Forside:Larvik kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Forside:Lardal kommune»)
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Innlandet • Oslo • Vestfold og Telemark • Viken
TIDLIGERE FYLKE: Vestfold • Telemark
KOMMUNE: Færder • Larvik • Holmestrand • Horten • Sandefjord • Tønsberg
TIDLIGERE KOMMUNE: Lardal

Om Larvik kommune
Larviks indre havn sett fra Langestrand.
Foto: Rune A. Karlsen
Larvik er en by og kommune i Vestfold og Telemark fylke (tidligere Vestfold). Byen ligger på grunnen til den gamle gården Nannaseter. Larvik fikk kjøpstadsrettigheter i 1671, og man regner derfor dette som byens grunnleggingsår. Før 1671 var det borgerne i Tønsberg som hadde rett til å drive handel i Larvik, og flere av dem var også bosatt i Larvik. De gamle bydelene er Langestrand, Hovedbyen og Torstrand.   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Kjærrafisket i Lardal er et fangstanlegg for laks i Kjærrafossen i Numedalslågen, noen hundre meter sør for Gåserud bru. Anlegget er svært gammelt. Det er nevnt første gang i 1388, men det er etter all sannsynlighet vesentlig eldre. Etter flere tiår med forfall, ble fisket restaurert på begynnelsen av 1990-tallet og framstår nå som et kulturhistorisk tiltak som er åpent for publikum.   Les mer …

Harald Asmyhr (født i Lardal 1864, død i Lillestrøm 6. mai 1924) var Lillestrøms første politimann. Han tok eksamen ved underoffiserskolen i 1888, og ble ansatt som politibetjent i Kristiania i 1890. I 1893 ble han ansatt i tidligere Skedsmo kommune med tjenestested Lillestrøm, og tjenestegjorde her fram til 1923. Han var alene som politibetjent til 1921. Ved siden av å være politibetjent var han gymnastikkinstruktør ved Lillestrøm middelskole i 30 år.   Les mer …

Fredriksro er en åsrygg til høyre i svingen på jordet før Brunla gård når en reiser fra Stavern. Den tidligere hoppbakken i Fredriksro hadde ingen fast installasjon som ga den status som hoppbakke slik en hadde for eksempel på Jordet og Torsrød. Den ble like fullt anvendt mye av ungdommer fra både Solstad, Jordet og Varden til hopp og utfor.   Les mer …

Jens Erichstrup. Ukjent kunstnar
Jens Erichstrup (fødd i Skien 10. november 1775, død i Stavanger 18. august 1826) var embetsmann, eidsvollsmann og stortingsrepresentant. Han var fødd inn i ein handverkarfamilie. Foreldra var glasmeister Daniel Jensen Erichstrup og Dorothea Jonsdotter. Han fekk utdanning og tok i 1798 embetseksamen i juss på dansk (ikkje latin). Hans tenestemanns- og embetskarriere byrja med teneste i Rentekammeret i København, fyrst som kopist 1801-1803 og deretter som fullmektig. I 1810 vart han utnemnd til fut i Lister fogderi, så vidt ein kan sjå busett i Farsund. I 1818 fekk han same embetet i Larvik, og allereie året etter konstituert amtmann i Larvik amt. Han vart utnemnd til amtmann i Stavanger 16. april 1825, men døydde allereie året etter. Han var ugift.   Les mer …

Kristian Olsen Tønne, læreren fra Sparbu som ble leder for Jarlsberg og Larvik krets av Det Norske Totalavholdsselskap
Kristian Olsen Tønne (født 1866 på Tønne i Sparbu, som seinere ble innlemmet i Steinkjer kommune, død 20. juni 1908 i Larvik) var en lærer med stort engasjement for avholdssaken. Han startet imidlertid sin yrkeskarriere som lærling i Steinkjer, men onkelen som så det intellektuelle potensialet i gutten ga ham en pangstart ved å finansiere lærerutdanning på ham – slik han også gjorde for Kristians to eldre brødre. Som 19-åring viet han seg til avholdssaken, og ble seinere et viktig aktivum for denne saken i skolen i Vestfold.   Les mer …

Erik Andersen Nordquelle, født 12. juni 1858Månejordet i Hedrum, død 3. januar 1938, var en predikant som De Frie Evangeliske Forsamlinger regner sitt utspring fra.Omkring århundreskiftet startet Erik Andersen Nordquelle en egen bevegelse i Christiania, De frie venner. Forsamlingen hadde et eget tidsskrift Det gode Budskab som første gang kom ut i januar 1904. Hans bevegelse ekspanderte, og i årene etter 1910 dro misjonærer både til India, Kina og Afrika. Schibboleths opplagstall viser hvilken suksess bevegelsen hadde. Det 13. opplaget i 1915 kom i 20 000 eksemplarer; likevel var et nytt opplag i 1919 nødvendig. Nordquelle hadde i perioder nært samarbeid med Thomas Barratts pinsevenner og Smiths venner, men i begge tilfellene endte det med brudd.   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Larvik kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler