Drammensveien (Oslo)
Drammensveien i Oslo går fra Solli plass til bygrensa ved Lysaker, og følger traséen til den gamle veien fra Oslo til Drammen.
Fra 1852 til 1864 het dagens Stortingsgata Drammensveien. Traséen nedenfor Abelhaugen ble anlagt i 1865, og i 1879 fikk den navnet Drammensveien. Den gikk da fra Karl Johans gate (tidligere Ruseløkkveien). Fra Halvdan Svartes gate til Sjølystveien inngår gata i Ring 2, mens den fra Sjølyst til bygrensa er en del av Europavei 18.
Den delen av gateløpet som går fra Solli plass til Skøyen er prega av store villaer. Man finner og enkelte leiegårder, blant annet noen fra 1930-åra. Flere av villaene har blitt tatt i bruk som ambassader og konsulat; Drammensveien regnes gjerne som et av de viktigste ambassadestrøkene. Ved Skøyen ligger det en del industribygninger, og veien får over i motorveistandard som del av E18. Den opprinnelige villabebyggelsen langs veien er der helt borte, og er erstatta av moderne næringsbygg.
Eiendommer
Ved navneendringa i 2006 valgte man å beholde numrene i Drammensveien. Det førte til at de første numrene langs veien nå er 33 og 44. I Henrik Ibsens gate benytta man muligheten, når alle uansett måtte endre adresse, til å tilpasse numrene til dagens praksis. Det er derfor ikke sammenfall mellom de gamle numrene i Drammensveien opp til Solli plass og dagens nummer i Henrik Ibsens gate. For å finne informasjon om hus som hadde adresse Drammensveien 1–31 og 2–44, se tabellen i artikkelen om Henrik Ibsens gate, som har en egen kolonne som oppgir gammelt nummer.
Nr. | Oppført | Type | Historie/merknader | Bilde |
---|---|---|---|---|
33 | 1820-åra | Byløkke | Tidl. løkka Bellevue, revet i forbindelse med oppføringen av Mogens Thorsens og Hustrus Stiftelse i 1898, som igjen ble revet i 1956 for oppføring av nytt hovedkontor for Norsk Hydro. | |
35 | 1898 | Villa | Oppført for lege L. Schibbye, ark. Christian Fürst. Nybarokk. Hovedkontor for Osram-Fabrikken fra 1958, senere et eiendomsselskap. | |
37 | 1895–1896 | Villa | Ark. Ove Ekman. | |
39 | 1896 | Villa | Oppført for grosserer Chr. Andersen, ark. Hagbarth Schytte-Berg. Argentinas ambassade. | |
41 | 1907 | Villa | Villa Fredly, oppført for skipsreder Thomas Fredrik Olsen - kjent som Fred. Olsen. Ark. Ole Sverre, fikk Sundts premie 1908. Senere Villa Granberg selskapslokale, «Noble Dancer» og deretter kontorer for Oslobanken. Fra 2017 leiligheter. | |
42 | 1897 | Bygård | Henger sammen med Thomles gate 4–6, leiegården Sverregården (også kalt «Sverre-slottet») i nyrenessansestil. Oppført for byggmester Erik Olsen, ark. Ole Sverre. | |
43 | 1898 | Villa | Murvilla over to etasjer, ark. Ole Sverre. Oppført for grosserer Carl A. Høyer. Solgt 1940 til Randi Granberg, som drev pensjonat og senere selskapslokaler, bl.a. for IOGT. En periode Ungarns ambassade. | |
