| Om Moss kommune
|
| Moss kommune ligger i Viken fylke, i det tidligere Østfold. Kommunen grenser i nord til Vestby i øst til Våler og i sør til Råde.Byens utvikling har vært preget av industri og handel, noe som utviklet seg tidlig på grunn av vannkraft fra Mossefossen og beliggenheten ved Oslofjorden. Det har lenge vært fergeforbindelse til Horten, og Moss havn har vært en viktig innskipingshavn til Oslofjord-området. I løpet av 1900-tallet ble kommunen utvidet ved innlemmelse av Jeløy kommune, som omfattet ikke bare Jeløya men også omlandet på andre sider av byen. 1. januar 2020 ble også Rygge kommune innlemmet. Tettbebyggelsen har i senere år spredd seg utover, slik at Son i Vestby kommune nå inngår i tettstedet Moss/Son. Les mer ...
|
|
|
| Smakebiter fra artikler
|
 Petter Leifsens barndomshjem. Foto: Roy Olsen (2011) (født 2. mai 1905 i Moss, død 1981 i Larvik) var snekker, langrennsløper og skihopper. Han tihørte Idrettsforeningen Fram i Larvik. Leifsen kom som ganske ung til Torstrand. I gutteårene spilte han fotball om somrene, men om vintrene var han en kløpper såvel i langrennsløypa som i hoppbakken. I flere år var han en gjenganger på premielistene i lokale skirenn og ble også kretsmester. Leifsen utpekte seg som selve basen under anleggelsen av Frambakken og senere av Lille-Fram. I det vesle snekkerverkstedet i Drnoningens gate mottok han ski fra omtrent hele Larvik by til reparasjon, preparering samt smøring. Les mer …
 Lillestrøm bygningskommunes representantskap etter at de hadde vedtatt å bygge vannverk i 1892. Sittende fra venstre Johan Thoresen, Carl A. Bjurstedt. Stående fra venstre: Brodshaug, Strand, Edvard Paulsen, Petter Harstad. Foto: Akershusbasen, 1892. Carl August Bjurstedt (født 1849 i Moss, død 1928) var lege. Han tok medisinsk embetseksamen i 1876, og kom som lege til Lillestrøm i 1878. Senere var han samtidig kommunelege i Fet og Lørenskog og bedriftslege for arbeiderne ved sagbrukene og de ansatte ved Hovedbanen og Kongsvingerbanen i Lillestrøm. Bjurstedt var formann i Sundhetskommisjonen i Skedsmo fra 1889 til 1924. I perioder var han i tillegg formann i sunnhetskommisjonene i Fet, Lillestrøm og Lørenskog. I 1919 ble han distriktslege i Skedsmo kommune.
Bjurstedt var i flere år formann i Lillestrøm bygningskommune, og fram til kommunedelingen i 1908 satt han i Skedsmo kommunestyre. I 1897 gjenopprettet han Lillestrøm konservative Arbeiderforening, og var formann der i flere år. Les mer …
 Konsul Petersons hus. Foto: Chris Nyborg Konsul Petersons hus eller Chrystiegården er et fredet bindingsverkshus i Storgata 20 i Moss. Det ble reist av kjøpmann Andreas Chrystie i 1740, og fikk sitt nåværende utseende da sønnesønnen Andreas Chrystie d.y. bygde den om i 1790-årene.
Taket er kledd med hollandsk takstein.
Bygningen er pr. 2008 i privat eie og brukes som selskapslokale. Den ble fredet i 1923. Les mer …
Mossekonvensjonen, eller Konvensjonen på Moss var våpenhvileavtalen mellom Karl XIII av Sverige og Stortinget som endte den kortvarige krigen i 1814. Den ble signert i Moss Jernverks administrasjonsbygning i Moss den 14. august 1814.
Konvensjonen besto av fire dokumenter, og var forfattet på fransk. Hovedpunktene i avtalen var:
- Avtalen ble inngått mellom den svenske kronprinsen og Stortinget. Dermed ble ikke Christian Frederik, som svenskene ikke anerkjente som norsk konge, en del av avtalen.
- Stortinget skulle senest i begynnelsen av oktober samles for å ratifisere konvensjonen.
- Den norske Grunnloven skulle gjelde i Norge, med nødvendige endringer for å tilpasse den til en personalunion med Sverige. Endringene skulle vedtas av Stortinget.
- Christian Frederik skulle ifølge en hemmelig del av avtalen frasi seg alle krav på den norske tronen og forlate landet.
Les mer …
Møllebyen er et område i Moss. Det ligger ved Mossefossen, med det meste av bebyggelsen langs Henrik Gerners gate. Mye av bebyggelsen er møller og fabrikklokaler fra 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Vannkraften fra Mossefossen har blitt utnyttet siden middelalderen, og området har vært det naturlige sentrum for industri. En kunstig gren av Mossefossen, Lilleelv, renner mellom bygningene og til og med under noen av dem. Les mer …
 Fra Møllebyen i Moss. Industriområdet er restaurert, med museum, kino, bibliotek, serveringssteder og butikker. Foto: Ulf Larsen Industri har preget Moss helt siden stedet ble grunnlagt. Fra siste halvdel av 1800-tallet og fram til 1990-årene var Moss en typisk norsk industriby, hvor særlig mølleindustri, papirindustri, embalasjeindustri, og verftsindustri stod sterkt. Industrien i Moss forsynte det norske markedet med merker som Moss maltextract, regnklær fra Helly-Hansen, kjøkkentøy fra Il-O-Van, Persill såpe, Ballangrud lengeløpsskøyter, og Ving nøkler. Fra 1930-årene var sentrum av Moss preget av 15-25 industribedrifter i alle størrelsesordner, som kan ha gitt arbeid til 4000-5000 mennesker.
Tradisjonen for produksjon og endog en viss type industri går likevel lenger tilbake. Byen ble dannet rundt vannfallet fra Vansjø til Mossesundet, hvor sagbruk og møller ble anlagt fra 1300-tallet av. I løpet av 1700-tallet ble det etablert større og mindre håndverksbedrifter i byen. I første halvdel av 1800-tallet var byen særlig preget av brennevinsproduksjon. Les mer … |
|
|
| Se også
|
|
|
|
|
| Kategorier for Moss kommune
|
|
|
|
|
| Andre artikler
|
|
|
|
|
|
