Forside:Horten kommune

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge FYLKE: Innlandet • Oslo • Vestfold og Telemark • Viken TIDLIGERE FYLKE: Vestfold • Telemark KOMMUNE: Færder • Larvik • Holmestrand • Horten • Sandefjord • Tønsberg Om Horten kommune Horten kommune er en kommune i Vestfold og Telemark fylke (før 1. januar 2020 Vestfold). Tidligere Horten by ble 1. januar 1988 slått sammen med Borre, og den nye kommunen fikk i første omgang navnet Borre. Etter folkeavstemning ble kommunenavnet endret til Horten med virkning fra 1. juni 2002. Horten var opprinnelig en gård i Borre. I folketellingen 1801 er det nevnt 11 mennesker på gården, som det ble drevet gjestgiveri på. Da Horten i 1818 ble utsett som marinebase, la dette grunnlaget for at en by vokste fram på stedet. Ladested fra 1858 og kjøpstad fra 1907. Allerede ved folketellingen 1865 ble det registrert 6196 personer i Horten, marinebasen Karljohansvern inkludert. Marinens hovedverft , som ble sivilt og fikk navnet Horten Verft, var i drift fram til det ble slått konkurs 1987.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Erik Schjerpen, rundt tidlig 1910-tall. Foto: ukjent Erik Schjerpen (født 19. november 1871 i Vang på Hedmarken, død 24. september 1916 i Gjøvik) var kjøpmann og idrettsleder. Han virket først og fremst i Gjøvik, og var også noen år hver i Horten og Lillehammer. Schjerpen ble formann i Gjøvik Idrætsforening i 1905. Han skal ha gjort en stor innsats for yngres idrett. Det var også han som sto bak den kjente utgaven av Tranbergrennet, i 1907, da kong Haakon ble invitert til og overvar rennet. Schjerpen ble æresmedlem av skiklubben (den gang ei undergruppe av idrettslaget) i 1912. I 1909 tok han initiativet til å danne Kristians amts skikrets (Oppland skikrets).   Les mer … Administrasjonbygget og matsal for Bastøy fengsel. Foto: Narve Skarpmoen Bastøy skolehjem var en institusjon på øya Bastøy i Oslofjorden som etter formålet skulle være en skole for gutter som kom fra hjem med omsorgsvikt og rusproblemer. Den eksisterte fra den åpnet i 1900 til nedleggelsen i 1970. I løpet av siste halvdel av 1800-tallet opprettet de fire største norske byene hver sin «Opdragelsesanstalt for gutter», eller «vanartede og forvildete» gutter: Toftes Gave på Helgøya i Mjøsa (fra 1876, opprettet i Christiania i 1844), Ulfnæsøens Opdragelsesantalt på Ulvsnesøy i Bruvik kommune utenfor Bergen (1881), Lindøen Oppdragelsesanstalt for Vanartede og Forvillede gutter på Lindøy utenfor Stavanger (1887), Falstad Opdragelsesanstalt for vanartede guttebørn på Ekne i Skogn kommune utenfor Trondheim (1895). Alle, bortsett fra Falstad ble lagt på øyer, slik at guttene kunne oppdras i isolasjon fra omverdenens dårlige innflytelse. Så kom også Bastøy, også på øy, til som det femte og største, og nok også mest beryktede, skolehjemmet.   Les mer … Petra Fougner. Foto: Ukjent/Asker bibliotek Petra Fougner (født Wiel 2. juni 1859 i Fredrikshald, død 17. mars 1941 i Oslo) var datter av trelasthandler, godseier og konsul for England, Andreas Melchior Gluckstad Wiel (1826-1900) og Grethe Constance Munster (1837-1879). Hun hadde fire søsken: Alette Petronelle (1856–1928), Caroline Marie født 1858, Mads født 1861 og Constance født 1866. Hennes mors foreldre var danske, og som sine søsken ble Petra 14 år gammel sendt til Nathalie Zahles pikeskole i København. Denne var regnet blant de beste i Norden. Her ble hun undervist i engelsk, tysk og fransk i tillegg til litteratur, historie, vitenskap og politikk.   Les mer … Charlotte Barth. Trolig er det søsteren Inger som har tatt bildet. Foto: Josephine Grundseths efterfølgere (Charlotte og Inger Barth) (omkr. 1883) Charlotte Barth (født 1. januar 1862, død 2. mars 1940) var fotograf på Lillehammer fra 1870 til ca. 1889. Hun var datter av jeger og forstmester Jacob Böckmann Barth (1822-92) og Adelaide Magdalene Lange, søster av Inger Barth og Adelaide Barth (Ulla). Hun ble gift 28.5.1889 med cand. pharm. apoteker Johan Ernst Berg Prytz (1857-). Utdannet sammen med søsteren Inger hos Josephine Grundseth, overtok sammen med henne Grundseths Atelier (sannsynligvis mellom 1870 og 1880). Portrett signert «Josephine Grundseths Efterfølgere» datert 1883 i Gamle Bergen Museum.   Les mer … Faksimile fra Aftenposten 18. juli 1980: Utsnitt av nekrolog over Ola Abrahamsson. Ola Mathias Abrahamsson (født 30. juni 1883 i Stavanger, død 15. juli 1980 i Borre) var maler, grafiker, lyriker og forfatter, kjent som en av Lofotmalerne. Han var bosatt i Åsgårdstrand i en årrekke. Abrahamsson utsmykket tre Hurtigruteskip, og han malte altertavlene i Vangsåsen kirke og i Misvær kirke. Han drev også malerskole i Horten og i Tønsberg, og var med på å stifte Bodø Kunstforening.   Les mer … Bautaen ved Sem kirke. Ole Rasmussen Apenes, født 1765 på Apenes i Borre, død 1859 på Gulli i Sem, var bonde, lensmann og eidsvoldsmann. Han var haugianer. Halvdan Koht skriver om ham at «han fik en førerstilling blandt bønderne i Jarlsberg».På Eidsvoll i 1814 representerte Apenes Jarlsberg grevskap. Han ble regnet til Unionspartiet, men tok aktiv del i forhandlingene bare i spørsmål som gjaldt bøndenes økonomiske og politiske stilling.   Les mer …		Se også Liste over artikler om Horten kommune Bibliografi: Horten kommune Arbeidsoppgaver   Kategorier for Horten kommune Horten kommune Bastøy Bastøy skolehjem Borre Borre kirkegård Borre kirkegård ingen underkategorier Horten kirkegård ingen underkategorier Åsgårdstrand ingen underkategorier   Andre artikler Horten kirkegård Løvøy kapell med St. Olavs kilde (Horten) Bertha Christensen Henry Edward Diesen Nils Ihlen (1824–1905) Knut Spilling (1865–1953) Horten kirkelige fellesråd A. Delphin H.J. Ridste Hortensangen Ørn-gutt, hei Min kone er i Aasgaardstrand Carl Victor Lind Aastad Eftfl. Helle K. Hagen Marie Gleditsch J. Moirée Breilann Administrasjonsbygget (Bastøy) Wilhelm Bærøe Sjømilitære korps Sjøkrigsskolen Fritz Madsen Arne Tomas Wisløff Hortenspiken Horten Bilmuseum Harald Strøm Midgardsblot Martin Rønne Apenes (slekt) Drasund