1979

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
1979
MCMLXXIX

20. århundre

| 1950-årene | 1960-årene | ◄ 1970-årene ► | 1980-årene | 1990-årene |

| 1974 | 1975 | 1976 | 1977 | 1978 | ◄ 1979 ► | 1980 | 1981 | 1982 | 1983 | 1984 |

Begivenheter i 1979
Dødsfall - Fødsler
Etableringer - Opphør
Fotografi fra 1979


Artikler

Den første bomba ble kasta på 7. juni-plassen. Tre ble skadd i dette angrepet.
Foto: Stig Rune Pedersen (2013).
Bombeangrepene i Oslo 1. mai 1979 var to voldelige angrep mot markeringa av Arbeidernes internasjonale kampdag i Oslo den 1. mai 1979. I det første, som skjedde på natta, ble tre personer skadd. I det andre, som var retta mot Faglig 1. maifronts demonstrasjonstog, ble én person skadd. En 19 år gammel, høyrekstrem befalselev sto bak begge tilfeller.

Den første bomba ble kasta ved uteserveringa på Kongeterrassen på 7. juni-plassen, rett ved Victoria Terrasse og rett over veien fra Slottsparken. Ifølge enkelte kilder ble den kasta i selve Slottsparken, men politirapporter som ble gjengitt i aviser plasserer altså attentatet på Kongeterrassen. En tilfeldig forbipasserende og to politimenn som ble oppmerksomme på gjenstanden ble skadd da bomba gikk av. To av dem fikk varige men; den ene politimannen og den 25 år gamle sivilisten. Sistnevnte forsøkte å dra ut lunta, og mista to tær da bomba gikk av.

På formiddagen ble det så kasta ei bombe mot Faglig 1. maifronts tog på hjørnet av Universitetsgata og Stortingsgata. På dette stedet, utafor Høyres Hus, var det tradisjon for at konservativ og høyreradikal ungdom samla seg for å bue mot demonstrasjonstoget. De ropte blant annet slagord som «AKP, AKP – mei dem ned med AG3».

En av demonstrasjonsvaktene trodde det var ei røykbombe som var kasta, og plukka den opp for å få den unna. Den gikk av, og han fikk revet av både fingre og tær.

  Les mer …

Dødsfall

Faksimile fra Aftenposten 13. november 1968: utsnitt av omtale ved 95-årsdagen til Elisa Tandberg.
Elisa Tandberg (født 13. november 1873 på Karlsøy i Troms, død 22. april 1979 i Oslo) var blant landets fremste slektsforskere (genealoger). Hun hadde en stor produksjon, og var aktiv til hun var over 100 år gammel. Tandberg var dessuten musikklærer i hovedstadsområdet i en årrekke. Elisa Tandberg var datter av sogneprest Stener Johannes Tandberg (1837-1911) fra slekta Tandberg og Louise Marie Grøndahl (1845-1925), og forble ugift. Hun var brordatter av biskop Jørgen Johan Tandberg (1816-1884), søsterdatter av boktrykker, bokhandler og forlegger Carl Grøndahl (1843–1935) og dirigent, komponist og sanginstruktør Olaus Andreas Grøndahl (1847-1923), som var gift med pianist og komponist Agathe Backer Grøndahl (1847-1907), og hun var kusine av biskop Jens Frølich Tandberg (1852-1922).   Les mer …

Ragna Hegge var lærer ved Kjeller småskole 1923–1930.
Foto: Haavelmo bind 1, 1929.
Ragna Helene Hegge f. Aalerud (født 21. november 1894 i Ås, død 24. juni 1979Eidsvoll) var lærer. Hun begynte på Holmestrand lærerskole i 1914. Etter en tid som lærer i Sandeherred var hun ansatt ved Kjeller småskole 1923–1930. Etter dette arbeida hun ikke som lærer, men var husmor og fra 1945 småbrukerkone på Eidsvoll. Da Martha Østensvig i 1948 skrev bok om slekta fra Ålerud, leverte Ragna Hegge en selvbiografi. Her kunne hun fortelle at hun allerede som småjente ville bli lærer, og at hun lærte sine yngre søsken å lese. Etter å ha tatt lærereksamen i Holmestrand fikk hun sin første jobb på Brækkum skole i Ringebu. Det var der hun traff sin tilkommende, Martinus Hansen Hegge, som da var førsteekspeditør på Tromsa landhandleri.   Les mer …