44 | 1935 | Kontor- og undervisningsbygning | Oppført for Det Norske Medicinske Selskab, ark. Thorvald og Henning Astrup på den tidligere løkkeeiendommen Petersborg. Fra 2014 arkitektkontor og NHH etterutdannelse og dets rådgivningsselskap AFF. | |
44C | 1933–1935 | Bygård | Funkisgård. Ark. Ole Sverre. | |
45 | 1898–1899 | Villa | Ark. Ove Ekman. | |
46A-B | 1933–1935 | Bygård | Funkisgård. Ark. Ole Sverre. | |
46C | 1933–1935 | Bygård | Funkisgård. Ark. Ole Sverre. | |
47 | 1890 | Bygård | Ark. Ove Ekman. | |
48 | 1933–1935 | Bygård | Funkisgård. Ark. Ole Sverre. | |
49 | 1890 | Bygård | Ark. Ove Ekman. | |
50A | 1930-åra | Boligblokk | Tidl. løkka Øvre Hjortnes. Ark. Ernst Torp & Leif Torp. | |
50B | 1930-åra | Boligblokk | Tidl. løkka Øvre Hjortnes. Ark. Ernst Torp & Leif Torp. | |
50C | 1930-åra | Boligblokk | Tidl. løkka Øvre Hjortnes. Ark. Ernst Torp & Leif Torp. | |
51 | 1894–1896 | Villa | Ark. Ove Ekman. Anders Olai Haneborg bodde her fra 1908 og til sin død i 1920. | |
52A | 1936 | Boligblokk | Funkisblokk, ark. Ernst Torp & Leif Torp. | |
52B | 1932 | Boligblokk | Funkisblokk, ark. Ernst Torp & Leif Torp. | |
52C | 1932 | Boligblokk | Funkisblokk, ark. Ernst Torp & Leif Torp. | |
54A | Boligblokk | Funkisblokk. Her lå det tidligere en villa i nyromansk stil fra 1863, arkitekt Peter Høier Holtermann. | ||
54B | 1937 | Boligblokk | Blokk i funksjonalisme, arkitekter Bredo Greve og Hans Backer Fürst. | |
56 | Boligblokk | |||
56B | 1937 | Boligblokk | Blokk i funksjonalisme, arkitekter Bredo Greve og Hans Backer Fürst. | |
60 | 1958–1960 | Kontorbygg | Oppført for Rikstrygdeverket, ark. F.S. Platou. Rikstrygdeverket flytta ut 2003, og bygningen ble etter ombygging tatt i bruk av Skanska Norge. Tidl. løkka Biebak. Bak forretningsbygget en barnehage fra 2010. | |
62 | 1898 | Bygård | Ark.: Carl Aaman, forretningslokaler i første etasje, boliger i de fire øvrige. | |
64-66 | 1890 | Bygård | Ark.: Henry Bucher, leiegårdskompleks oppført for egen regning i 1890. Strekker seg rundt hjørnet ved Gabels gate. Uttrykket er senere noe forenklet. | |
65 | 1907 | Villa | Tidl. løkka Øvre Skillebekk. Villaen oppført av ark. Herman Backer. Tilhører Frankrikes ambassade (se nr. 69). | |
68 | 1898 | Bygård | Arkitekt Alfred Køhn | |
69 | 1891 | Villa | Frankrikes ambassade. Oppført i nybarokk stil av H.A. Erichsen, ark. Erichsen og Christian Reuter. Fabrikkeier Hans Mustad bodde her ved folketellingene i 1900 og 1910. | |
70 | 1932 | Leiegård | Arkitekter: Carl Michalsen og Eystein Michalsen | |
72 | 1900 | Bolig- og forretningsgård | Arkitekt: Ludwig Zapffe | |
74 | 1926 | Kontorbygning | Bygningen mot gata oppført for Den tyske legasjon, ark Oscar Hoff. Nå Russlands ambassade. | |
74(B) | 1867 | Villa | Bygningen i hagen til nr. 74 oppført som Søholm i 1857, arkitekt Wilhelm von Hanno, i dag ambassadørresidens. | |
78 | 1887 | Villa | Det Norske Videnskaps-Akademi, oppført som løkkehus på Søeløkken for statsråd Hans Rasmus Astrup, ark. Herman Backer. | |
