 Momme Peterson var grunnlegger av det som etter hvert ble M. Peterson & Søn. Foto: Chris Nyborg (2009) Momme Peterson (født 1771, død 1835) var grunnlegger av firmaet M. Peterson & Søn i Moss og stortingsrepresentant for byen.
Han ble født i dansk Slesvig, og kom til Moss i 1793. Han begynte der å jobbe i Johan Gudes handelforretning. I 1801 var han klar til å grunnlegge en egen forretning, og fikk borgerbrev. Han virket deretter som kjøpmann, grossist og trelasthandler. Allerede i 1805 ble han omtalt som «en formuende ung mand» i en innberetning. Han begynte å kjøpe opp flere eiendommer i byen på denne tiden, og eide etterhvert flere gårder og løkker. I 1826 var han en av grunnleggerne av byens første sparebank. Les mer …
 Sigurd Islandsmoen i 1940 (født 28. august 1881, død 1. juli 1964) var organist, komponist og dirigent. Han søkte i liten grad oppmerksomhet og selv om han mottok strålende kritikk for sine verker var det først etter hans død at han ble anerkjent som en av de store innen norsk kirkemuikk. Han skrev omkring 70 verker, hvorav fem er helaftens verker for orkester, kor og solister. Islandsmoen ble i 1916 tilsatt som organist i Moss kirke, og det var der han tilbrakte resten av sitt liv. Stillingen som organist hadde han helt til 1961. I 1920 stiftet han Moss Korforening, og i 1924 var han med på å stifte Moss Orkesterforening. Han var dirigent for begge i en årrekke, og ledet også flere andre kor og korps i Moss. Allerede i 1920 startet han med store framføringer, først Felix Mendelssohns oratorium Elias. Senere førte han forskjellige kor i byen sammen for å sette opp større verker. Bagn Bygdesamling, som ligger på gården Islandsmoens grunn og ble oppretta av broren Olaus, har en permanent utstilling om Sigurd Islandsmoen. Sigurd Islandsmoens veg på Gjøvik er oppkalt etter han. Les mer …
 Moss Verft omkr. 1937. Foto: Widerøes Flyveselskap / Østfold fylkes billedarkiv Moss Verft ble grunnlagt i 1870 under navnet J. & J.H. Vogt, Moss Skibsværft, på folkemunne kjent som Vogteværven. Det skiftet senere navn til Moss Værft, så Moss Værft & Dokk, og til slutt til Moss Verft. Bedriften ble nedlagt i 1986.
Det hadde blitt bygget skip i Moss siden 1500-tallet, og flere mindre verft fantes ved havnen helt til 1890-årene. Da ble det siste av dem nedlagt, slik at Moss Verft stod alene igjen. Det hadde en betydelig produksjon, og sjøsatte gjennom sin historie både seil-, damp og motorskip. Les mer …
 Fra Møllebyen i Moss. Industriområdet er restaurert, med museum, kino, bibliotek, serveringssteder og butikker. Foto: Ulf Larsen Industri har preget Moss helt siden stedet ble grunnlagt. Fra siste halvdel av 1800-tallet og fram til 1990-årene var Moss en typisk norsk industriby, hvor særlig mølleindustri, papirindustri, embalasjeindustri, og verftsindustri stod sterkt. Industrien i Moss forsynte det norske markedet med merker som Moss maltextract, regnklær fra Helly-Hansen, kjøkkentøy fra Il-O-Van, Persill såpe, Ballangrud lengeløpsskøyter, og Ving nøkler. Fra 1930-årene var sentrum av Moss preget av 15-25 industribedrifter i alle størrelsesordner, som kan ha gitt arbeid til 4000-5000 mennesker.
Tradisjonen for produksjon og endog en viss type industri går likevel lenger tilbake. Byen ble dannet rundt vannfallet fra Vansjø til Mossesundet, hvor sagbruk og møller ble anlagt fra 1300-tallet av. I løpet av 1700-tallet ble det etablert større og mindre håndverksbedrifter i byen. I første halvdel av 1800-tallet var byen særlig preget av brennevinsproduksjon. Les mer …
 Foto: Chris Nyborg (2006) Moss Jernverk, opprinnelig Moss Jærnværk, var en industribedrift i Moss. Den ble grunnlagt av Ernst Ulrik Dose fra Danmark i 1704, og var i drift til omkring 1870. Verket ble grunnlagt på et tidspunkt hvor myndighetene i København ønsket å konkurrere mot Sverige innen jernproduksjon. Norge hadde rikelig med råvarer – jernmalm og tømmer til smelteovnene – og gjennom privilegier og jernmonopol oppmuntret man til å opprette jernverk i landet.
Verket begynte med produksjon av ovner. Flere eksemplarer er bevart, blant annet en som er stilt ut på Moss by- og industrimuseum. Etter en tid ble det også hovedleverandør av kanoner og kuler til den dansk-norske flåten. Man produserte også spiker, tønnebånd, gryter og redskaper. Noe av jernet ble hentet ut lokalt ved gruver på Kambo og i Vestby, men det meste kom fra områdene rundt Arendal, Skien og Egersund. Kull fikk man særlig fra skogen rundt Moss og i Son. Mange bønder i området hadde leveringsplikt til Verket. Les mer …
 Et av de mange nidversene om gapestokken: «Moss er en gammel By, der ligger østen Fjorden / Det veed Alverden nok. / At den forældet er nu lærer hele Jorden / paa Byens Gabestok.» Trykt i Morgenbladet 24. oktober 1840. Gapestokken i Moss var den siste gapestokken som ble brukt i Norge. Bruken av den ydmykende straffemetoden vakte mye oppmerksomhet og betydelig motstand.
Den 11. oktober 1840 ble Ole Larsen, kjent som «Ola Mand» satt i gapestokken utenfor Moss kirke i to timer under høymessen, etter å ha blitt dømt av Philip Henrik Hansteen ved Moss sorenskriveri. Stokken hadde de to foregående lørdagene blitt revet opp, høyst sannsynlig av motstandere av metoden. Mens Ole stod i stokken var det flere som gav ham penger, og mange uttrykte sympati med ham. Selv tilhengere av dommen mistet troen på gapestokken når de så dette, og følte at det ble mer en belønning enn en straff når han tjente penger på det. Les mer … | 
.jpg)
