor i et bolighus på plassen. Samme høst fikk de sønnen Ingebrigt som døde bare 6 uker gammel i romjula 1878 (her oppgir Klæbuboka feil, at han døde 3 år gammel. Noen familemedlemmer mener de fikk to sønner med samme navn som begge døde som små barn. Dette er ikke bekreftet i kirkebøkene). Juleaften i 1880 ble Julius født, og fikk navnet da han var født på julaften. Senere kommer sønnene Iver i 1883, Bernt i 1886, Arnt i 1890 og lille Ragna Elisabeth i 1894. Familien var i Trondheim og fotograferte seg i anledning Ingeborg sin utvandring til Minnesota i Amerika. Der ventet hennes forlover Peder Kulseth fra Kulsethtrøen i Selbu på henne. Les mer … | 
