1980
1980 MCMLXXX |
◄ | 1960-årene | 1970-årene | ◄ 1980-årene ► | 1990-årene | 2000-årene | ► ◄ | 1975 | 1976 | 1977 | 1978 | 1979 | ◄ 1980 ► | 1981 | 1982 | 1983 | 1984 | 1985 | ► |
Begivenheter i 1980 |
---|
Dødsfall - Fødsler |
Etableringer - Opphør |
Fotografi fra 1980 |
Artikler
Mandag 19. mai 1980 presenterte Harstad Tidende en sak fra en gruppe som sa de ville starte et vennskapssamband mellom Harstad og Sovjetunionen med formål «å gjøre Norge kjent i Sovjet og vise versa». Avisa kunne også informere om at det var LO-formann Tor Halvorsen som var formann i sambandets råd. Rådets primæroppgave var å trekke opp de store linjer for sambandets arbeid. Som for ytterligere å sukre pillen ble det nevnt at organisasjonen også arrangerte studie- og feriereiser. For eksempel planla Lenvik-avdelingen en tre ukers ferietur til Svartehavet; til en pris på i overkant av 3000 kroner per deltaker, inklusive full pensjon. Den nye lokal-foreningen med base i Harstad så for seg å skulle dekke Sør-Troms og den delen av nordre Nordland som naturlig sognet til regionen. Møtet på hotell Viking tirsdag 20. mai, samlet et 20-talls mennesker, hvorav 14 tegnet seg som medlemmer av Sambandet Norge Sovjetunionen Harstad og omland. Til formann i styret ble valgt Jon Christensen, Sørvik, Gunnar E. Kristiansen ble sekretær og Laila Thorsen fikk seg pålagt vervet som kasserer. Varamenn ble Ulrik Bolle og Kornelius Kristiansen. Revisor: Erling Hveding, Ulvik i Tjeldsund. I Harstad Tidende 21. mai ble det opplyst at foreningen i hvert fall hadde 17 medlemmer «på vent» i Skånland og Kvæfjord. Les mer … | |
Dødsfall
Dakky Kiær, egentlig Dagny Caroline Kiær (født 19. august 1892 i Aker, død 21. juli 1980 i Oslo) var sosialskoleleder og kvinnesaksforkjemper. Hun var en av de ledende personene i Norske Kvinners Nasjonalråd og Norsk Kvinnesaksforening. Slekt og familieHun var datter av høyesterettsadvokat Georg Fredrik Egidius Kiær (1861–1941) og Julie Caroline Helene Løvenskiold. Mora var oldebarn av stattholder og eidsvollsmann Severin Løvenskiold (1777–1856). I 1915 ble hun gift med direktør og flypioner Fredrik Christian Sejersted (1883–1972), som var sønn av generalmajor Johannes Sejersted (1842–1926) og Mette Alethe Nannestad. Ekteskapet ble oppløst i 1927. De fikk barna professor, dr. juris Finn Seyersted (1915–2006), direktør Knut Seyersted (1917–87) og professor, dr.philos. Per Seyersted (1921–2005). LivDakky Kiær vokste opp som nest eldst i en søskenflokk på fire på Nedre Ullern i Aker. Faren var en tid ordfører i Aker, og morfaren Herman Løvenskiold (1838–1910) eide Ullern. Tilnavnet Dakky ble tatt i bruk tidlig; i folketellinga 1910 er hun ført opp med det som navn.[1] Hun måtte kjempe med foreldrene for å få tatt utdanning. Økonomisk kom hun fra en priviligert bakgrunn, men foreldrene var også svært konservative. Hun fikk lov til å ta middelskoleeksamen, men fikk ikke fortsette på gymnas. Det ble i stedet studier i utlandet. Der kunne hun forberede seg til examen artium uten at foreldrene visste om det, og hun avla artium som privatist i Kristiania i 1913. Hun fortsatte utdanninga, og i 1914 tok hun lærereksamen. Da hun gifta seg i 1915 beholdt hun etternavnet