 Helge Fæhn ved lansering av boka Gudstjenesteliv i den norske kirke. Fra Samhold-Velgeren, tirsdag 15. mars 1994. Helge Fæhn (fødd 13. desember 1918 i Skien, daud 21. oktober 2008 i Sandvika) var professor og doktor i teologi. Han var heilt sentral i utviklinga av dei nye liturgiane som Den norske kyrkja tok i bruk i 1970- og 1980-åra. Fæhn er óg rekna som ein av dei framste liturgihistorikarane i Norden.Han vaks opp i Skien, der han tok examen artium på latinlinja i 1938. Han studerte så teologi ved Universitetet i Oslo og ved Lunds Universitet i Sverige. Han avla teologisk embetseksamen i Oslo i 1945, og praktisk-teologisk eksamen i 1947. Etter nokra månader som hjelpeprest i Furnes prestegjeld vart han knytta til Teologisk fakultet som stipendiat, og i 1957 tok han doktorgraden. Avhandlinga Ritualspørsmålet i Norge 1785–1813. En liturgisk og kirkehistorisk undersøkelse med særlig henblikk på geistlighetens stilling til tidens reformplaner vart starten på eit yrkesliv der liturgien stod i sentrum.
Han var ein tid kallskapellan i Nes på Romerike. I 1965 vart han så henta attende til universitetet for å arbeide med revisjon av liturgien. Så var han sokneprest i Haslum prestegjeld ein tid, inntil han vart professor i kyrkjehistorie ved Universitetet i Oslo i 1974. I 1986 pensjonerte han seg, men han var seniorforskar ved UiO til 1988. Les mer …
 Hans Cappelens Minde før brannen i 1924. Foto: Hans Cappelens Minde (Barnehjem), Barnehjemmet Hans Cappelens minde : oversikt i anledning 100 års jubieet 8. november 1944 : samt regnskap, Skien, 1944. Lenke til digital utgave på bokhylla.no. Hans Cappelens Minde ble opprettet i 1844 og var det første barnehjemmet i Telemark og ett av de første i Norge. Hjemmet lå ved Ulefossveien i Skien på samme sted som Barne- og Ungdomspsykiatrisk avdeling ved Telemark Sentralsykehus ligger i dag.Hans Mikkelsen (1806-1881) kom fra Vassbund i Kilebygda. I 1830 kjøpte han et lite hus og et jordstykke ved Klostergrinden i Solum. I 1835 giftet han seg med Anne Marie Jonsdatter (1794-1869) fra Blegebakken i Skien. Han var skredder og paret drev i tillegg gjestgiveri med utsalg av brennevin. I 1843 gjennomgikk paret en vekkelse og fant ut at de ikke lenger kunne drive med gjestgiveri og brennevinssalg. De var barnløse og tok til seg fire barn til oppfostring.
I 1844 opprettet de et barnehjem. Det var det første barnehjemmet i Telemark og ett av de første i Norge. Hjemmet mottok mye økonomisk støtte fra godseier Hans Cappelen på Gimsøy Kloster. Da Cappelen døde i 1846 døpte Mikkelsen barnehjemmet til Hans Cappelens Minde.
Hjemmet tok opprinnelig inn både gutter og jenter, men etter hvert gikk det over til å bli et rent jentehjem. Hjemmet levde i mange år fra hånd til munn. Barna arbeidet med jorda og husflid av forskjellig slag. Etterhvert bidro foreninger og private til driften. I 1877 ble hjemmet overtatt av Langesundsfjordens indremisjonsselskap. Hjemmet brant i 1924, men ble snart gjenreist med dagens utseende slik det fremdeles står ved Ulefossveien. Les mer …
 Alette Heyerdahl (Aagaard Hansen). Foto: Ukjent, faksimile frå Øverås m. fl. (1952): Trondheim katedralskoles historie 1152-1952. Alette Maren Helga Henriette Heyerdahl (fødd i Berg på Senja 20. september 1862, død på Alnabru i Oslo 31. mars 1957) var ein pioner blant kvinner som tok høgare utdanning. Ho var blant dei aller fyrste kvinnene i landet som tok eksamen artium. Ho var den fyrste kvinnelege teologistudenten ved universitetet i Kristiania, men satsa ikkje vidare på akademisk karriere. Da ho gifta seg og vart prestefrue, vigde ho evner og krefter til familie, foreiningsverksemd og lokalsamfunn. Ho var samfunnsengasjert, ivrig mellom anna med ungdomsarbeid, og hadde fleire offentlege verv. Ho arbeidde på fleire vis for å fremje kvinneleg samfunnsengasjement.
