Forside:Klæbu

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Møre og Romsdal • Trøndelag
TIDLIGERE FYLKE: Nord-TrøndelagSør-Trøndelag
DISTRIKT: (Sunnmøre) • Romsdal • Nordmøre • Fosen • Orkdalen • Strinda • Gauldalen • Stjørdalen • Innherad • Namdalen
KOMMUNE: TrondheimMalvik
TIDLIGERE KOMMUNE: Klæbu

Om Klæbu
1662 Klabu komm.png
Klæbu kommune lå i Trøndelag fylke, før 2018 i Sør-Trøndelag. Kommunen grensa til Trondheim i nord, Selbu og Malvik i øst samt Melhus i vest. I forbindelse med Solberg-regjeringas kommunereform ble Klæbu 1. januar 2020 innlemma i Trondheim kommune.

Kommunen hadde navn etter Klæbu prestegjeld. Bygdenavnet Klæbu er kjent fra middelalderen i formen Kleppabú. Klepp betyr «fjellknatt», og viser sannsynligvis til leir- og jordbygdene langs elva, mens andre ledd betyr «bygd».   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Klæbu kirke ble bygd av Lars Larsen Forseth.
Lars Larsen Forseth (1759-1839) og Paul Larsen Forseth (1762-1817) var, sammen med sin far, de eneste gjenlevende på gården Forset i Klæbu etter at mor og fire søsken døde i dysenteri sommeren 1773. Forset ble odelsgård da faren kjøpte den for 1000 riksdaler i 1788. Slekten hadde vært bygselmenn på Forsetgården siden stamfaren, Jon Svensen jamte, kom fra Jämtland og bygslet gården i 1646. Begge brødrene fikk skjøte på gården i 1788. I 1790 bygslet Paul halve gården Nordset i Klæbu og i 1791 løste Lars broren ut fra Forsetgården, som fortsatt er i Forsethslektens eie. Paul regnes som Nordsetslektens stamfar selv om han ikke selv brukte gårdsnavnet som etternavn. Hans sønn Arnt Paulsen Nordseth var den første som gjorde det. Pauls etterkommere var bygslere på Nordset i over 100 år. Gården tilhørte Thomas Angells Stiftelser i Trondheim og gjør fortsatt det.   Les mer …

Eskild Lysklæth (født i Tiller, nåværende Trondheim kommune i 1819, død i Klæbu i 1887) var lærer, gårdbruker og lokalpolitiker. Han var elev på Klæbu seminar. Senere ble han lærer i Klæbu i mange år, og han var gårdbruker. Han var ordfører i bygda i flere perioder. Lysklæth gav det første orgelet i Klæbu kirke som testamentarisk gave.   Les mer …

Sofie Eline Storvolds gravminne.
Foto: Astrid Grendstad

Sofie Eline Storvold (født 16. juli 1880 i Høylandet i Namdalen, død 30. mars 1947) var hjelpekone i Klæbu. Hun trådte til ved fødsler, i barseltiden, under sykdom og ved dødsfall. Sofie Eline Storvold var gift med landpostbud Oluf Andreas Storvold (-1936) fra gården Storvoll II, Klæbu. Sammen fikk de tre barn, Kristine (f. 1907), Helga Pauline (f. 1909) og Anna Oline (f. 1911).

Gravminnet til Sofie Eline Storvold er vernet på grunn av den store betydningen hun hadde i Klæbu; Sofie var en kvinne med varmt hjerte og stor omsorg for sine medmennesker. I tillegg er gravminnet i seg selv egenartet.   Les mer …

Ingebrigt Målsjøås' gravminne
Foto: Astrid Grendstad

Ingebrigt Nilsen Målsjøås (født 25. juli 1876 i Klæbu, død 10. november 1904 samme sted) var født og oppvokst på husmannsplassen Målsjøåsen i Klæbu. Ingebrigt arbeidet på Kjøli Gruver i Ålen, Sør-Trøndelag da han døde. Han skulle kjøre siste lasset hjem om kvelden, og sovnet inn sittende på lasset. Han døde av lungebetennelse. Ingebrigt var en særs godt likt arbeidskamerat. Hans gravminne har minneteksten «reist av arbeidskamerater».

Ingebrigt kunne dra en spøk og en god historie. Han laget mye artige scener på arbeidsplassen, men kunne også være overmodig mang en gang. Det hendte han hengte seg etter hendene i kjerraten, og ble med nesten rundt, og slapp taket i siste sekund.   Les mer …

Ove C. Bugges gravminne på Klæbu kirkegård.

Ove Carlsen Bugge (født 19. juli 1822 på FosnesJøa i Nord-Trøndelag, død 1904) ble ansatt som lærer ved Klæbu seminar i 1842 som 20-åring. Bugge var svært godt likt blant studentene og ellers i bygda. Han virket som lærer i hele 33 år. Ove Bugge ble ofte benyttet i ulike lag og organisasjoner i Klæbu.

Han kjøpte gården Fjæremssvån i 1852, og solgte den i 1869. Han bodde sine siste år på Halsetbakken. Ove Bugge giftet seg i 1843 med Ane Arntsdatter (1811-1878), og de fikk seks barn sammen   Les mer …

Jacob Hersleb Darre. Målarstykke av Gabriel Kielland i Klæbu kyrkje.

Jacob Hersleb Darre (fødd i Overhalla 20. november 1757, død i Klæbu 15. desember 1841) var prest og eidsvollsmann. I meir enn ein mannsalder var han sokneprest i Klæbu prestegjeld. På Eidsvoll tilhøyrde han Sjølvstendepartiet.

Foreldra var prost Jørgen Darre (1711-1791) og Anna Heltberg (død 1763). Jacob Darre gifta seg 24. mars 1795 med Louise Caroline Steenbuch (15. juli 1773–16. mai 1860). Ho var også dotter til ein prest, Hans Steenbuch (1722–1800) og Anne Margrethe Lorentzen (1733–1809).   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Klæbu
ingen underkategorier
 
Andre artikler