Kiær, noe som var temmelig uvanlig den gang. I 1927 endte ekteskapet i skilsmisse, og hun flytta til Bergen. De neste seks åa jobba hun ved Geofysisk institutt. Fra 1931 tok hun ved siden av arbeidet kurs hos Norske Kvinners Nasjonalråd. Dette var den eneste sosialarbeiderutdanninga som fantes i mellomkrigstida. I 1933–1934 vikarierte hun som leder på de sosiale kursene, og 1936–1937 var hun sekretær i nasjonalrådet. Hun var styremedlem der fra 1938 til 1946, og fra 1946 til 1953 leda hun nasjonalrådet sosialskole som var etterfølgeren til de sosiale kursene. Hun var i sistnevnte periode også leder i Norsk Kvinnesaksforening. Fra 1945 til 1951 var hun vararepresentant for Venstre i Oslo bystyre, og i perioden 1952–1956 var hun fast representant der. Hun satt også i barnevernsutvalget. Mens hun gikk gjennom kursene begynte hun også å engasjere seg i kvinnesaksarbeidet. Hun holdt foredrag rundt om i landet om blant annet enslige mødres problemer, barnetrygd og kvinners rett til eget erhverv. I en tid med høy arbeidsløshet var det spesielt vanskelig for kvinner å komme inn i arbeidslivet, og for gifte kvinner var det nesten umulig å bli stående i jobb. Som leder i Norsk Kvinnesaksforening tok hun særlig tak i abortspørsmålet og kampen for å fjerne samskatten, som hindra gifte kvinner fra å være i arbeid. I abortstriden hadde hun allerede i 1934 skrevet en artikkel i Samtiden om at kvinner selv måtte få bestemme. Dette førte til at hun ikke fikk fortsette som vikar ved de sosiale kursene, men etter krigen fikk hun mer gjennomslag i organisasjonen for sin linje i abortkampen gjennom Norske Kvinneorganisasjoners Samarbeidsnemnd. Dette samarbeidsorganet ble etter en tid splitta nettopp av abortsaken, noe Dakky Kiær beklaga sterkt. Dette var en kamp hun førte gjennom mange år; som 82-åring skrev hun i 1974 en ny artikkel i Samtiden om temaet. Hun rakk å oppleve at loven om selvbestemt abort ble vedtatt i 1978. Hun ble gravlagt på Ullern kirkegård i Oslo, der hun ligger sammen med foreldrene på Løvenskiolds familiegravsted. Utgivelser
Referanser
Litteratur
Thorvald Lindstad (født 1. juni 1887 i Østre Toten, død samme sted 12. juli 1980) var fabrikkeier og kjøpmann i Østre Toten. Han dreiv trevarefabrikk, konfeksjonsfabrikk og manufakturforretning. Han ble født på Kvemsøgarden, men vokste opp på småbruket Lindstad i Skreien i Østre Toten, som sønn av Nils og Johanne Lindstad. Faren dreiv som snekker attåt bruket, mens mora var veverske. Skreien var en del av den såkalte Vevegrenda på Toten. Les mer …
Hans Solgaard Jacobsen (født 10. februar 1901 i Flekkefjord, død 1980 i Moss) var ordfører for Nasjonal Samling i Moss kommune fra 1940 til 1945, og fylkesmann i Østfold fra 1941 til 1945. Jacobsen var som tilhenger av pangermanismen særlig opptatt av den nasjonalsosialistiske rasetenkningen og tilknytningen mellom de nordiske og tyske folkene. Han tilhørte NS' hedenske venstrefløy, og gikk sterkt imot at partiet innførte solkorset som partisymbol. For ham var symbolet for kristent, og Jacobsen skrev i tidsskriftet Ragnarok nr. 3 i 1937 at det var unordisk. Les mer … Jens Aakerli (fødd 20. januar 1891 i Soknedal, død 31. januar 1980) var lærar.