79 | 1859 | Oppr. løkkebygning | Løkka Frognæs fra 1812. Thomas Joh. Heftye kjøpte denne i 1852 og fikk oppført dagens bygning i 1859 med hage fra Drammensveien og til dagens Thomas Heftyes gate, ark. Heinrich Ernst Schirmer og Wilhelm von Hanno. I 1889 solgte Heftyes enke huset til hoffjegermester Thomas Fearnley. Den britiske ambassaden overtok i 1906 og bruker det som ambassadørbolig. | |
80 | 1910 | Villa | Oppført for grosserer Peter Arnoldus Petersen, ark. Hans Backer Fürst. Siden 1932 den franske ambassadørbolig. | |
80B | 1921 | Portnerboliger | To portnerboliger med pyramidetak, tilknytta 80D. | |
80D | 1918 | Villa | Oppført for skipsreder Rudolf Olsen, ark. Ole Sverre. Nå brasiliansk ambassadørbolig. | |
81 | før 1850 | Oppr. løkkeeiendom | Tidligere adresse til Tostrups løkke, se nr 89. | |
82 | 1930 | Villa | Oppført i nybarokk stil for J.B. Bakke, ark. E. Gleditsch. Nå Venezuelas ambassade og ambassadørbolig. Her lå tidl. Madam Juells løkke. | |
82B | 1928 | Leiegård | Oppført i funksjonalisme, ark. Eindride Slaatto og Reidar Sveaas | |
82C | 1899 | Villa | Oppført for grosserer Preuthen, ark. Henrik Nissen. Israels ambassade fram til 2000. | |
82D | 1928 | Leiegård | Oppført i funksjonalisme, ark. Eindride Slaatto og Reidar Sveaas | |
83 | 1891 | Villa | Trevilla i sveitserstil oppført for tømmermester Bernt Hansen, ark. Kristen Rivertz. Ombygd til kontorer 1956. | |
84 | 1992 | Bygård | Oppført for Skarpsno eldreboliger, ark. Selvaagbygg. | |
87 | 1893 | Villa | Oppført for grosserer A. Semb, ark. Bernhard Steckmest. Nå egyptisk ambassadørbolig. | |
88B | 1900–1902 | Bygård | Oppført for bryggerieier Hugo Wetlesen, ark. Herman Backer. Hjørnetårn mot Frognerkilen. Tilbygg for fabrikkeier Conrad Langaard 1908, garasje 1919; begge tegna av Backer. Nytt tilbygg for Langaard i 1924, ved Arnstein Arneberg. I 1961 ombygd til kontorer. Fordi 88B var eid av en bryggerieier og 88C av en vingrosserer gikk de under tilnavnet «øl og dram». | |
88C | 1901 | Villa | Oppført for vingrosserer Alfred Larsen, ark. Herman Major Backer. Ombygd til kontorer 1951, senere Sør-Afrikas ambassade. Fordi 88B var eid av en bryggerieier og 88C av en vingrosserer gikk de under tilnavnet «øl og dram». | |
88E | 1926 | Villa | Nyklassisistisk villa oppført for grosserer Fritjof Larsen, ark. Lars Backer og Ole Øvergaard. Sundts premie 1926. Nå Irans ambassade. | |
89 | 1912 | Villa | Oppført for fabrikkeier Knut K. Heje, ark. Ole Sverre. Sundts premie samme år. Siden 1954 Portugals ambassade og ambassadørresidens. Her lå opprinnelig våningshuset til Tostrups løkke. | |
89B | Bygård | |||
90A | 1917 | Villa | Oppført for direktør H. Isachsen jr., ark. Hans Backer Fürst. Nå Egypts ambassade. | |
93 | 1937 | Leiegårder | Tidl. løkka Frihedslyst. Leiegårder oppført 1937, ark. A. Vejre. | |
