Bybranner

De sørgelige rester av Ålesund etter bybrannen i 1904, en av de verste branner i Norge i nyere tid.

Foto: Kirkehorn, Molde (1904)

Skien etter bybrannen i 1886.

Foto: Ukjent / Riksantikvaren (1886).

Steinkjer i ruiner etter bombingene 21. og 22. april 1940.

Foto: Ukjent

Lista over bybranner og storbranner viser hvor og når det har vært bybranner forskjellige steder i Norge og gir en kortfattet oversikt over skadeomfang/andre følger (i den grad dette finnes tilgjengelig). Begrepet bybrann er her ikke begrensa til steder som har bystatus, men omfatter også andre steder der et større antall bygninger har blitt ramma av storbranner. Også branner som skyldes krigshandlinger, som bombing av byer og nedbrenninga av Finnmark, er tatt med i lista.

I tabellen nedafor leder årstallene til artikkel om brannen.

År	Sted	Områder ramma av brann	Skadevirkning	Merknader
1137	Oslo	Gamle Oslo	Hele byen brant.	Danskekongen Erik Emune plyndra og brant byen.
1159	Oslo	Gamle Oslo
1165	Levanger		Stedet skal ha blitt utradert av brannen.
1170	Bergen
1198	Bergen
1219	Trondheim		Hele byen brant.
1223	Oslo	Sørenga	Kongsgården brant ned.
1248	Bergen
1254	Oslo	Sørenga	Kongsgården brant ned.
1272	Stavanger		Store skader, blant annet på Stavanger domkirke.
1295	Trondheim		Store deler av byen brant ned. Erkebispegården og Gamle Bybro skadd.
1308	Oslo	Gamle Oslo		Satt i brann av svensker under beleiring av Akershus.
1328	Trondheim		Nidarosdomen brant.	Kjent som Ambrosiusbrannen.
1332	Bergen
1344	Trondheim		Mikaelskirken brant ned.
1352	Oslo	Gamle Oslo		Bare tabernis maritimis (sjøboder eller skjenkestuer i havna) sto igjen.
1393	Bergen
1413	Bergen
1429	Bergen
1432	Trondheim		Nidarosdomen brant.
1456	Oslo	Gamle Oslo
1476	Bergen
1481	Trondheim		Store deler av byen utbrent.
1489	Bergen
1523	Oslo	Gamle Oslo		Brent ned av svenske styrker.
1527	Bergen
1531	Trondheim		Store deler av byen utbrent, inkludert Erkebispegården, Nidarosdomen og muligens Holm kloster	Brent av danske styrker i strid med erkebiskop Olav Engelbrektsson.
1536	Tønsberg
1561	Bergen
1565	Skien			Brent ned av svenske styrker.
1567	Oslo	Gamle Oslo		Brent av borgerne for å stoppe svenske styrker under beleiringen av Akershus.
1567	Sarpsborg			Brent ned av svenske styrker. Førte til grunnleggelsen av Fredrikstad.
1582	Bergen
1583	Skien		3/4 av byen utbrent.
1589	Bergen
1599	Trondheim		Flere bygårder og Vår Frue kirke brant ned.
1611	Oslo	Gamle Oslo	55 bygårder brant ned.
1623	Bergen
1624	Fredrikstad	Gamlebyen, søndre del
1624	Oslo	Gamle Oslo	Nær total ødeleggelse.	Byen ble flytta inn under festningsmurene og fikk navnet Christiania etter brannen.
1631	Kongsberg
1633	Stavanger		3/4 av byen utbrent.
1640	Bergen
1651	Trondheim		Store deler av byen utbrent. Nidarosdomen ble ikke ramma.	Starta nær dagens Gamle Bybro.
1652	Skien		51 bygninger brant ned.
1653	Fredrikstad	Gamlebyen, nordre del
1658	Oslo	Pipervika, Grændsen		Forstedene ble nedbrent for å hindre svensk beleiring av Akershus.
1660	Bergen
1671	Skien		Omkr. 100 bygninger brant ned.
1672	Fredrikstad	Gamlebyen	Hele byen ramma.
1675	Bergen
1681	Trondheim		Store deler av byen brant. Nidarosdomen, Kongsgården og noen fiskerhus redda.	Kjent som Hornemansbrannen.
1682	Skien		40 bygninger brant ned.
1684	Stavanger		149 bygninger brant ned.
1686	Bergen