Han var son av bonde Erik Aakerli og Kjersti f. Fossum, Soknedal i noverande Midtre Gauldal kommune. Jens Aakerli tok eksamen ved Levanger lærarskule i 1912 og videreutdanna seg ved Noregs lærarhøgskule i 1923-24. Aakerli var tilsett ved Åsenhus-Hage skule i Soknedal. Les mer … Jørgen Stubberud (født 1883, død 1980) var snekkeren fra Bekkensten på Svartskog i Oppegård som ble med Roald Amundsen på Sydpolsekspedisjonen 1910-1912. Stubberud bygde det lille huset som ble brukt under overvintringen på basen Framheim på Rossbarrieren under ekspedisjonen. Stubberud var ikke på laget som kom til polpunktet, men han deltok sammen med Kristian Prestrud og Hjalmar Johansen på den to måneder lange ekspedisjonen til Edward 7 land hvor formålet var utforsking og kartlegging av området. Les mer … Else Marie Qvale (født 5. oktober 1917 i Biri, død 1. oktober 1980) var biblioteksjef. Hun var datter av gårdbruker Olaf Qvale (1889–1955) og Elisabeth Platou (1892–1958) på Honne i Biri. Familien flytta kort tid etter til Arnkvern i Furnes. Etter eksamen artium på latinlinja ved Hamar katedralskole gikk hun ut av Statens bibliotekskole i 1940. Hun hadde jobbet ved Hamar folkebibliotek under studietida, så fra 1942 til 1946 ved Gjøvik bibliotek før hun tok et år ved School of Library Science på Columbia University, USA. Hjemme igjen hadde hun et år ved Tønsberg folkebibliotek i 1948–1949. Hun var biblioteksjef for Gjøvik bibliotek i tidsrommet 1949–1973, og i hennes tid (1961) flytta lokalet inn i nye lokaler ved kinoen. En annen viktig oppbyggingsoppgave for biblioteket kom da Gjøvik kommune ble utvidet i 1964. Les mer …
Hans Jonassen Aamnes, født 16. august 1890 Tind i Meløy kommune, død 22. mars 1980, var lensmann i Harstad fra 1931 til 1960 med ansvar for kommunene Trondenes, Sandtorg, Skånland og Harstad. Dette var et av de største lensmannsdistriktene i Nord-Norge. Han var gift med Hjørdis Aamnes, født 22. januar 1903 i Sparbu, død 11. juli 1984. De hadde fire barn. I Harstad var Aamnes aktivt med i politikken og ble valgt inn i Harstad bystyre 1934, 1937 og 1945 for partiet Venstre. Han var også mangeårig styremedlem i Harstad Sparebank i tillegg til å ha kommisjon for Hypotekbanken og Bustadbanken. Under okkupasjonen nektet Aamnes å etterkomme tyskernes krav om medlemskap i NS. Da han nektet å gå inn i NS ble han arrestert i 1943 og sendt til Grini fangeleir og derfra til Sachsenhausen i Tyskland, og satt der til krigens slutt i 1945. I denne tiden var Christian Høyersten fra Kvæfjord konstituert som Aamnes’ stedfortreder. Les mer … Gjertrud Grøtnes Aarsand (født 13. august 1893 i Hemne, Sør-Trøndelag, død 28. juli 1980) var lærerinne og poståpner. Hun bodde og virka lengst i Kvalavåg på Avaldsnes, i nåværende Karmøy kommune. Hun deltok også i det kristelige ungdomsarbeidet og i søndagsskolearbeidet og var dessuten medlem av misjonskvinneforeninga og edruskapsnemnda. Aarsand var formann i husmorlaget i bygda.
Hun var datter av bonde Hans Grøtnes og Gunhild f. Bjerkan. Gjertrud Grøtnes gikk først Fredly ungdomsskole i Trondheim (1913) og tok eksamen ved Elverum lærerskole i 1917. Les mer …
Anders Kristian Orvin (født 24. oktober 1889 i Hattfjelldal, død 2. oktober 1980) var geolog, deltaker på flere ekspedisjoner til polare strøk, og direktør ved Norsk Polarinstitutt. Anders Kristian Orvin vokste opp i Hattfjelldal, under navnet Olsen, der faren var prest fram til 1904, deretter flyttet familien til Kristiania. Ved folketellingen i 1910 er han som student, fortsatt under navnet Olsen, bosatt med familien i Majorstuveien 28 i Kristiania. Les mer …
Ola Mathias Abrahamsson (født 30. juni 1883 i Stavanger, død 15. juli 1980 i Borre) var maler, grafiker, lyriker og forfatter, kjent som en av Lofotmalerne. Han var bosatt i Åsgårdstrand i en årrekke. Abrahamsson utsmykket tre Hurtigruteskip, og han malte altertavlene i Vangsåsen kirke og i Misvær kirke. Han drev også malerskole i Horten og i Tønsberg, og var med på å stifte Bodø Kunstforening. Les mer … Reidar Mollgard (født Reidar Dehn Monsen 4. juni 1900 i Biri, død 1980 i Gjøvik) var pressemann og lokalhistoriker. Mollgard var ansatt i forskjellige borgerlige aviser i Gjøvik samt i Østlendingen i Elverum. Hans mest kjente bok er Gjøviks byhistorie, På fedres gamle veier, som kom ut til 100-årsjubileet i 1961.