95 | 1919 | Villaleiegård | Hjørnegård mot C.A. Pihls gate i to fulle etasjer, samt et høyt valmet mansardtak, , oppført i nordisk nybarokk, ark. Hans Backer Fürst. | |
96G | 1918–1919 | Villa | Oppført for direktør Amundsen, ark. C.H. Magnus. Ombygd til kirke og kontorer for Jesu Kristi Kirke av de Siste Dagers Hellige (Mormonkirken). Fra 1993 kontorer for Sponsorservice. Totaltrenovert og ombygd til leiligheter 2006–2007. | |
97 | 1923 | Næringsbygg | Oppført som hotell, ark. Morten Wagle. Fra 1978 Bilbransjens Hus. | |
97B | 1927 | Bygård | Ark. R. Johnsen. | |
98 | Bygård | |||
99 | 1875/1903 | Villa | Oppført for grosserer Louis Samson, ombygd for forlagsdirektør William Nygaard 1903 v/ ark. Halfdan Berle. Endringer 1910, ark. Henrik Bull. Fra 1941 til 1945 Germanische Leitstelle in Norwegen. Representasjonsvilla for Aschehoug & Co.. Spisesal dekorert av Eilif Petersen. | |
102B | 1896 | Bygård | Ark. Kristen Rivertz. | |
102C | 1878 | Bygård | Ark. Johan Fredrich Lühr | |
102E | 1994 | Park | Parken Frøyas Have. | |
102H | 1899 | Villa | Ark. I.O. Hjorth, tegnet som egen bolig. Riksantikvar Harry Fett bodde her fra 1927 til 1938. Renovert og ombygget til kontorer i 1992 for rederiet Bergesen d.y.. I dag Saudi-Arabias ambassade. | |
103A-B | Bygård | |||
103C | 1917 | Villa | Oppført for direktør Wiborg, ark. Borthen & Brantzeg. Nå Belgias ambassade. | |
103D | 1917 | Villa | Ark. Borthen & Brantzeg | |
104A–B | 1891 | Villa | Oppført for teatermaler Jens Wang, om- og påbygd 1899 etter Wangs tegninger. Senere ombygd til kontorer. PLO delegasjon i Norge hadde en tid kontorer her. Skadd av brann i 2006. | |
104C–D | 1929 | Villa | Arkitekt Ragnvald Tønsager. | |
104H–J | 1929 | Bolighus | Tomannsbolig, arkitekt Ragnvald Tønsager. | |
104K–L | 1929 | Bolighus | Tomannsbolig, arkitekt Ragnvald Tønsager. | |
105 | 1917 | Villa | Oppført for grosserer Chr. Strøm. Ark. E.W. Glosimodt. Nybarokk. Under andre verdenskrig kontorer for Regiment Nordland, Den Norske Legion, Germanske SS Norge og SS Storm Oslo. Senere Jugoslavias ambassade, så Serbias ambassade, nå Bosnia-Hercegovinas ambassade. | |
106 | 1895/1925 | Villa | Tidl. løkka Frognerhaug. Villa oppført 1895 v/ ark. H.M. Backer. Ombygging 1925 v/ Arnstein Arneberg. Kontorer for rederiet Bergesen d.y. en periode, så hovedkontor for BW Gas. Bergesen-familien kjøpte tilbake huset 2009. Tre trær på eiendommen ble freda i 1956. | |
107 | Tidligere villaen Heia. | |||
108B | 1967 | Bygård | Ark. Fr. Lykke-Enger og Knut Enger. | |
110 | 1932 | Rekkehus | Ark. Nicolai Beer. | |
110B | 1932 | Villa | Ark. Nicolai Beer. | |
110C | 1932 | Villa | Ark. Nicolai Beer. | |
110D | 1932 | Villa | Ark. Nicolai Beer. | |
110E | 1932 | Villa | Ark. Nicolai Beer. | |
110F | 1932 | Villa | Ark. Nicolai Beer. | |
110G | 1932 | Villa | Ark. Nicolai Beer. | |
110H | 1932 | Villa | Ark. Nicolai Beer. | |
110J | 1932 | Villa | Ark. Nicolai Beer. | |
110M | Villa | |||