1686	Oslo	Kvadraturen	1/3 av byen brant ned.	Utløst av lynnedslag i Hellig Trefoldighets kirke.
1690	Fredrikstad	Gamlebyen
1700	Fredrikstad	Gamlebyen	Bare kirken, hospitalet og noen militære bygninger unnslapp flammene.
1695	Harstad	Harstad gård (Øvre Harstad)	Samtlige hus, unntatt et stabbur brant	Man påsto at Povel Juel var brannstifteren.
1702	Bergen		7/8 av byen brant ned.
1703	Halden
1708	Oslo	Kvadraturen		Brannen førte til strengere kontroll med murpåbudet.
1708	Trondheim		Store deler av byen, unntatt bryggene og Sanden, brant ned.	Kjent som Lars With-brannen.
1712	Fredrikstad	Gamlebyen	Bare noen militære bygninger og 15-20 hus sør i byen unnslapp flammene.
1716	Halden			Påsatt av borgerne for å stoppe svenske styrker.
1716	Stavanger	Østervåg	89 bygninger brant ned.
1717	Trondheim		Omkr. 30 bolighus brant ned.
1717	Trondheim		Mer enn 60 bolighus brant ned.
1734	Kristiansand		328 bygninger brant ned.
1735	Drammen	Bragernes	18 bygninger brant ned.
1742	Skien		Størstedelen av byen brant ned.
1742	Trondheim	Munkegata og Enkeltskillingsveita	14 bygninger brant ned.
1745	Drammen	Bragernes, Gamle Kirkeplass til Erik Børresens gate	33 bolighus og 17 sjøboder brant ned.
1750	Drammen	Bragernes	85 bolighus, 5 sjøboder og Tollboden brant ned.
1751	Bergen
1756	Bergen
1761	Brevik
1764	Fredrikstad	Gamlebyen
1766	Stavanger	Straen	35 bygninger brant ned.
1768	Stavanger	Straen	53 bygninger brant ned.
1771	Bergen
1777	Skien		270 hus i sentrum, rådhuset, kirken, 32 saghus, 2 møller og 40 hus i utkanten av byen brant ned.
1780	Bergen
1784	Fredrikstad	Gamlebyen	Seks kvartaler nord i byen brant ned.
1787	Oslo	Kvadraturen	Ett kvartal brant, 17 hus totalskadd.
1788	Stavanger
1788	Trondheim	Nordøstre del av byen
1795	Bergen
1795	Stavanger	Østervåg/Forstaden	26 større bygninger brant ned.
1798	Arendal	Stranden og østre del	25 hus mellom nedre Blødekjær og Stranden/Malmbryggen, ett i tre etasjer, 17 på to og sju var enetasjes hus.	Gjenglemt tagllys i en melbod.
1800	Bergen
1805	Trondheim	Vestre del av byen omkring enden av St. Olavs gate	23 hus og fem brygger brant ned.
1807	Moss		34 bygninger brant ned, omkr. 200 ble hjemløse.
1808	Moss	Kongens gate
1810	Kongsberg
1810	Mandal		En rekke bygninger utbrent, inkludert kirken.
1813	Trondheim	Søndre gate/Krambugata mellom Dronningens gate og Schjoldagerveita	15 bygninger brant ned.
1817	Drammen	Bragernes, Storgt. fra Gjetergt. til Torvet	23 bolighus og mange sjøboder brant ned.
1818	Trondheim		50 hus og 9 pakkboder brant.
1819	Oslo	Vaterland	Bordtomtene vest for Akerselva, reperbane og noen hus.
1826	Halden		Store deler av byen ødelagt, omkr. 4000 ble hjemløse.
1827	Trondheim	Kvartalet øverst i Munkhaugveita/Munkegata	8 bygårder brant ned.
1830	Bergen		119 bygninger brant ned.
1830	Fredrikstad	Gamlebyen	Seks kvartaler brant ned.
1833	Stavanger	Holmen	60 bygninger brant ned.
1838	Drammen	Langfalløya	6 eiendommer utbrent.
1838	Drammen	Bragernes, Sundgt./Øvre Storgt. på begge sider	20 bolighus og mange sjøboder, uthus og pakkboder brant ned.
1840	Arendal	Friholmen	11 fasjonable boliger og forretninger langs Kirkegaten med tilhørende boder brant ned.	Tjenestejente dømt til åtte måneders tukthus for uforsiktig omgang med levende lys.
1841	Trondheim		330 bygårder og 40 sjøboder brant ned.	Starta hos snekker Rønning i Jomfrugata. Ei tjenestepike ble etter brannen dømt til seks måneders fengsel for uforsiktighet med ild. Det ble etter brannen satt frem forslag om murtvang.
