Forside:Aust-Telemark

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Østfold • Akershus • Oslo • Hedmark • Oppland • Buskerud • Vestfold • Telemark
Grenland • Aust-Telemark • Vest-Telemark
Notodden •  • Sauherad • Tinn • Hjartdal • Nome

Om Aust-Telemark
Distriktet Aust-Telemark dekkjer den austlege delen av øvre Telemark, det vil seie dei fem kommunane Hjartdal, Midt-Telemark, Nome, Notodden og Tinn. Nome blir i nokre samanhengar rekna med til Grenland.

Aust-Telemark prosti i Den norske kyrkja fell saman med distriktet. Aust-Telemark tingrett er nestan samanfallende, men Nome kommune høyrer til Nedre Telemark tingrett. Næringslivssamarbeid i distriktet er delt: Hjartdal, Notodden og Tinn er med i Kongsbergregionen, medan Bø, Nome og Sauherad er med i Midt-Telemarkrådet.

Distriktet var tidlegare delt mellom to futedømme. Tinn og Hjartdal var del av Øvre Telemarken fogderi, medan dei andre fire kommunane var del av Nedre Telemarken fogderi.   Les mer ...

 
Smakebitar fra artiklar
Sissel Sellæg og ektemannen Per Theodor Haugen fotografert i sitt hjem i 1957.
Foto: Rigmor Dahl Delphin/oslobilder.no
Sissel Sellæg (født 10. februar 1928 på Notodden, død 5. januar 2014 i Oslo) var opprinnelig utdannet kostymetegner, men gikk over til skuespilleryrket. Hun debuterte i 1950 og var i løpet av karrieren  tilknyttet flere teaterscener, lengst var hun ved Oslo Nye Teater, mellom 1967 og 1998.   Les mer …

Banens trasé. Tinnsjø til høyre med Tinnoset nederst til høyre. Vemork og Rjukanfossen i venstre bildekant.
Foto: OpenStreetMap
Rjukanbanen i Tinn kommune åpnet 9. august 1909 og var en énsporet og normalsporet elektrifisert jernbane som var 15,95 km lang og gikk mellom Mæl ved Tinnsjø og Rjukan. Den hadde også et 5,2 km langt sidespor fra Rjukan til Vemork kraftverk (Vemorksporet). Persontrafikken på banen opphørte 31. mai 1970, og stasjonene og stoppestedene mellom Rjukan og Mæl ble lagt ned. Godstransporten ble lagt ned i 1991. Fra åpningen til nedleggelsen ble det transportert rundt 30 millioner tonn gods på banen, og den årlige transporten utgjorde om lag 1/6 av den nasjonale transporten, om Ofotbanen holdes utenfor.   Les mer …

Telens lokale på Notodden.
Foto: Ukjent / Sætherskar, Johs. (red.), Det Norske Næringsliv 4, Telemark Fylkesleksikon, Bergen, 1949.

Telen er en avis som dekker kommunene Notodden, Hjartdal og Sauherad i Telemark. Telen har mer enn 80 år lange tradisjoner på Notodden og i nabokommunene. Det var en markant avismann i redaktør Ola Storeng som etablerte avisen som kom ut med sitt første nummer 6. juni 1928 fra trykkeriet i Telegaten 3. Ola Storeng hadde allerede som 24-åring startet Teledølen i 1905 med 1200 kroner som startkapital, en avis han solgte i 1916 for så å dra tilbake til Røros og senere storgården Innbryn i Trøndelag. Han grunnla også i 1909 Rjukan Blad, senere Rjukan Dagblad. Begge disse avisene gikk inn på 1960- og 1970-tallet.

Det var dramatisk fall i tømmerprisene som skulle komme til å føre Ola Storeng tilbake til Notodden og avisdrift. Avisa Telen ble etablert i konkurranse med Teledølen som han selv hadde skapt noen år tidligere.   Les mer …

Alette Heyerdahl (Aagaard Hansen).
Foto: Ukjent, faksimile frå Øverås m. fl. (1952): Trondheim katedralskoles historie 1152-1952.