111B | Villa | Tidl. løkka Fredriksberg. 1973-90 DDRs ambassade i Norge, nå tysk-norsk handelskammer. | | |
112 | omkr. 1932 | Bygård | Funkisgård, ark. Nicolai Beer. | |
112B | 1918 | Villa | Klosterborg, oppført for skipsreder N. C. Evensen, senere selskapslokale. | |
113 | 1935 | Boligblokk | Ark. Ernst Torp & Leif Torp. | |
115 | 1935 | Boligblokk | Treetasjes funkisblokk, ark. Ernst Torp & Leif Torp. Tore Gjelsvik i Hjemmefrontens ledelse ble offer for et bakhold i B-oppgangen 22. januar 1945, og slapp såvidt unna med livet i behold. | |
116B | 1936 | Leiegård | Leiegård i funksjonalisme med 40 leiligheter. Tildelt Sundts premie. Ark. Ragnar Nilsen. | |
116C | 1936 | Boligblokk | Ark. Ragnar Nilsen. | |
117 | 1941 | Bygård | Treetasjes leiegård, ark. Ernst Torp & Leif Torp. En av leilighetene i andre etasje var dekkleilighet for sentralledelsen i Milorg under andre verdenskrig. Tor Stenersen og Martin Olsen ble offer for et bakhold her 11. desember 1943. Olsen kom seg unna, mens Stenersen ble såra og senere drept under fluktforsøk. | |
118 | 1921 | Transformatorstasjon | Skøyen transformatorstasjon, ark. Thorvald Astrup | |
118(B) | tidlig 1800-tall | Løkkebygning | Schæfferstuen. | |
119 | 1941 | Boligblokk | Ark. Ernst Torp & Leif Torp. | |
123 | 2000 | Kontorbygg | Oppført for Gustav Thrane Steen, ark. Kritt Arkitekter. | |
126 | Den palestinske delegasjonen i Oslo har tilhold her. | |||
126B | Guatemalas ambassade. | |||
128 | 1918 | Vaktstue | Vaktstue tilhørende Thunes mekaniske Værksted. | |
130 | 1902 / 1918 | Fabrikk | Flere fabrikkbygninger tilhørende Thunes mekaniske Værksted. Ominnreda til kontorer, butikker og andre næringslokaler. | |
131 | 1929 | Ridehuset, ark. Eindride Slaatto. Nedlagt 2003, gjenåpna på Bygdøy kongsgård i 2002 og siden nedlagt igjen. Revet i april 2011. | ||
134 | 2006 | Kontorbygg | Oppført for Høegh Eiendom, ark. Tore Witzøe. | |
144-146 | 1993 | Næringsbygg | Skøyen Telehus, ark. Eivind Eriksen. Hafslund Energi har hovedkontor i nr. 144. | |
145 | 1995 | Kontorbygg | Skøyen Atrium, oppført for Møller Investor. Ark. Lund og Slaatto Arkitekter. | |
147 | 1999 | Kontorbygg | Oppført for Møller-gruppen i forlengelse av nr. 145. Tidligere på eiendommen Tennishallen, ark. Lars Backer, som ble oppført 1929 og revet 1999. | |
149 | 1990 | Kontorbygg | Hovedkontor for Esso, ark. Arniforum v/ Arnstein W. Friling. | |
154 | 1962 | Utstillings- og serveringslokaler | Tidligere Norges Varemesse. Revet 2002, i dag boliger og næringsbygg med annen adresse. | |
155 | 1813 | Løkkebygning | Sofienlund, utskilt fra Skøyen hovedgård i 1813, våningshuset oppført samme år. | |
164 | 1842 | Løkkebygning | Sølyst, utskilt fra Øvre Bestum. Villa i sveitserstil oppført i 1842, revet i 1957 for omlegging av veien. | |
157 | 1917 / 1983 | Stasjon | Skøyen stasjon, ark.: Georg Andreas Bull. | |
175 | 1987 | Kontorbygg | ÅLC-gården, oppført for Åke Larson Construction. Ark. Niels Torp A/S. | |