Mollgard var redaksjonssekretær i Gjøvik-avisa Vestopland fra 1924 til 1940. Under krigen hadde han samme stilling i den nazifiserte Østlendingen. Hans opptreden under okkupasjonen var sikkert en viktig årsak til at han ca. 1946 bytta etternavn til Mollgard. Men han fikk alt i 1946 ny pressejobb, da som redaktør i Bondeparti-organet Samhold. Da avisa fire år seinere fusjonerte med Venstre-bladet Velgeren, fikk Mollgard stilling som nyhetsredaktør. Les mer … Opphør
Thunes mekaniske verksted var en stor industribedrift som blant annet produserte landbruksmaskiner, turbiner og lokomotiver. Bedriften utviklet seg fra et smedverksted i Drammen og gjennom tre generasjoner til en stor industribedrift i Oslo med rundt 600 ansatte. Fra 1901 holdt bedriften til på Skøyen og det gamle bedriftsområdet og området omkring har navn etter den. Bedriften ble startet i 1852 av Halvor Thune etter å ha gått i lære hos sin far Anders Paulsen Thune, opprinnelig fra Luster, og som hadde vært smedmester i Drammen siden 1815. Thunes mek. verksted regnet senere dette som sin opprinnelse, og feiret 150 års jubileum i 1965. Bedriftens symbol var tre smedhammere, som viste til Anders Paulsen Thune, Halvor Thune og Andreas Lauritz Thune (1848–1920), som skapte selve industribedriften. Les mer …Torggata bad, Torggata 16 i Oslo, oppført 1925-1935 i nyklassisisme, ark. Christian Morgenstierne og Arne Eide var tidligere et offentlig bad som ble solgt til private og lagt ned i 1980. I dag huser bygningen serveringssteder, forretningslokaler og konsertlokaler (fra 1986). Byens første vaske- og badehus åpnet 15. desember 1861 på denne tomten som Christiania Dampvaskeri og hadde da adresse til Nedre Torvegade. Det var Thorvald Meyer som stod bak denne anstalten og Thøger Binneballe sto for byggingen. To år senere donerte han den til Kristiania kommune. Senere ble den kalt Torvegadens Vadske- og Badeanstalt. Anstalten var en kombinasjon av et vaskeri og en badeanstalt. Badeanstalten var kjønnsdelt og hadde tolv førsteklasses og seksten annenklasses karbad. Karbaderne kunne selv regulere badetemperaturen. Brukerne av førsteklassebadet fikk utdelt «Kam, Børste, Klædesbørste, Tøfler, 2 Haandklæder» og disponerte separate rom med badekar, servant og speil. Kvinnene hadde i tillegg eget avkledningsværelse. Les mer …Brødrene Christiansens Verksted var et bilverksted i Willy Greiners vei 22 ved Rønne elv i Sandvika, også kalt Sandvika Mekaniske Verksted. Dette skal ha vært et av Norges første bilverksteder, grunnlagt i 1912 av Karl Christiansen. Han drev som smed, kobberslager og blikkenslager. Verkstedet hadde en bensinstasjon som lå ut mot gaten og hovedveien til Drammen og Ringerike. De drev senere bensinstasjon med Standard Oil/Esso og bygde et tidstypisk, nyklassisistisk «tempel» med bensinpumper foran verkstedbygningen.Verkstedet ble nedlagt i 1980. Les mer … Den norske møbelfabrik ble etablert i Kristiania i 1902 av Hans Andreas Sleipnæs. Fabrikken flyttet til Ski i 1916 og var i drift fram til 1980. Hans Andreas Sleipnæs var født på Rødøy i Nordland 14. februar 1869. Etter fullført skolegang var han med på vinterfiske på Helgelandskysten, men det var ikke fisker den unge mannen hadde tenkt å bli. Han hadde sine interesser innenfor snekkerfaget. Han flyttet derfor til Bodø for å lære mer. Der gikk han i snekkerlære i fire år. I 1890, 21 år gammel, flyttet han sørover til Kristiania. Der jobbet han som snekkersvenn i et par år. Han jobbet også et års tid ved Skabo Jernbanevognfabrik. I 1893 eller 1894 (kildene spriker litt her) løste han borgerbrev som snekkermester i Kristiania. Les mer …Asker Sparebank er en tidligere