Alette Maren Helga Henriette Heyerdahl (fødd i BergSenja 20. september 1862, død på Alnabru i Oslo 31. mars 1957) var ein pioner blant kvinner som tok høgare utdanning. Ho var blant dei aller fyrste kvinnene i landet som tok eksamen artium. Ho var den fyrste kvinnelege teologistudenten ved universitetet i Kristiania, men satsa ikkje vidare på akademisk karriere. Da ho gifta seg og vart prestefrue, vigde ho evner og krefter til familie, foreiningsverksemd og lokalsamfunn. Ho var samfunnsengasjert, ivrig mellom anna med ungdomsarbeid, og hadde fleire offentlege verv. Ho arbeidde på fleire vis for å fremje kvinneleg samfunnsengasjement.

  Les mer …

Augustin Paus under utbygginga av Rånåsfoss kraftverk.
Augustin Thoresen Paus (født 22. juli 1881 i Christiania, død 20. september 1945) var diplomingeniør og en sentral person i vannkraftutbyggingenØstlandet. Han var den første administrerende direktør for Akershus elektrisitetsverk (nå Akershus Energi) fra 1922 til 1945. Han var således sentral i utviklinga av Rånåsfoss i Blaker som industristed. Augustin Paus var sønn av skolemannen Bernhard Cathrinus Pauss og andre ektefelle Anna Henriette Wegner, og hørte til «Drammens-grenen» av slekta Paus, etterslekta til kannik Hans Olufsen Paus (1500–1570). Faren eide Nissens Pikeskole, og familien bodde i flere år i toppetasjen i nåværende Bokhandelens hus i Øvre Vollgate 15. Farfaren var skipsreder i Drammen Nicolai Nissen Pauss, og morfaren var godseier og verkseier Benjamin Wegner, Frogner hovedgård. Mormorens familie eide Berenberg Bank. Han var oppkalt med for- og mellomnavnet etter farens første ektefelle Augusta Pauss f. Thoresen (datter av trelasthandler i Christiania Hans Thoresen). Som 15-åring stakk han til sjøs uten foreldrenes tillatelse og ble borte i to år, før han kom hjem og tok artium som 17-åring i 1898. Han studerte ved Krigsskolen og ble utdannet offiser i 1901 (sekondløytnant fra 1901, premierløytnant fra 1914), før han så mulighetene i vannkraftutbygging og dro til Dresden, der han ble utdannet diplomingeniør (bygningsingeniør) ved den tekniske høgskolen i 1906. Han bodde fra 1906 til slutten av 1907 i London.   Les mer …

Notoddenbandet Spoonful of Blues spiller hvert år på festivalen. Deres konsert på tapperiet på fredagen har blitt et fast og populært innslag.
Foto: Chris Nyborg (2013)

Notodden Blues Festival (NBF) er den største og eldste årvisse bluesfestivalen i Norge. Den ble arrangert første gang i 1988, av ildsjeler fra bluesmiljøet på Notodden. Besøkstallet har de siste årene ligger på over 20 000. Hovedfokuset er på norske og internasjonale bluesartister, men også nærstående sjangre som soul, gospel, jazz og rock er representert.Festivalen har sitt opphav i undergangsstemninga på Notodden i 1980-åra. Det gikk mot nedleggelse av både Norsk Hydros anlegg og Tinfos jernverk, og i 1987 stengte jernverket dørene. Hydro nedbemanna mer og mer, unntil bedriften forsvant helt i 2001. Arbeidsløsheten steg, og man frykta en masseutflytting fra byen. Notodden hadde siden 1960-åra hatt et sterkt bluesmiljø, og flere ildsjeler satte i gang med planer om å arrangere en festival for å skape optimisme i byen. De tok opp en kassekreditt med sine egne hjem som garanti, og i 1988 ble den første festivalen arrangert. Det kom 2000 mennesker, nok til at kassekreditten fikk stå. Dermed var det lagt opp til gjentagelse.

Gjennom årene som har gått - festivalen feira 25-årsjubileum i 2012 - har festivalen vokst enormt. Store, internasjonale artister står nærmest i kø for å spille der. Notodden Blues Festival har blitt en av de største festivalene innen sin sjanger, antagelig nest størst etter Chicagos bluesfestival.   Les mer …
 


 
Kategoriar for Aust-Telemark
 
Andre artiklar