Jens Aarsand
Foto: Norske skolefolk (1952)
Jens Aarsand (fødd 26. april 1890 på Årsand i Kvinnherad, død 2. januar 1979) var lærar og lokalpolitikar på Avaldsnes. Han engasjerte seg dessutan i kristeleg arbeid og var aktiv fråhaldsmann. Han var son av bonde og laksefiskar Anders G. Aarsand og Dorotea f. Havnerås. Etter folketeljinga for 1910 var Jens Aarsand fyrst bøkkarsvenn, men i 1916 tok han eksamen ved Holmestrand lærerskole. Også brørne Anders og Odd Aarsand var lærarar.   Les mer …

Faksimile fra Aftenposten 6. april 1979: utsnitt fra omtale om bortgangen til Anders Frihagen.

Anders Rasmus Frihagen (født 28. januar 1892 i Vanylven i Møre og Romsdal, død 5. april 1979 i Oslo) var bankleder og politiker (Ap). Han var leder for Den norske Industribank og for Bankinspeksjonen i en årrekke, og var statsråd 1939-1945, først sjef for Handelsdepartementet, fra 1942 sjef for Forsynings- og gjenreisingsdepartementet. I krigens første par år representerte han regjeringen i Stockholm.Anders Frihagen vokste opp i strandstedet Åheim på Sunnmøre. I 1913 tok han examen artium som privatist, og i 1914 tok han eksamen ved Volda lærerskole.

Frihagen var lærer ved Volda millomskule og gymnasium 1914-1915. Etter befalskurs ble han i 1917 vernepliktig premierløytnant i Hærens Flyvevesen. Etter dette begynte han på jusstudiet i Kristiania, hvor han ble cand.jur. i 1922. I 1928 hadde han studieopphold ved franske og britiske banker.

Frihagen ble i 1924 ansatte som inspektør ved Bank- og Sparebankinspeksjonen, etter å ha vært et par år som sekretær i Finansdepartementet. Her ble han til 1936. 1931-1932 fungerte han som banksjef for Aalesunds Kreditbank, etter at denne var satt under offentlig administrasjon etter den økonomiske krisen i 1920-årene.

  Les mer …

Anders Skipnes (1883-1979) var ein fiskarbonde, lokalpolitikar og lyrikar frå Skipneset i Aure kommuneNordmøre. I 1908 vart han gift med Nella Feren frå Leksvika, og i 1909 tok han over heimgarden Skipnes. Han flytta etter kvart til Trondheim, der han døydde. Anders fekk den fyrste motorbåten sin i 1910; han vart døypt «Fiskaren». Elles dreiv Anders med blant anna sal av klippfisk. Anders Skipnes var ein aktiv lyrikar, og skreiv mange dikt og songar. Han er mellom anna forfattar av «Heimbygda Stemshaug».   Les mer …

Faksimile fra Aftenposten 20. juli 1957: utsnitt av lengre intervju med Alexander Holst i forbindelse med hans 60-årsdag.
Alexander Holst (født 23. juli 1897 i Kristiania, død 25. oktober 1979) var økonom og industrileder. Etter å ha vært næringslivsleder både i Norge og i Danmark, avsluttet han karrieren som mangeårig administrerende direktør for Christiania Portland Cementfabrik (CPC) på Slemmestad i Røyken. Fra 1949 til 1965 var Holst administrerende direktør for Christiania Portland Cementfabrikk på Slemmestad, Røyken kommune. Bedriften ble senere fusjonert med Norcem.   Les mer …

Ole Lind Schistad fotografert i siste halvdel av 1930-tallet.
Foto: Ukjent/Oslo Museum

Ole Lind Schistad (født 7. juli 1891 i Molde, død 20. februar 1979 samme sted) var utdannet til sivilarkitekt ved Norges tekniske høgskole (NTH) i 1914.

Bakgrunn

Hans mor Helene Lind Schistad som ung jente.
Foto: Eilert Dahl/Romsdalsmuseet (1893-1906).