bank i Asker kommune, opprettet 1859, opphørte som selvstendig bank i 1980. Banken hadde sin opprinnelse i Asker Bygde-Magazin, Asker-bøndenes eget kornmagasin, som ble organisert av Selskabet for Asker Præstegjælds Vel fra 1810. Banken ble opprettet 26. mars 1859 i Klokkergården på Jansløkka, i samme rom som herredsstyret holdt sine møter, med kornmagasinets kontantbeholdning som startkapital. Jansløkka ble etter hvert oppfattet som litt avsides, og i 1904 ble banken flyttet til konduktør J. Byes hus ved Asker stasjon. Banken flyttet videre til Venskaben, da denne stod ferdig i 1905, så til den tidligere skysstasjonen og kommunelokalet Alfheim i 1919, og endelig til Sparebankgården i krysset mellom daværende Drammensveien og Semsveien i Asker sentrum 23. november 1934, arkitekt var Askermannen Victor Schaulund. I første etasje fikk banken en stor ekspedisjonshall med tilstøtende kontorer. I tillegg var det butikklokaler ut mot daværende Semsveien og Drammensveien. Gården ble utvidet i 1956. Les mer …Lømsen hestekasse ble stiftet 3. januar 1874 på Rygg i Kvam, som den gang var et sogn i Stod kommune i Nordre Trondheims amt. Foreningen gjenomlevde en serie med navneendringer grunnet flere hesteeiere fra andre sogns inntreden i foreningen på varierende tidspunkt. Det første navnet var Kvam sogns hesteforsikringsselskab. Foreningens formål var å sikre hesteeiere av forskjellig stand og yrke mot skade på det som enten var en kapital i form av et produksjonsmiddel eller et produkt som i seg selv skulle generere kapital for hesteoppdrettere. Denne framstillinga går fra 1874 til 1965, og vi ser enorme svingninger i forsikrede objekt fra lavmålet i 1885 på 141 hester til året 1945 da foreningen omfattet hele 855 forsikrede hester. Les mer …Leirsund mølle og sag i Skedsmo ble bygget i 1918 av trelasthandler Johan Jahren. Bøndene på Leirsund hadde stort behov for en moderne mølle for å få malt korner sitt. Mel ble brukt både til menneske- og dyrefor på gårdene, og det var langt til Gisledal mølle i Sagdalen. Tidligere var det mølle ved Branderud, drevet med vannkraft fra Stampetjernet, og her malte bønder både fra gårdene Asak og Sørum sitt korn. Denne mølla ble senere nedlagt, og har ikke vært i bruk på 1900–tallet.
Trelasthandler Jahren kombinerte møllebruket med sag slik at motorkraften kunne utnyttes best mulig. Derfor var mølle og sag bygget i en sammenhengende bygning. Mølla var i tre etasjer. Kornsekkene ble heist opp i 3. etasje. Der ble kornet tømt i kverna og kom igjen i 1. etasje som fint mel. Mølla hadde tre sammalingskverner, sikte, spiss- og skallemaskin og tørke. Som nevnt ble alt drevet med en motor og kraften ble ført frem til kverner, heis, tørke og sag ved hjelp av et sinnrikt system av reimer fra den ene etasje til den andre. Det ble årlig malt omlag 1,5 mill. kg korn. Les mer …
Katfos Fabrikker var en papir- og cellulosefabrikk som lå ved Kattfoss i Drammenselva ved Geithus i Modum kommune. Bedriften ble etablert i 1898 som Katfos Cellulosefabrik og var den siste treforedlingsbedriften som ble etablert på Modum. Selskapet skulle produsere sulfittcellulose og dannes med en kapital på 600 000. Ved aksjeinnbydelsen var dette forhøyd til 700 000, men det skulle vise seg at behovet for anleggs- og driftskapital var om lag dobbelt så høyt. Fortjenestemulighetene innen tremasse ble ansett for uttømt i midten av 1890-årene og man mente at mulighetene nå lå i cellulose og papir. Celluloseteknologien var fortsatt ung. Bare en liten del av vannfallet ble tenkt unyttet og bedriften hadde derfor muligheten til å gå over til elektrisk-kjemisk fremgangsmåte i stedet for å fyre med kull. Produksjonen ble beregnet til 5 000 tonn cellulose. Bedriften ble solgt til Follum Fabrikker i 1970, og papirproduksjonen ble avviklet i 1983. Les mer … |