1842	Trondheim		371 bygårder brant ned, inkludert Hospitalet og Carl Johans arbeidsstiftelse.
1843	Egersund	Sentrum	2/3 av sentrumsbebyggelsen utbrent. 700 ble hjemløse.
1844	Trondheim	Mellom Strandgaten og Thomas Angells gate	Ett kvartal utbrent.
1846	Levanger		Størstedelen av byen utbrent.	Starta i Herberger Jørgen Kjølaases Hus 18. april 1846.
1846	Trondheim	Kvartalet sør for Vår Frue kirke
1847	Trondheim	Bakklandet	23 bygårder brant ned.
1850	Drammen	Tangen	15 større eiendommer og 6 mindre hus utbrent.
1850	Drammen	Tangen	23 bygårder brant ned.
1852	Horten
1854	Hønefoss	Nordsida	20 bygninger brant ned.
1854	Skien
1854	Skien
1855	Bergen
1857	Drammen	Bragernes, begge sider av Nedre Sund og Baggt	25 bolighus og mange uthus og pakkboder
1857	Drammen	Tangen, i strøket fra Nellikgt. til Hedensrudtangen	41 bolighus med uthus
1858	Drammen	Bragernes, begge sider av Storgt. fra Tandbergs gård til Konggt	7 eiendommer med sjøboder utbrent.
1858	Moss	52 bygninger utbrent, inkludert kirken og rådhuset.
1858	Oslo	Kvadraturen	40 bygårder brant ned.
1859	Egersund	Sentrum, rundt Lervika fra Lerviksbakken til Bøckmansgate
1859	Horten		12 hus brant ned.
1859	Kristiansand	Kvadraturen	5 kvartaler avgrenset av Kristian IVs, Kronprinsens, Rådhus og Elvegaten rasert, omkr. 1000 ble hjemløse.
1860	Stavanger	Østervåg, Valberget og Holmen	210 bygninger brant ned.	Kjent som «Storebrannen».
1861	Risør		248 bygninger brant ned, bare 81 bygninger redda.
1862	Egersund	Sentrum, rundt Lervika fra Lerviksbakken til Bøckmansgate		I samme område som brannen i 1859, men med mindre omfang.
1863	Arendal	Stranden og østre del	73 bygninger brant ned fra Stranden og oppover – mot Blødekjær.	Ikke kjent brannårsak, mye og skiftende vind. Utløste religiøs uro.
1865	Levanger		8 bygårder og 6 brygger brant ned.	Starta i Sjøgata 20. oktober 1865.
1866	Drammen	Bragernes, fra Waagardsløkken til Brakerøya	3988 eiendommer utbrent, inkludert Bragernes kirke. Mer enn 5000 ble hjemløse.
1868	Arendal	Ved Torvet	Mange hus ødelagt, også av eksplosjon. Et menneske død.	Brannen brøt ut i et vedloft, men i nabobygningen var et det kruttlager og brannen spredte seg med eksplosiv kraft. Eieren av kruttlageret 40 dagers fengsel. Murtvang innført.
1870	Drammen	Tangen, fra seilmaker Høegs gård til Skomakergt	92 bygårder brant ned.
1870	Drammen	Strømsø, fra Pistolgangen til Leirelven ved Rundto	148 bygårder brant ned.
1873	Namsos
1877	Levanger			Starta i brennevinshandler Stavlos gård 12. desember 1877.
1878	Flekkefjord
1878	Horten		18 hus brant ned.
1878	Hønefoss	Nordsida	16 bygninger brant ned. Ni personer skadd.
1880	Kristiansand	Kvadraturen	Ett kvartal avgrenset av Skipper, Markens, Gyldenløves og Kirkegaten brant ned.
1881	Horten		23 hus brant ned.
1881	Moss	Kongens gate
1882	Sandefjord
1884	Larvik
1886	Skien
1886	Kragerø		Blant annet rådhuset og fengselet brant.	Kommunen kjøpte Biørnsborg til rådhus, fengsel og politikammer.
1890	Hammerfest
1892	Kristiansand	Østre havn	21 kvartaler langs Østre havn brant ned.
1897	Levanger
1897	Namsos
1898	Trondheim	Øvre del av Kjøpmannsgata
1899	Haugesund
1899	Trondheim	Nordsida av Olav Tryggvasons gate frem mot Ravnklobakken	3 bygårder brant ned, inkludert Klüvergården.
1899	Trondheim	Nedre Møllenberg	18 bygninger