Han var sønn av bakermester Anton Bernhard Schistad (1855–1922) og Oluffa Lind (1850–1923), og hans søster var Helene Lind Schistad (1886–1960).

Virke

Ole Lind Schistad var privatpraktiserende arkitekt MNAL (medlem av Norske Arkitekters Landsforbund). Av oppdrag kan nevnes Norges paviljonger på fire verdensutstillinger; Barcelona 1929, Antwerpen 1930, Brussel 1935, og Paris 1937 (sistnevnte sammen med Knut Knutsen og Arne Korsmo). Schistad sto bak to av norsk funksjonalismes fremste arbeider, Ingeniørenes Hus i Kronprinsens gate i Oslo, og Ingierstrand bad og restaurant (sammen med Eyvind Moestue).   Les mer …

Magdalene Norman, selvportrett 1915.

Magdalene Norman (1877-1979) fra Korsnes i Tysfjord var fotograf i Harstad, Kjøpsvik, Lødingen, Tromsø, Trondheim, Boston, New York og Larvik. Norman har etterlatt seg et omfattende fotoarkiv fra tida som fotograf i Harstad.

Etter broren Sverres død i 1940, vendte hun og samboeren Aagot Olaussen tilbake til Korsnes for å ta over jobben som poståpner der. Hun ble i jobben til hun var 84, i 1960. Magdalene Norman ble 102 år gammel.

  Les mer …

Tea Kummen 1954. Utsnitt av familiebilete.
Foto: Ukjent

Tea Kummen (fødd i Skjåk 17. august 1893, død same stad 30. januar 1979) var lærar og barnebokforfattar. På ein nokså markant måte braut ho med kjønns- og alderskonvensjonar i si samtid, mellom anna ved at ho tok snikkarutdanning da ho var 60 år gammal. Ho gjekk sterkt inn for målsaka, og var ein betydningsfull aktør i språkskiftet til nynorsk i Skjåk.Fagutdanninga fekk Kummen ved lærarskulen på Hamar og med eit års vidareutdanning på Noregs lærarhøgskule. Fyrste lærarstillinga si hadde ho i Fåberg i 1915. Deretter var ho tilsett ved Marlo skule i Skjåk frå 1916 til 1944. Ho underviste mest i småskulen på 3. og 4. klassetrinn.

Den fyrste barneboka, Villvuru, kom ut i 1931.   Les mer …

Egges grav på Vår Frelsers gravlund.
Foto: Chris Nyborg
Klaus Egge (født 19. juli 1906Klokkergården i Gransherad, død 7. mars 1979 i Oslo) var komponist, musikkpedagog og anmelder av musikk i Arbeiderbladet. Foreldrene til Klaus Egge het Rasmus Klausson Egge og Rakel Iversen. Han var fra Egge i Breim; hun var fra Langesund. Rasmus Klausson Egge var målmann og lærer i Porsgrunn. Da Klaus ble født, bodde foreldrene i Gransherad, for mora var sykelig og trengte frisk luft. Rasmus Klausson Egge var kirkesanger under oppholdet i Gransherad. Etter et par år flyttet familien tilbake til Porsgrunn, der foreldrene bodde livet ut. De bodde først i St. Hansåsen og deretter i Lilleåsveien 4. Der vokste Klaus Egge opp. Flere hardingfelespillere vanket hos familien Egge, noe som må ha inspirert Klaus siden i livet.   Les mer …

Opphør

Bø Meieri, truleg på 1940-talet.
Foto: Sætherskar, Johs. (red.), Det Norske Næringsliv 4, Telemark Fylkesleksikon, Bergen, 1949.

Bø Meieri vart stifta i 1895. Meieriet låg på Solvang i Bøgata (Bø i Telemark) 27 i i Telemark.Tomta til meieriet blei skild frå Prestegarden i Bø i 1900. Den fyrste driftsbygning blei sett opp allereie då meieriet blei stifta i 1895, men denne brann i 1901. Ein ny bygning, Solvang, blei straks sett opp.