Fødsler
Etableringer
Freiøya historielag på Frei (Freiøya) i Kristiansund kommune ble grunnlagt 12. mars 1980. Laget formål er «å vekke interessen og skape forståelse for Freiøyas historie. Det skal arbeide for å utbre kjennskap til vår kulturarv og ta vare på kulturminner av alle slag på øya.» Pr. 2019 har historielaget 145 medlemmer. Medlemstallet har de siste åra vært stigende. Les mer …
Nesodden historielag, stiftet 21. oktober 1981 (1980?), er et historielag i Nesodden kommune i Akershus. Det er tilsluttet Follo historielag og Landslaget for lokalhistorie. Historielaget utgir årboka Sopelimen. Les mer … Sør-Aurdal historielag er ei lokalhistorisk foreining i Sør-Aurdal kommune i Valdres. Laget vart stifta i 1980 som eit lokallag av Valdres historielag. Det «har til formål å vekke interesse og skape forståelse for Sør-Aurdals historie. Det skal arbeide for å utbre kjennskap til vår kulturarv og våre kulturminner av alle slag». Laget har sidan 1982 gitt ut Sagn og Soge i Søndre Ourdahl annakvart år, samt fleire lokalhistoriske bøker. I 1995 vart laget tildelt Sør-Aurdal kommunes kulturpris. Ein av grunnleggjarane og formann gjennom mange år, Gudbrand O. Waagaard, fekk prisen i 2007. Les mer …Loggen kystlag ble etablert i 1980 og var første lokallag av Forbundet Kysten i midtre og nordre Vestfold, inntil Fredriksvern, Gokstad, Hortenstangen og Tjøme kystlag ble stiftet. Kystlaget på Tjøme gikk inn i Loggen i 2013. Virksomheten går ut på bevaring og styrking av kystens tradisjonelle verdier, herunder bruk av tradisjonelle fartøyer og kystmiljø. Loggen har ca 200 betalende medlemmer, og holder til på Tønsberg kystkultursenter ved kanalen på Nøtterøysida. Les mer …Søndre Aker Historielag er et historielag med lokalhistorie i bydelene Nordstrand og Søndre Nordstrand i Oslo som arbeidsområde. Laget ble stiftet i 1980 og er tilsluttet Landslaget for lokalhistorie og Fellesrådet for historielagene i Oslo. Søndre Aker Historielag har medlemsmøter og turer med historiske emner. Det gir ut årboka Sør i Aker, som kom ut første gang i 1982. Les mer … Oslo Sentralstasjon (Oslo S) er den største jernbanestasjonen i Oslo og Norge. Den ligger ved Jernbanetorget i Bjørvika, og betjener en rekke linjer. Stasjonen er også knyttet til trikke- og bussnettet og T-banen. Stasjonen ble åpnet i 1980, men stedet har en lengre historie som stasjonsområde. Oslo S er en direkte etterfølger til Østbanestasjonen, oftest kalt bare Østbanen. Den var endestasjon for landets første jernbanestrekning Hovedbanen, som ble åpnet i 1854. Det var mye diskusjon om hvor stasjonen skulle ligge i Kristiania. Youngstorget, Grünerløkka og Vaterland var andre forslag, men beliggenheten nær havna var det som ble utslagsgivende. Jernbanestasjonen er utvidet og bygget om i ulike perioder etter dette. Den første stasjonsbygningen ble tegnet av Heinrich E. Schirmer og Wilhelm von Hanno. Samtidig med utbygging av stasjonen Østbanestasjonen, ble Jernbanetorget også bygget. I de første årene etter at den ble åpnet, var den kjent som Hovedbanestasjonen. Deler av den er bevart, innebygget i Oslo S. Da Østfoldbanen ble åpnet i 1879 viste det seg at stasjonen var for liten til å få inn den nye banen. I perioden 1879–82 ble derfor stasjonen utvidet ved at det ble reist to nye fløyer og en utvidet toghall tegnet av Georg Andreas Bull. Denne hallen er stort sett bevart, og er nå kjøpesenter under navnet Østbanehallen. I 1921 ble Østbanebygningen forlenget mot øst. Les mer … |