Forside:Seglfartøy

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

KYSTKULTUR
Båtbygging • Klinkbygging • Fyr • Tradisjonsbåtregisteret

østnorske båter • sørvestlandsbåter • midtvestlandsbåter • sunnmørsbåter • geitbåter • trønderbåter • nordlandsbåter
norrøne fartøy • seglfartøy • dampfartøy • motorfartøy

Om Seglfartøy
Brigg har vore ein vanleg seglskipstype. Her ser vi S/S «Peggy» (103 ½ kl.), bygd på Nedre Kranens Værft i Kristiansund for «et Interessentskab» ved byggmeister O. Mæhle i 1869.

Eit seglfartøy (nynorsk/bokmål), òg skrive seglfarty (nynorsk) og seilfartøy (bokmål), er eit fartøy som har segl som hovud- eller einaste framdriftsmåte. Andre fartøykategoriar etter framdriftsmåte inkluderer blant anna robåtar, ro- og seglfartøy (f.eks. norrøne fartøy, galeiar og vestan-/nordanfjelske tradisjonsbåtar), dampfartøy (som ofte òg kunne ha rigg og segl, særleg i dei første tiåra etter at dampfartøya vart utvikla) og motorfartøy. Frå 1900-talet av har det vore vanleg at seglfartøy har motor, men dei blir framleis rekna som seglfartøy om riggen er fulldimensjonert.

 
Smakebitar
Lauritz Bagstevold i selvbygget trebåt med motor. Bildet er tatt på Eikeren ved gården Gunhildrud i 1937. Lauritz var født på en plass under nabogården Baksteval, men flyttet seinere til Petraborg ved Vestfossen.
Foto: Bildet er registrert av Arne Thorkildsen i 1986.Eier og informant er Erik Hægstad fra Gunhildrud.
NEG 70 Fra robåt og seil til motor er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1959 med tittel Fra robåt og seil til motor. Utsendarar var Knut Weibust og J. Tvedt.   Les mer …

Jakt Polarstjernen
Foto: Akvarell/gouach malt av skutemaler Frederik Sørvig

Polarstjernen (jakt 1855) var en Skåneviksjakt/Sunnhordlandsjakt bygget på Skåneviksstranda i 1855 av skipsbygger Gunnar Gravdal. Da forsøk på å få midler til restaurering og bevaring ikke lyktes, ble jakta målt opp og destruert 1997/1998. Jakta ble bygget på bestilling fra Lambrigt Leknes, Skånevik. Etter målebrev fra 12.12.1855 var skipet på 26½ kommercelester og hadde signalflagg «X-81».

  Les mer …

Skåneviksjakt var en betegnelse på jakter bygget i Skånevik og hadde en noe forskjellig skrogfasong sammenlignet med de typiske Hardangerjaktene. Som samlebetegnelese omtales de gjerne som Sunnhordlandjakter for å skille dem fra Hardangerjaktene. Spesielle kjennetegn var brede akterspeil og noe fyldigere forskip, kjaker som det ble benevnt.

På grunn av de brede akterspeilene fikk disse jaktene ofte kallenavnet «Skåneviksræv».   Les mer …

Listerbåten Skarven, bygd 2008 ved Båtskott trebåtbyggeri i Rissa, ved flytebrygga på Otnes i ValsøyfjordenNordmøre.
Foto: Olve Utne
(2016)
Listerbåten eller listringen ble ifølge tradisjonen oppfunnet av Jondalsbåtbyggeren Gjert Gunnarson bosatt på Lista, som formet båten en gang etter 1820. Dette gjorde Gunnarson ut fra et ønske om å utkonkurrere loser nordfra, som kom i lette Hardangerbåter og nådde skutene hurtigere på sommerstid enn listringene som brukte båter av østlandstypen. Østlandsbåten er mer sjøsterk, men har også høyere vekt. Gunnarson formet et skap som ivaretok østlandsbåtens sjøstyrke, og samtidig var lettbygd. Istedet for eik i borda fikk listabåten tynne furubord, som båtene nordover. Han la på et vaterbord, og beholdt den østnorske stevnen uten lot, men gjorde baugen skarp som en Hardangerbåt. Borda var festa i suene med einerplugger som på østlandsbåter, men banda var slankere som nordover. Han utstyrte båten med sneiseilrigg istedetfor den gamle bruken av råseil for lettere å kunne krysse hjemover i fralandsvind.   Les mer …

SS «Anna Rogde» av Harstad - Verdens eldste seilende skonnert.
Foto: Gunnar Reppen 2009.
SS «Anna Rogde» av Harstad er verdens eldste seilende skonnert. Den ble sjøsatt ved Bangsund Skipsverft i Namsos 20. august i 1868. Hardangerskipperen Isak Rogde kjøpte skuta, som da het «Anna af Bergen», i 1872. Skuta fikk navnet «Anna Rogde» da Isak giftet seg med Anna fra Kjøtta ved Harstad. I hundre år drev tre generasjoner av familien Rogde på Kjøtta fraktefart både langs Norskekysten og til utlandet. Den hurtigseilende skonnerten fraktet lettbedervelige laster som te, frukt og fisk fra Arkangelsk i nordøst til Portugal i sør.   Les mer …

Nederenden av vant med vantnåler på geitbåtfemring.
Foto: Olve Utne
Eit vant er eit taug eller ein vaier som går frå høgt oppe på mastra ned til båtsida og som hjelper mastra til å stå stabilt i forhold til tverrskips påverknad. Ved å vera festa noko attom mastra balanserer dei òg mot staget som går frå mastra i retning framstamnen, og dei bidreg dermed òg til å stabilisere mastra langskips.   Les mer …
 
Kategoriar for Seglfartøy


 
Andre artiklar