Hovudproduksjonen i Bø Meieri var mjølk og heilfeit gaudaost, men det blei også produsert smør, fløte og anna ost. Både bygningane og maskinene i meieriet blei modernisert fleire gonger. I 1931 fekk m.a. meieriet større lager og eit moderne kjølerom.

I 1927 blei meieriet forandra til andelsselskap med gardbrukarane i Bø som andelseigarar.   Les mer …

Luraasbutikken i 2011.
Foto: H.P. Hosar
Luraasbutikken var ein landhandel som var i verksemd i Luråsgrende i Tinn frå 1926 til 1979.Det var Torstein H. Luraas som stod for oppstarten av landhandelen, og han hadde da tidlegare drive med handel på fleire stader og i mange år. Kanskje var han og litt arveleg belasta ettersom far hans hadde drive med skreppehandel bl.a i Sverige. Torstein hadde gått på Treiders handelskole i Oslo og hadde hatt jobb som handelsbetjent i ein forretning der. Han gifta seg med Gunhild Miland i 1902 og kjøpte garden Lurås søndre. Han var med på å starte opp Miland Handelslag, som nemnt involvera i butikkdrift på Dale og som styrar av Østbygdens Forbruksforening.   Les mer …

Fødsler

Rooban Sivarajah (født 18. november 1979 på Sri Lanka) er informatiker med allsidig arbeidserfaring også fra mediebransjen. Rooban er bosatt i Oslo. Han har vært tidsskriftredaktør og journalist og har også jobbet med radio og tv. Rooban har dessuten vært aktiv i flere tamilske organisasjoner og som samfunnsdebattant.   Les mer …

Yohan Shanmugaratnam (født 1979 i Jaffna, Sri Lanka) er journalist i Klassekampens utenriksredaksjon. Yohan har tamilsk far og japansk mor. Da han var tre år, flyttet familien fra Sri Lanka til Japan og videre til Norge da han var seks år. Yohan vokste opp i Ås kommune. Etter skolegang i Ås studerte han sosiologi, samfunnsøkonomi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo, der han tok hovedfag i samfunnsgeografi i 2004. Hovedoppgaven handlet om konsekvensene av den økonomiske globaliseringen på tekstilindustrien i Sri Lanka.   Les mer …

Etableringer

Historielagets logo.

Botnan og omegn historielag i Namsos kommune i Trøndelag ble stiftet 16. desember 1979 som Botnan historielag. Laget utgir årsskriftet Atterljom, og gjennom en årrekke har Grethe Aneng vært leder av redaksjonskomiteen for dette. Siden 1994 har laget vært medlem av Landslaget for lokalhistorie. Historielagets leder pr. 2020 er Nils Roger Duna.

Laget har som formål å «samle inn alt av historisk interesse innen lagets virkeområde, herunder alle spor etter menneskelig virksomhet, historiske hendelser, sagn, tradisjoner og naturformasjoner det knytter seg sagn eller historier til. Videre gamle skrifter, bilder, stedsnavn, dialektord, dikt, viser og musikk». Nye vedtekter ble vedtatt i 2017. Før den tid var det mer en form for arbeidsinstruks.   Les mer …

Hof Historielag er et historielag i gamle Hof kommune i Vestfold. Det ble stiftet i 1979 og er tilsluttet Landslaget for lokalhistorie. Hof-minne er lagets årbok og utkom først i årene 1982-1985, årboksarbeidet ble gjenopptatt i 2000. Hof Historielag har pr. i dag (2019) omtrent 235 medlemmer. Historielaget er engasjert på mange ulike områder, særlig arbeidet med Eidsfos hovedgård og Eidsfoss Industrihistoriske samlinger er viktig for laget.   Les mer …

Gjermundnes og Vikebukt, sett fra Vestnes, med bygda Vike, mot høyre og fjellet Vikenakken over.
Foto: Olve Utne

Landbruksmuseet for Møre og Romsdal eller Gjermundnes Museum var tidligere en avdeling av Romsdalsmuseet, fra 2007 en avdeling av Stiftinga Sunnmøre Museum. Museet er bygd opp rundt den tidligere storgården Gjermundnes. Stedet har fra 1898 vært fylkeslandbruksskole i Møre og Romsdal.