200 | 1960-åra | Næringbygg | Her lå opprinnelig Kristiania Mørtelverk fra 1898 og fram til 1980-åra, nå H.C. Thauglands Trælastforretning, avd. Vækerø i verkets tidligere hovedbygning. | |
210 | 1935 | Båthus | Oslo Kajakklubbs lokaler. Ark. Sigmund Brænne. | |
211-213 | 1995 | Kontorbygg | Modernistisk kontorbygg. Ark. Arkitektene Lysaker Mølle v/ Geir Odd Målsnes og Arne Nyhus. Tidligere lå båtbyggeriene Maritim her. | |
217 | 1970-åra | Gatekjøkken | Texburger, et av gatekjøkkenene med høyest omsetning i Norge. | |
225 | 1892 | Politistasjon | Vækerø politistasjon. Lafta tømmerbygning oppført 1890-1892 etter tegninger av arkitekt Nils Knudsen Bay. Politistasjonen hadde også brannvaktfunksjon fram til 1931. Lagt ned i 1963. | |
227-229 | 1780–1800 | Arbeiderboliger | Vækerøstuene, de tre arbeiderboligene Skriveren, Firkanten og Tverrleiken. Opprinnelig var det fire stuer, nygget for arbeidere som drev med tømmerkjøring og utskiping av trelast fra Vækerø. Senere verksted for brukskunstnere. Blå plakett. | |
230 | Løvenskiold-Vækerø. | |||
250 | Vækerø. Gravrøys fra jernalderen på eiendommen. | |||
256 | 1700-tallet / 1880 | Gårdsbygninger | Den tidl. stallen til Vækerø, idag barnebage. | |
258 | 1880 | Hovedbygning | Hovedbygningen på Vækerø, ark. Heinrich Ernst Schirmer. | |
260 | Kontorbygg | Hovedkontor for Norsk Hydro, ark. Eliassen & Lambert-Nilssen Arkitekter. | ||
264 | 1985/1987 | Kontorbygg | Administrasjonsbygg for Statoil, var opprinnelig kontorer for Norsk Hydros olje- og gassvirksomhet. To gravrøyser fra jernalderen på eiendommen. | |
268-278 | 1951-53 | Terrasseblokker | Terrasseblokker i funksjonalistisk stil, bygget i Ytong/Siporex, opprinnelig med takterrasse som senere er innbygget. Terrasseblokkene er en av Norges første, og er omtalt i Bonytt 1952[1]. Boligutstilling v Foreningen Brukskunst 1953[2]. Frantzebråtveien 1-11 inngår i bygningene. Ark. Bernt Heiberg og Ola Mørk Sandvik, utdannet ved Bauhaus Dessau i dagens Sachsen-Anhalt og i Berlin | |
280 | 1890/1930 | Skole | Tidligere husmannplassen, senere eiendommen Frantzebråten, nå Sollerudstranda skole. Ark. Harald Olsen. | |
288 | 1991 | Kontorbygg | Oppført for Gjensidige forsikring, ark. Petter Bogen Arkitektkontor. Stor bygning som har vært svært omstridt på grunn av plassering og omfang. Tidligere lå villa Ladehaugen her, oppført 1919 for dir. A. Petersson ved Lysaker Chemiske Fabrik, ark. Arnstein Arneberg. Villaen revet 1989, og knausen den sto på sprengt vekk. | |
290 | 1871 | Hovedbygning | Hovedbygningen på Sollerud, oppført etter tegninger av arkitekt Heinrich Ernst Schirmer. Også andre gårdsbygninger på eiendommen. Nå Sollerudstranda skole. | |
Referanser
Litteratur
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Gul liste fra Oslo byantikvar (Excel-ark)
- Drammensveien (Oslo) på Wikipedia på bokmål og riksmål