1900	Steinkjer	Sørsia	55 bygninger brant ned.
1900	Sandefjord	Sentrum	Byens største brann. 55 hus brant, herunder skolen og byens første kirke fra 1875.	Byen fikk med rekordfart en reguleringsplan, med rektangulære kvartaler og murtvang.
1901	Bergen
1901	Farsund
1902	Larvik
1903	Oslo	Kvadraturen	En bygård brant ned, 10 omkomne.
1904	Harstad	Harstad sentrum	To hus brant ned og ett skadet.	Det ene huset var «Tingstua».
1904	Ålesund		850 bygninger brant ned, bare 230 ble redda. 10 500 ble hjemløse.
1905	Porsgrunn	Østsiden i Porgsgrunn	61 bygninger og flere trelastlagre brant ned, samt Porsgrunnsbrua fra 1891. 24 hus skadet.
1906	Lillestrøm		Mer enn 40 bolighus, tre større arbeiderboliger og to av jernbanens tjenesteboliger brant ned.	Starta i et bolighus 24. juni 1906, og brant i sju timer.
1908	Harstad	Harstad sentrum.	John Sumstads bakeri i Rikard Kaarbøs gate 10 og et lagerhus brant.	Sumstads bakeri brant også i 1912.
1915	Sandefjord	Sentrum	Ødela blant annet tre murgårder reist ettr brannen i 1900
1916	Bergen		380 bygninger brant ned, 2700 ble hjemløse.
1916	Molde
1922	Sandefjord
1923	Hemnesberget		Rundt 120–130 hus og brygger brant ned. 400 ble husløse.	Eksplosjonssrtet brann som startet i en brygge og spredte seg til nærliggende bebyggelse.
1925	Bergen
1930	Bergen
1940	Bergen
1940	Bodø	Sentrum	5000 av 6000 innbyggere ble hjemløse. 12 omkomne.	Tysk bombing av byen 27. mai 1940 ble etterfulgt av en voldsom brann.
1940	Elverum	Leiret	20 store bygninger og flere mindre totalskadd. 41 omkomne, 40 sårede.	Tysk bombeangrep etterfulgt av storbrann.
1940	Kristiansund		800 hus ødelagt, fem omkomne.
1940	Molde		Omkr. 1/3 av byen utbrent.	Tysk bombing etterfulgt av storbrann.
1940	Namsos			Tysk bombing etterfulgt av brann.
1940	Steinkjer		Så å si hele byen brant etter massiv tysk bombing 21. og 22. april. På Sørsia berget husa på Sneppen og på Nordsia sto husa langs Gamle Kongeveg som vitner på hva som hadde skjedd.	Britiske soldater kom til Steinkjer fra Namsos 17.april. Derfor ble Steinkjer lagt i grus.
1944	Bergen
1944	Vadsø			Bombing etterfulgt av storbrann.
1945	Finnmark	De fleste byer og grender	11.000 bolighus, 4.700 fjøs og uthus, 230 bygninger for industri og håndverk, 420 forretninger, 306 fiskebruk, 53 hotell og gjestgiverier, 106 skoler, 60 bygninger for offentlig administrasjon, 21 sykehus og sykestuer, 140 forsamlingshus og 27 kirker, samt ødeleggelse av veier, broer, kaier, båter, telefonstolper, brønner og fyrlykter.	Utført av tyske styrker som «den brente jords taktikk».
1955	Bergen		Halvparten av de bevarte bygningene på Bryggen brant ned.
1967	Trondheim	Nedre Elvehavn	6 brygger brant ned.
1969	Tromsø	Ved Stortorget	24 bygninger brant ned, inkludert gamle brygger og Arbeiderforeningen.
1983	Trondheim	Kjøpmannsgata	3 brygger brant ned.
1988	Kongsberg	Vestsiden og Nymoen	Biblioteket og to bygårder brant ned.	To påsatte branner, gjerne kalt pinsebrannene.
1992	Harstad	Harstad sentrum.	To hus brant ned og to sterkt skadet.
2002	Trondheim	Nordre gate	Ett kvartal brant ned.
2004	Trondheim	Søndre gate	2 bygårder brant ned.
2007	Trondheim	Fjordgata	3 brygger brant ned.
2014	Flatanger	Hasvåg og Småværet		Starta som lyngbrann.
2014	Lærdalsøyri		42 hus brant ned, hvorav 17 bolighus, inkl. Synneva Eris hus fra 1840-åra.

Kilder

• Liste over norske bybranner på Wikipedia på bokmål og riksmål