Hansstua. Fra venstre Hans Hummelvoll, Kåre Bakos og Dorte Berg.
Håmålvoll, også skrevet Hummelvoll, er et gårdsnavn, og ei lita grend helt sør i Os kommune, på grensa til Tolga kommune. På sørsida av der gården først lå var det et høl i elvebunnen som kaltes Håmmålhølen, og det er sannsynligvis dette som er opphavet til navnet på gården. Sør for Håmålhølen kommer dessuten elva Håmmåla ut i Glomma. Grenda ligger ned mot Glomma, øst for elva. Den første gården her ble bygd like ved der det nå er bro, på en pynt ut sør for de to holmene i elva. Det var ikke ualminnelig å bygge så tett på Glomma, siden elva var den beste ferdselsveien vinterstid. Her gikk det både kull og malm om vinteren. Men under Storflommen i 1867 gikk det galt: da gikk Glomma så stor at den kom inn på tunet, mellom og under husene. En stue ble stående igjen, og ble en del av den nye hovedbygningen som ble satt opp lenger inn og opp. Les mer …
Den gamle og den nye kyrkja i Vingelen 1882. Garden i framgrunnen er Ousta (?), der Sara Oust var frå. Vingelen gruve låg tre km nord for denne staden. Foto: Ukjent. Digitalt museum.
Vingelen kopargruve låg i Vingelen sokn i Tolga. Verksemda der var starta av Røros koparverk ein gong på 1700-talet. Med kortare og lengre avbrekk var det regulær drift i gruva fram til 1835. På byrjinga av 1900-talet var det ein del prøvedrift der, som ikkje resulterte i noko meir. Verksemda har vekt ekstra historisk interesse av di ho i ein periode på byrjinga av 1800-talet vart driven av eit haugiansk kollektiv under leiing av den unge lekpredikanten Sara Oust.
Les mer …
Jon Mellesmo under svømmeopplæring i Glåma. «Småryssen» ble holdt flytende med seletøy festa i en kornstaur. Foto: Ukjent (1930-åra)
Jon Mellesmo, ofte kalt Jo Mellesmo (født 1884 i Alvdal, død 1972 samme sted) var småbruker i Alvdal. Han ble kjent for ettertida som svømmelærer, ikke minst fordi sambygdingen Kjell Aukrust skrev en historie om svømmeopplæringa i Glåma.
Han var sønn av gardbruker Arne Arnesen Steien (1845–1928) og Augusta Sexa Johnsdatter Øyen (1851–1935), og var den fjerde av sju søsken.
Jon Mellesmo vokste opp på Mellesmoen i Alvdal, som faren kjøpte i 1879. Den 28. august 1903 reiste han til USA, der målet skal ha vært Wisconsin. Les mer …
Den gamle prestegarden i Rendalen, der Samuel Mandall bodde. Foto: Fra Øvre Rendalen: gårdenes og slektenes historie. Samuel Mandall (født 2. juni 1748, død 4. juni 1843), i Rendalen også kjent som «Gammel-Samuel», var sokneprest i Rendalen i åra 1787-1827. Han var en svært populær prest i bygda, fordi han var omgjengelig, dyktig og opptatt av bygdas interesser: Han sørget for restaurering og nybygg på prestegarden, og var opptatt av fattig- og skolevesen, men var også opptatt av å styrke «sedeligheta» i bygda. Han er skildret skjønnlitterært av Jacob Breda Bull i de to romanene Hr. Samuel og Hr. Samuels rike, der han er hovedperson. Herr Samuel var født på Søgarn Låke i Nannestad, og var sønn av sekondløytnant Jens Samuelsen Mandall (1729-1806) og Anna Munch Grüner. Både moren og faren hans var prestebarn: Morfaren var sokneprest i Romedal Peter Christian Jenssen Grüner, mens farfaren var sokneprest i Nannestad Samuel Mandall. Onkelen hans Fredrik Grüner Mandall (1727-1802) ble dessuten sokneprest i Sørum. Familien flyttet til garden Brattvoll i Romedal i 1752. I 1764 flyttet de så videre til Granberg i samme bygd. Les mer …
Rørossamisk, òg kjent som herjedalssamisk eller sørlig jämtlandssamisk, er den sørligaste av dei tre overlevande hovuddialektane av sørsamisk — og den sørligaste av alle dei nolevande samiske dialektane. I Noreg blir rørossamisk tradisjonelt snakka i området frå Nord-Østerdalen og Trollheimen i sør til Tydalsområdet i nordaust, og i Sverige blir han snakka så langt sør som i Idre og Särna. Blant dei mest kjennspake trekka kan nemnast bevart m i endingar der nordligare dialektar har svekking til b, så vel som mykje overgang frå -oe til -a i endingar. Andre viktige trekk er gjennomgripande palatalisering av s til sj føre fremre vokal ( goåssjie (gåessie)); hyppig overgang a > sj føre n ( Nörjisjn (Nöörjesne), sjeæterisjnie (seaterisnie)) og t ( Sjtaala (Staaloe), sjisjtie (sistie)); så vel som ein del apokope av korte vokalar. Les mer …
Uppigard Streitlien består av Raabetunet og Folldalstunet og har etter 1976 fungert som bygdetun for Folldal kommune. Det er en del av Anno museum.
Uppigard Streitlien ble skylddelt i 1944 og skjøte gitt 1948, fra Anton og Maria Streitlien til Anton Raabe. Det er flott utsikt fra stedet, som opprinnelig var korntrøe. Anton Raabe og kona, skuespilleren Tore Dyveke Segelcke, brukte eiendommen som feriested, og det var de som samlet husene som etter hvert ble museum. Les mer …
|