Oppfinneren, eller rettere konstruktøren av Den trondhjemske mysostrører var ingeniør og eier av By gård Jakob Skavlan Gram (1850–1930). By er på industristedet Byafossen ved Reinsvatnet, i det som den gang var Stod, seinere Egge herred, som i 1963 ble sammensluttet i Steinkjer kommune. Gram var for det første en godt fundert ingeniør, utdannet ved Chalmers industrihøgskole i Göteborg. For det andre var han av gode grunner interessert i å modernisere og effektivisere meieribruket som eier av By gård. Selv om denne konstruksjonen kom noen år etter at meieriet på By var nedlagt, kan vi tenke oss at Gram kan ha hatt en grunnidé som over tid utviklet seg. På By var det drevet det man gjerne kaller gårdsmeieribruk helt fra 1840, og seinere etter sveitsisk resept, som sveitseren J. Hyber sto for driften av fra 1859 til 1869. Ifølge Eivind Wekres opptegnelser om Binde meieri skal årsberetningen for 1875 fra Selskapet for Norges Vel inneholde en passus om at meierimester John Bruseth var på By i januar 1875 for å hjelpe til med «anordning av fjøsinnretning for en fast besetning av 80 kreaturer med en reservebesetning av 50 stykker i brenneritiden, samt innretning av meierilokaler for en ca. 600 potter melk daglig, hvortil tegninger senere er utarbeidet». Les mer …
 Faksimile fra Aftenposten 10. mars 1972: Utsnitt fra nekrolog over Kaspar Flekstad. (født i Kvam i daværende Stod kommune - nå Steinkjer kommune - 27. mai 1888, død 6. mars 1972) var prest og lokalpolitiker. Han utdannet seg sent, grunnet sykdom, men endte som sogneprest i hjembygda der han også en periode var ordfører. Flekstad var sønn av Bernt Olaus Flekstad (1846-1924) og Olise, født Five (1857-90), og vokste opp på gården Guin i Stod, som hans far kjøpte i 1893. Moren døde tidlig. Flekstad giftet seg med Solveig Ufsby (1904-96) i 1928. Les mer …
 Westerhus Landhandel ble en del av forbrukerkooperasjonen i Stod i 1929, året etter at Johannes Westerhus døde. på Binde i Stod, i nåværende Steinkjer kommune kan, etter de opptegnelser som Ole Nordgaard har gjort, ha blitt etablert i 1907. Johannes Westerhus (1871-1928), som da kom fra Mære landbruksskole, overtok bestyrerstillingen ved Binde meieri i 1890. i 1900 kjøpte han en part av nordre Binde, dyrket opp jorda og bygde hus på gården han navnga Vesterhus, etter sin fedreheim på Ytterøy. Sunnan Samvirkelag overtok driften i 1929 ved at de tegnet et antall aksjer og betinget leveransen av varer til butikken. Da Stod Samvirkelag ble utskilt fra Sunnan-laget og ble eget selvstendig lag i 1946, fulgte Westerhus Landhandel med «på handelen», og opphørte ved sanering en gang ut på 1950-tallet.På styremøte i Sunnan Samvirkelag den 7. januar 1929 lå det en henvendelse fra Johan Mikalsen Wollan m/flere med krav om opprettelse av filial på Binde i Johannes Andreassen Westerhus` tidligere lokaler. Styret vedtok å forsøke å få startet et utsalg under navnet «Sunnan Samvirkelags Filial». Det måtte løses handelsbrev på navn, for å unngå problemer for forretningens drift. Styret satte som betingelse at minst 30 andeler på tilsammen minimum 300 kroner ble tegnet før forretningen kom i gang.
Allerede 1. mars forelå tegningslista med beløp etter de betingelser styret hadde satt. Det ble foreslått at filialen skulle settes i drift så snart det formelle var ordnet. På årsmøtet, 1. mars 1929, med 20 medlemmer til stede, og der NKL var representert med Randolf Arnesen, ble det vedtatt å åpne filialen i samsvar med styrets innstilling.
Etter årsmøtet vedtok man å tegne åtte aksjer i Westerhus Landhandel A/S på Binde, Aksjene sto på Alf Rønning som da var bestyrer av Sunnan Samvirkelag. Betingelsen styret satte var at Sunnan Samvirkelag fikk all leveranse av varer. Driften av denne avdelingen gikk lenge greit, men i mai 1937 måtte aksjekapitalen utvides med 2.000 kroner, som i sin helhet ble tilført av samvirkelaget. Les mer …
Laup Teglverk på Stod i det som fra 1964 ble Steinkjer kommune startet sin første produksjon høsten 1897 og stengte ikke ovnen før i 1956. Da hadde flere titalls arbeidere hatt sitt virke gjennom fyrings- og produksjonssesongen fra juni til september på verket som for det meste produserte drensrør i forskjellig dimensjoner for å dekke bøndenes behov for «ny-land». Det starta som aksjeselskap, la om til andelslag etter andre verdenskrig, men avslutta i privat regi – drevet som arbeiderkollektiv. Les mer …
Stod Ungdomslag ble stiftet 26. oktober 1873 i den delen av Stod kommune som fra 1909 ble Kvam kommune. Lagets første navn var Stod Ynglingeforening, seinere ble det endret til Stod Ungdomslag, for i 2002 (?) å bli til Følling Ungdomslag. Det som sto i fokus da laget ble stiftet var folkeopplysning, og der var nok han som ble lagets første formann; Eilert Five det man i dag ville kalt «rett mann på rett plass». Opprinnelig kom medlemsflokken både fra Kvam, Følling, Egge og Stod. Snart ble det vanlig at alle som var konfirmert i sognet ble innskrevet i ungdomslaget. Kildene til denne framstillinga gir ingen indikasjon på når jentene kom med i ungdomslaget, men den første kvinnelige formann fikk laget i 1928 med Bergny Dalsaunet, som satt i to år. Bygda leit på ungdomslaget sitt, og ga dem i oppdrag å arrangere festivitasen omkring 17. mai og skaffe taler for dagen. Mange er de som har fått sin første organisatoriske skolering gjennom ungdomslaget, som i åra etter andre verdenskrig tilpasset seg den nye tid med leik og dans, konkurranser og annen moro. Les mer …
 Alf Gangstad bestyrte Stod Samvirkelag fra 1964 til 1984, og fra 2003 til fusjonen med Coop Steinkjer var i havn 1. januar 2006. Han har og vært disponent for Samvirkelaget Vestfold og Samvirkelaget Namsos Foto: Fotosupport, Steinkjer Alf Gangstad (født 2. november 1936 i Beitstad, død 8. desember 2011) var en samvirkelagsbestyrer som starta sin karriere i kooperasjonen som betjent i Stod Samvirkelag i 1960. Han ble gift med Greta f. Hatling høsten 1959, noe som i sin tur har resultert i Tor Morten, Inger Lise, Hilde og Tone.
Gangstad hadde over 45 år i kooperasjonens tjeneste både i Vestfold og Nord-Trøndelag, og er blitt behørig hyllet for dette. Også store deler av fritiden er blitt viet samvirkebevegelsen, som ble som en livsstil for mannen som også har bidratt med flere skriftlige beretninger fra egne og andres opplevelser av hva NKL har vært og hva det kan bli. Les mer … | 
