 Schomraghs bilde av Kjerkgata på Røros (1869). Elen Schomragh (født 10. juni 1820 på gården Skomrag i Lyngdal, død 24. februar 1902 i Kristiania) var fotograf.
Navnet er også skrevet Elen Skomra.
Hun fotograferte i Grimstad i desember 1865, hadde der atelier i kaptein Jørgensens hus i Vestrebugate. I Egersund fotograferte hun rundt 1865-1868 i Salvesens Gaard. Hun flyttet til Moss i 1868. Der finner vi henne i Storgata 43c i folketellinga 1875, oppført som ugift fotograf. Fotograf Albertine Dideriksen bodde på samme adresse. I Moss signerte Schomragh sine bilder også med «Schomragh & Co.» og "«Elen Schomragh & Co.»". Flyttet ca. 1872 til Christiania. Hun begynte antagelig sine reiser oppover Østerdalen i 1869. Les mer …
 Portrett av Jens Rennord Schreiner Foto: 1925 Jens Rennord Schreiner (født 4. august 1858 i Christiania, død 18. februar 1949) var filolog, rektor og politiker i Moss. Han begynte i Venstre og representerte partiet som varamann på Stortinget, gikk så med i Arbeiderpartiet i 1907 og befant seg i Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti mellom 1921 og 1927. Han var sønn av Peter Andreas Schreiner og Margareta Maria Rennord. Etter eksamen artium i 1876 tok han språklig-historisk lærereksamen i 1886 og kom til Moss i 1889 som adjunkt ved Moss middelskole.
I Norges filologer og realister står det at han skreiv «En del journalistikk» på si. Dette er en kraftig underdrivelse. Som ekstrajobb ved siden av skolen tok han over som redaktør av Moss Avis i 1889. Raskt kom det klager over at hans sammenblanding av redaktørjobben i ei venstreavis, og jobben som lærer, hadde «vakt anstøt». I Moss bys historie er dette kalt for en liten «lærerstrid», men Schreiner overlevde angrepene på «et møte blant skolens forstandere» i desember 1890. Les mer …
 Hans Sverre Sommerfeldt (1820-1907). (født 19. mars 1820 i Moss, død 23. september 1907 på Gjøvik) var jurist og embetsmann. I 1860 ble han utnevnt til fogd på Toten, og året etter ble han også politimester og magistrat på Gjøvik. Sommerfeldt hadde disse embetene helt til 1897, og var blant de mektigste enkeltpersonene i kjøpstaden Gjøviks første tiår. Sommerfeldt vokste opp i Moss, som sønn av sorenskriver Hans Sommerfeldt og Olava Fredrikke f. Weidemann. Skriversønnen Sommerfeldt begynte i 1839 å studere jus, og i 1843 var han ferdig cand. jur. Sin første praksis hadde han på Toten, hos sin morbror Christopher Christian Weidemann. Også Weidemann var sorenskriver, med garden Billerud som kontor og bolig. Hos onkelen var Sommerfeldt først kontorist, og så fra 1847 til 1853 edsvoren fullmektig. I 1849 kjøpte han garden Bakke, et par kilometer fra arbeidsplassen på Billerud. Mjøslia ved Kapp var på denne tida et område med mange embetsmenn. Les mer …
Møllebyen er et område i Moss. Det ligger ved Mossefossen, med det meste av bebyggelsen langs Henrik Gerners gate. Mye av bebyggelsen er møller og fabrikklokaler fra 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Vannkraften fra Mossefossen har blitt utnyttet siden middelalderen, og området har vært det naturlige sentrum for industri. En kunstig gren av Mossefossen, Lilleelv, renner mellom bygningene og til og med under noen av dem. Les mer …
 Fra Møllebyen i Moss. Industriområdet er restaurert, med museum, kino, bibliotek, serveringssteder og butikker. Foto: Ulf Larsen Industri har preget Moss helt siden stedet ble grunnlagt. Fra siste halvdel av 1800-tallet og fram til 1990-årene var Moss en typisk norsk industriby, hvor særlig mølleindustri, papirindustri, embalasjeindustri, og verftsindustri stod sterkt. Industrien i Moss forsynte det norske markedet med merker som Moss maltextract, regnklær fra Helly-Hansen, kjøkkentøy fra Il-O-Van, Persill såpe, Ballangrud lengeløpsskøyter, og Ving nøkler. Fra 1930-årene var sentrum av Moss preget av 15-25 industribedrifter i alle størrelsesordner, som kan ha gitt arbeid til 4000-5000 mennesker.
Tradisjonen for produksjon og endog en viss type industri går likevel lenger tilbake. Byen ble dannet rundt vannfallet fra Vansjø til Mossesundet, hvor sagbruk og møller ble anlagt fra 1300-tallet av. I løpet av 1700-tallet ble det etablert større og mindre håndverksbedrifter i byen. I første halvdel av 1800-tallet var byen særlig preget av brennevinsproduksjon. Les mer …
 Kanonstillingene på Bjørnåsbatteriet. Foto: Chris Nyborg Bjørnåsbatteriet eller Thorbjørnsrud skanse er en batteristilling som ble anlagt i 1902 for å dekke området mellom Dillingveien og Vansjø. Dette skjedde som et ledd i opprustningen på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet, da man anla fort og batterier langs svenskegrensen fra Kongsvinger til Svinesund og vest for Oslofjorden for å møte en eventuell svensk invasjon.
Det ble planlagt tre slike batterier i Moss i perioden: Bjørnåsbatteriet, Orkerød skanse på Jeløya og Verksbatteriet ved Moss Jernverk. Verksbatteriet må ansees som et av de mest moderne av disse stillingene. Mens de fleste var anordnet slik at kanonene stod tett samlet på linje, var de i Verksbatteriet spredt i terrenget. En treffer ville derved bare kunne ødelegge én kanon. Batteriene inngikk ikke i selve Glommalinjen, men var en andre forsvarslinje mot svensk fremrykking mot Kristiania. Les mer … | 