Landbruksmuseet på Gjermundnes ligger i Vestnes kommune i Møre og Romsdal.   Les mer …

Visegruppa Skuggsjå vart starta i 1979 av Kolbjørn Botten frå Valsøyfjord i Halsa kommune. Gruppa hadde medlemmer frå Halsa, Surnadal og Rindal kommunar. Songrepertoaret var i stor grad basert på gamal historie og segner frå Nordmøre. Bandet gav ut to LP-plater og heldt ein god del konsertar, før det vart oppløyst ein gong i 1980-åra. Desse var med i Skuggsjå, for kortare eller lengre tid: Kolbjørn Botten: song, Gerd Foros: song, Ole Johan Botten: bass, Eistein Bæverfjord: trekkspel, Bernt Bøe: blokkfløyte, Solveig Johansson Grytbakk: fløyte, Jostein Dønnem: gitar og Karstein Svendsli: fiolin. I 1981 gav Skuggsjå ut si første LP-plate: På gamle tufter. Denne plata vart innspela i Viking Studio A/S i Øksendal i Sunndal kommune. Den andre plata kom i 1983, og hadde tittelen Skuggsjå. Innspelinga av denne plata vart gjort i Nidaros Lydstudio AS i Trondheim. Visene som Skuggsjå bruka var forfatta av lokale diktarar frå Nordmøre, til dømes Hans Hyldbakk og Jørgen A. Gravvold, begge frå Surnadal kommune.   Les mer …

Logo for Arctandria, Tromsø Kystlag
Arctandria, Tromsø Kystlag ble stiftet i 1979 og har siden 1987 vært et kystlag under Forbundet KYSTEN. Forening arbeider for bevaring av nordnorske båttyper, tradisjonelle bruksfartøy og kystmiljø.   Les mer …

Tune Historielag er et historielag i Sarpsborg kommune i Østfold. Laget ble etablert i 1979 på anmodning fra kulturadministrasjonen i daværende Tune kommune, som i 1992 ble en del av storkommunen Sarpsborg. Historielaget er tilsluttet Østfold historielag og har siden 1980 gitt ut tidsskriftet TuneRuner to ganger i året.   Les mer …

Kragerø og Skåtøy Historielag ble opprettet i 1979 og omfatter de tidligere kommunene Kragerø og Skåtøy. I 2010 hadde laget 720 medlemmer som representerer både folk som er fast bosatt i Kragerø kommune og folk som ferierer i kommunen.   Les mer …

Forsiden til lagets årbok er fra 2012 prydet av et maleri av Rigmor Nonstad som forestiller Furua på Eggevammen, som blåste ned da storstormen herjet nyttårshelga 1991-1992.
Egge historielag er et historielag som dekker tidligere Egge kommune i Steinkjer i Trøndelag. Laget er tilsluttet Landslaget for lokalhistorie og Nord-Trøndelag historielag. Det ble stiftet 26. april 1979, og Årbok for Egge historielag utkom første gang i 1993. Steinkjer kommune tildelte i 1997 Egge Museum og Egge historielag i fellesskap kulturvernprisen på kr 5000,-.   Les mer …

Fra forbundets landsstevne i Trondheim i 1997.
Foto: Olve Utne
Forbundet KYSTEN er en paraplyorganisasjon for enkeltpersoner, frivillige lag og foreninger som er interessert i kystliv, kystkultur; gamle fartøyer og alt som har med kysten å gjøre. Politisk arbeider Forbundet KYSTEN direkte mot myndighetene for å øke bevilgningene til kystkultur og fartøyvern, sette kystkulturen på den politiske dagsorden, og få økt grunnstøtte til frivillige organisasjoner. Forbundet driver også med informasjonsvirksomhet og rådgivning. Fem ganger i året utgir de Tidsskriftet KYSTEN. Forbundet KYSTEN ble stiftet i 1979 og hadde i 2014 125 lokallag og samler over 10 000 medlemmer. Sekretariatet har kontorer i Øvre Slottsgate 2b i Oslo. Forbundet er medlem av Norges kulturvernforbund, Frivillighet Norge, Studieforbundet Kultur og tradisjon, Norsk Friluftsliv (tidlige Friluftslivets Fellesorganisasjon).   Les mer …