Les mer …
I bortimot 80 år har idrettsforeningen Ørn [1] hatt sitt årlige familierenn, Hørtarennet, på Hørta seter. Det begynte allerede på slutten av 20-tallet med hopp og langrenn. I 1936 ble det innført slalåm. På 60-tallet var kun slalåm. Rennet ble fremdeles arrangert så sent som i 2006. Kanskje også senere? Steinar Meen husker at Hørtabakken (hoppbakken) ble preparert en gang tidlig på 60-tallet, men at det ikke ble hoppet. Bakken lå på østsida myra nedenfor nyfjøset. Slalåmbakken var øverst i sørjordet. Starten var helt øverst i beitet og innkomst var på myra 100-200 meter lengre nede. Rennet ble arrangert på en av de siste søndagene før påske og da kunne det være riktig så trivelig der med deilig sol.  Randi Øvrum i Hørtarennet på 60-tallet. Foto: Per Sverre Øvrum. Per Sverre Øvrum er født i 1926 og husker hørtarennet fra før krigen. Han skriver slik[2]:
| Borti lia ved Hørta var det en hoppbakke. Jeg mener å huske at det var bygd opp et hopp, som kanskje kunne virke litt høyt. Ellers var det naturlig ovarenn, så en kunne velge hvor mye fart en torde å ta. Dette var jo før krigen, så hoppbakken ble iallfall brukt t. o. m. vinteren 1940. Jeg hoppa i bakken og var med i Hørtarennet, som var et klubbrenn. Men jeg kan ikke huske om jeg fikk noen premie. Unnarennet var ikke langt, og det var forholdsvis bratt. Vi hoppa vel 15-20 m.
En ting husker jeg godt. Det var en voksen kar som tok i og lå godt på og landa på magen i bånn av bakken så lang han var. Der ble det bråstopp. Men han slo seg visst ikke. (Dette var forresten en gutt fra Siljan som tjente på en av gårdene på Myhrane. Han hette Harald Serkland.)
Jeg har ingen bilder derfra. Jeg klipte den gangen ut bilder fra avisene, særlig fra skirenn, og lima de inn i ei kladdebok. Vi brukte hvetemelsklister som lim. Boka ble liggende i en pappeske på loftet hjemme på Myhra. Da jeg fant den igjen, hadde musa spist opp bildene, så der var bare papirrusk igjen. Limet var jo mat for musa. Den boka skulle jeg gjerne hatt!
Etter krigen var jeg mye borte på skole, så jeg vet ikke om det ble hoppa i bakken. Men Hørtarennet med slalåm eller utfor har blitt arrangert helt til våre dager. Det var mange spreke damer i Ørn som konkurrerte der. (Kan nevne f. eks. Ingrid Ballestad (Lindgren), søstera Åse Ballestad (Augestad), Else Follaug (Lindgren), Else Kjestveit (Århus) m. fl.). To av mine døtrer har også vært med i Hørtarennet. Det er mange som har gode minner fra Hørta. Vi fikk jo komme inn i husene også.
|
|
|
Referanser
Les mer …
 Tor Åge Bringsværd utenfor butikken i Hølen i 2006 Foto: Chris Nyborg Tor Åge Bringsværd (født 16. november 1939 i Skien) er en forfatter som særlig er kjent for science fiction-romaner (ofte i samarbeid med Jon Bing), og barnebøker.
Han debuterte med novellesamlingen Rundt solen i ring i 1967 (en fellesutgivelse med Jon Bing). Hans første selvstendige skjønnlitterære utgivelse var novellesamlingen Probok i 1968.
Bringsværd er kjent i Hølen som en ihuga lokalpatriot, som har bidratt mye til å styrke kulturlivet i bygda siden han flyttet dit i 1990. Bringsværd er gift med Else Færden, som blant annet har skrevet den lokalhistoriske boka Norges minste by - en vandring i Hølen med Helge Holter. De er bosatt på Sandengen midt i Hølen sentrum.
Han har skrevet flere sanger for Hølenkoret, og sammen med koret skrev han julespillet Helligtrekongersaften. Etter at Øyvind Denstad satte musikk til flere av hans sanger samarbeidet de to om familiemusikalen Lilletrollet, som ble framført fra flytebrygger og båter i Kulpa, dammen som Såna danner midt i Hølen. Mer enn 10 000 mennesker så stykket fra tribunene på elvebredden i løpet av sommeren 2000. Senere har også andre forestillinger og konserter blitt satt opp der. Barneteatergruppa Bifrost har tilrettelagt og framført flere av hans barnebøker. Les mer … | 
