Hans Misvær. Foto: Ukjent, hentet fra Aspesæter (1984): Det norske hageselskaps historie 1884-1984.
Hans Mikal (Michael) Pedersen Misvær (født 25. mai 1864 på Hoset i Skjerstad i dagens Bodø kommune, død 16. juli 1938) var gartner og hagebrukspioner, ansatt ved Norges landbrukshøgskole fra 1900, til 1908 som lærer, deretter som overlærer til 1919, da han ble utnevnt til professor i fruktdyrking. Han skrev også fagbøker, og arbeidet for fremme av hagebruket. Les mer …
Hildur Rørdam (født 10. januar 1854 i Kristiansand, død 1914) var lærer og politiker, og ble i 1901 valgt inn i Bodø kommunestyre for Venstre. I folketellingen fra 1865 for Kristiansand bor hun hos sin mor, Marie Rørdam, som da var en 39 år gammel tollbetjentenke som forsørget seg som syerske. Hildur hadde fire søsken som også bodde hjemme. Hildur Rørdam tilbragte mange år i Mellom- og Sør-Amerika før hun til sist slo seg ned i Bodø. Hun utdannet seg til lærer, og i 1880 begynte hun å arbeide ved Bodø kommunale middelsskole. I 1898 flyttet hun over til Bodø folkeskole. Les mer …
Lege Hanna Mustaparta. Foto: 1940 Hanna Mustaparta Hernes (født 2. juni 1906 i Vadsø, død 6. mai 1993 i Bodø) var en av Norges kvinnelige pionerer innen medisinfaget og praktiserte som lege i Harstad og Bodø. Gift 1940 med veterinær Andreas Hernes (1906-1982).
Hun kom til Harstad 12 år gammel da hennes foreldre, Frans Emil Mustaparta (1875-1948) og Hanna Mustaparta, født Harila (1876-1950), kjøpte Langnes gård på Berg i daværende Trondenes kommune i 1918. De kom fra Vadsø, og Frans drev fiske med eget fartøy – først med «Varangerfjord» og senere landnot med «Musta-Gavelen» ved siden av gårdsbruket. Han bygde også kai og brygge, fjøs, uthus og bolighus og brøt opp nye jordstykker. Les mer …
Stiftsmøte for Haalogaland bispedømme i 1923 ble initiert med en målsetting om å få gjennomdrøftet Normalplanen for landsfolkeskolen av 1922, som så å si hadde vært i bevegelse fra 1889. Veien fram hadde vært lang og spekket med dramatikk. Nasjonsbyggere, konservative og revolusjonære kom tidvis både i et fruktbart og idemessig samvirke, men prosessen var nok mest preget av kampen om samfunnsmakten og den idemessige utforming av grunnskolen. Da normalplanen var vedtatt ble det debatt – en debatt som i stor grad ble styrt av kirkas folk. Det som ble hovedsaken nå var planens forslag om å senke timetallet i kristendomsfaget. Les mer …
Ein straumbåt (lokal uttale: ["strøʊmˌbɔ.t]) er ein lokal variant av saltværingsbåten. Straumbåtane, som normalt har to fulle rom og eit halvrom i midten, og to til tre par årar, blei tradisjonelt bygd på Evensgård og Kvæl på Røkland i Saltdal kommune for bruk i den ekstreme straumen (opptil 16 knop) i Saltstraumen i Bodø. Karakteristiske drag ved straumbåten er den grunne kjølen og relativt flatbotna skrogforma så vel som at sjølve kjølen er kort og går over, via ein knekk, i lett skrånande understemne ved skottane. Straumbåtane har ikkje tollpinnar (som lett kan knekke ved stor belastning), men naturlig vaksne heiltre-keipar. Ofte er det brukt ekstra solide hammelband av sydd dyrehud. Resultatet er ein gruntgåande båt med brei base og lite motstand under vasslinja — ein kombinasjon som er gunstig for å komme seg fram i sterk straum, men til gjengjeld usikker når både straumen og vinden er sterk. Les mer …
|