 Annonse for 7. opplag av Maren Elisabeth Bangs Huusholdnings-Bog, Aftenbladet 21. september 1864. f. Poulsen (født 1797 i Vinger, død 3. juli 1884 i Kristiania) ga ut Norges første trykte kokebok i 1831, og var sin tids mest produktive kokebokforfatter. Selv om hun tilhørte samme generasjon som Hanna Winsnes, er hun langt mindre kjent, ikke minst fordi hun fikk et dramatisk livsløp på grunn av ektemannens kriminelle handlinger. Les mer …
 Kongsvinger stasjon i 2007. Foto: Trond Strandsberg ble åpnet 3. oktober 1862, og den strakte seg fra Lillestrøm til Kongsvinger. Den ble forlenget til Magnor og knyttet til det svenske jernbanenettet i 1865, og banestrekningen fram til riksgrensa fikk navnet Grensebanen. Denne hadde fra 1918 den 14 km lange sidelinjen Vestmarkalinjen som gikk fra Skotterud stasjon og hadde primært godstrafikk, men også begrenset persontrafikk i årene 1921 til 1931. Sidelinjen ble lagt ned i 1965.
Lengden fra Lillestrøm til grensa er 121,7 km. I 1951 ble Kongsvingerbanen elektrifisert.
Stortinget vedtok i 1857 å bygge banen, og den ble kostnadsberegnet til 7,4 millioner kroner. Kongsvingerbanen er Norges første jernbanestrekning som ble bygd med statlig aksjemajoritet. Staten sto for 88,4 % av aksjene, private for 4 % og kommuner, amtskommuner og sparebanker for 7.8 %.
Arkitekter for flere av stasjonsbygningene fram til Kongsvinger var Heinrich Ernst Schirmer og Wilhelm von Hanno, fra Kongsvinger til riksgrensa Georg Andreas Bull. Bygningene som ble bygget i sveitserstil, er i dag fredet. Omkring stasjonsbygningene vokste det opp større og mindre trafikknutepunkt og stasjonsbyer. Les mer …
 Jon Lunke. Foto: Ukjent, hentet fra Albert Lange: Norges gejstlighet i 1914 (1915). (født 6. november 1883 i Øyer, død 12. august 1960 i Oslo) var prest med virke flere steder i landet. Fra 1911 til 1918 var Lunke stiftskapellan i Hålogaland bispedømme. Han var sogneprest i Alvdal fra 1918 til 1925, og fra 1925 til 1932 sogneprest i Nord-Odal. Han var sogneprest i Ringebu fra 1932 til 1953. Under siste del av krigen var han bortvist til Nord-Norge. Lunke var formann i skolestyret og forsorgsstyret i sin tid både i Alvdal, Nord-Odal og Ringebu. Les mer …
 Honoratus Halling er gravlagt på Østre Aker kirkegård i dagens Oslo. Han var sogneprest i Østre Aker de siste 10 årene av sitt yrkesaktive liv. (født i 14. november 1819 i Nord-Odal, død 9. april 1886 på Ljan i Aker) var teolog og forfatter. Han var også, i 1850-årene, en av de mest markante forkjemperne for arbeidersaken på kristen-konservativt grunnlag, og dermed blant Marcus Thranes mest iherdige motstandere. Honoratus Halling var sønn av Peter Herman Halling (1777–1825) og Nikoline Moe (1787–1865). Han var gift to ganger, først med Frederikke Petrine Weyergang (1820-1860), deretter (som enkemann), med Marie Henrikke Bomhoff (1837-1907). Les mer … | 
.jpeg)
