 Per Reinhard Johnsen fra Seljestad ved Harstad ble lagets første bestyrer (1947-1949) (Bilde hentet fra Kooperative portretter, 1952) lå på vestsiden av Langøya i Bø kommune i Nordland. Laget ble startet i 1945 og avviklet i 1986. Like etter annen verdenskrig ble det startet en rekke samvirkelag i Bø. Dette var Skagen, Fjærvoll, Snarset, Jørgenfjorden, Sund og Haugen, Eidet og Straume. Bakgrunnen for at det ble startet så mange samvirkelag etter krigen, skal blant annet være at mange mente at de private handelsmennene utnyttet forbrukerne under krigen. Dette gjaldt både for å få tilgang på varer samt prisen de måtte betale. Les mer …
 I Hålogaland var XU organisert på følgende måte: XU-201 Narvik med sideavdelingene XU-201D/Lødingen, XU-210 Lofoten, XU-220 Vesterålen og XU-230 Harstad. I tillegg ble den Liland-baserte motstandsgruppen «Greta» underlagt XU-201 under navnet XU-201 E/Greta. XU-201 var en avdeling av den britisk ledete etterretningsorganisasjonen XU som opererte i og rundt Narvik, Lødingen, Lofoten, Vesterålen og Harstad fra 1943 til 1945. Hovedformålet til gruppa var å få has på slagskipet «Tirpitz».
Håkon Pettersen (1908–1999) fra Håkvik i det som seinere ble innlemmet i Narvik kommune, ble arbeidsufør som følge av det han var med på under andre verdenskrig. Sønnen Jan Petter, født i 1946 skjønte langt om lenge hvem faren egentlig var; men det var først etter at hans far var død. Han fikk undersøkt farens og hans kamerater sine aktiviteter rettet mot okkupantens store nett.
Da Håkon Pettersen døde, kom det fram en rapport-kladd han hadde skrevet omkring sine virksomheter i det som hadde vært britenes tjeneste under den tyske okkupasjonen av Norge. Etter å ha saumfart 43 slike rapporter fra andre agenter kom Jan Petter fram til at 240 nordmenn hadde vært engasjert i virksomheten i denne regionen. Slik gikk det til at Jan-Petter Pettersen fikk et mer komplett bilde av sin far enn det han selv hadde dannet seg av ham. Faren var blitt arbeidsufør etter en dramatisk flukt over fjellet til Sverige for å komme seg unna tyskerne som da hadde sprengt nær alle lokale organer i XU 201.
Les mer …
 Minnesmerket over Øyvinn Øi på Kalbakken i Oslo ble reist 9. april 1996, like ved der han ble drept. (født 19. juni 1901 i Hadsel i Nordland, død 9. april 1940) var hæroffiser med solid militær utdanning fra både Norge og Frankrike. Han gjorde seg bemerket da han i 1939 advarte i et foredrag i Oslo Militære Samfund om hvordan et eventuelt angrep på Norge ville kunne foregå. Den 9. april 1940 ble han selv den første norske hæroffiser som ble drept i kamp med tyskerne. Øyvinn Øi var sønn av prest, senere lektor Gunnar Larssen Øi (1874–1966) og Thora Elise Lind (1878–1969), og ble gift i 1925 med farmasøyt Aagot Hesselberg (1899–1976). Han var far til økonomen Tor Hesselberg Øi (1939-2012). Les mer …
Hans Oluf Lind (født 1. september 1866 på Andenes, død 3. mars 1935 i Johannesburg, Sør-Afrika) var en norsk dikter, kjent for diktsamlinga Nordlandsviser, som kom ut i 1910. Lind vokste opp på Andenes. Da han var ni år gammel døde moren, og to år senere døde også faren. Dermed ble Hans og de seks søsknene satt bort, og Hans kom til handelsmann Johan Ellingsen i Hovden i Bø. Etter at han var konfirmert, tok han middelskolen på Lillehammer, og arbeidet så som handelsbetjent på Breistrand i Øksnes og i Henningsvær. Etter noen års opphold i USA fra rundt 1890, der han jobbet på en fabrikk for landbruksmaskiner i Chicago, dro han i 1898 til Sør-Afrika. Han giftet seg i Durban i 1901 med Johanna Bordewich, datter av kjøpmann Bordewich i Henningsvær. Les mer …
Sortland kystlag er et lokallag av Forbundet KYSTEN. Laget har rundt 42 medlemmer pr. desember 2010. Det ble nydannet i 1998 etter noen år i dvale. Sortland kystlag har satt seg som mål å gjenskape ferga «Jarl». Den gikk i rute over Sortlandssundet fra 1930-tallet til en gang på 1950-tallet, da bilfergene kom, og var/er en 23 fots sjarklignende båt som befraktet i hovedsak personer over sundet. Restaureringa av Gammelbrygga på Sortland starta opp i 1999. Eieren av brygga, Georg Ellingsen, bebudet at hvis Kystlaget stilte med nødvendig dugnadsinnsats, skulle han stå for kostnadene, og Kystlaget skulle få disponere brygga som lagslokale. Les mer …
| 
