Dette er en oversikt over aviser utgitt i Harstad fra 1887. Mer informasjon finnes i artikkelen om den enkelte avis.
- Tromsø Amtstidende kom ut i tiden 1888-1900 som radikal venstreavis med eget trykkeri og var etterfølgeren til Senjens Tidende.
- Harstad Tidende var etterfølgeren av Tromsø Amtstidende og hadde eget trykkeri. Høyreavis, senere uavhengig, men med et konservativt grunnsyn. Fikk navnet Harstad Tidende 9. august 1900. Feiret 125 års jubileum 2. april 2012. Les mer …
 Aage Rønning i drosjeuniform på besøk i Harstad Tidende etter 50 år og beskuer en nymotens hullbåndstyrt settemaskin. En revolusjonerende nyhet som fikk en kort levetid før datateknologien overtok. Foto: John Berthung/Harstad Tidende. Aage Marinius Rønning (1897-1987) var typograf, gårdbruker, vognmann, drosjeeier og politiker i Harstad. Han var sønn av gårdbruker og vognmann John Rønning og hustru Ingeborg Andersen, han fra Tynset og hun fra Dovre.
Allerede som smågutt var Rønning blitt kjent med trykkeriet til Harstad Tidende som avisselger. Som gutter flest lot han seg lett imponere av det tekniske utstyret, lukten av trykksverte og miljøet i avishuset. Og som 14-åring fikk han arbeide et halvt års tid i trykkeriet til Harstad Papirforretning, før han var så heldig å komme i lære hos boktrykker Moe i Harstad Tidende 15. januar 1912. Her fikk han god skriftlig attest, hvor han ble anbefalt overfor den nye eieren av avisen, Nicolai Bardal, som snart skulle overta. Han avla svenneprøve og fikk sitt svennebrev 3. oktober 1915, og jobbet som typograf i avisen til 1. juli 1918.
Han har fortalt at han som læregutt måtte delta i det meste av arbeidet som skulle gjøres i trykkeriet, og fungerte både som journalist, trykker og visergutt ved siden av det han gikk i lære for – typografien. Les mer …
 Scenebilde fra Harstad Amatørteaters forestilling 1961 «Den rene, skjære sannhet», lystspill av H. Montgoemery. Her er Arne Kristoffersen og Ingjerd «Gokka» Eriksen på scenen. , født i Harstad 12. mai 1915, død 7. februar 1996, gift med Vildrid Kristoffersen (1915-2001) de bodde i mange år i Per Aas' gate 6. Kristoffersen var kommunearbeider og allsidig kulturpersonlighet. Han var kjent som amatørskuespiller, -underholder, -dikter og -maler. Mest bemerket gjorde han seg kanskje i rollen som presten i sagaspillet «Selshemnaren» av Vera Henriksen, som ble oppført på friluftsscenen ved Laugen i 1965. Kristoffersen hadde sin scenedebut i 1936 og var aktiv i byens teater- og revymiljø deretter. De langt fleste oppsettinger ble gjort i Harstad Arbeidersamfund. Han var også med da Harstad Amatørteater ble stiftet i 1954 og ble en av de drivende krefter i laget. Mange vil også huske ham fra en rolle i filmen «Brent Jord» fra 1969, basert på romanen Fimbulvinter av Sigbjørn Hølmebakk. Dette var en av de store suksesser som Harstad-regissøren Knut Andersen hadde. Les mer …
 Carl A. Hansen (t.h.) med sønnen Karl Andreas Hanssen (t.v.) og den ca. 4 år gamle sønnesønnen Rikard Kaarbø Høvde. (født i Suldal kommune i Rogaland 17. januar 1843, død 1935) var skipsbygger. Han vokste opp i Vang i Valdres hvor faren (som også het Carl Andreas Hansen) var sokneprest. Hansen var allerede en viden kjent og anerkjent skipsbyggmester/skipskonstruktør da han kom til Harstad i 1906. Her bodde han på Seljestad hos sin sønn, ordfører (i Trondenes) og advokat Karl Andreas Hanssen, som senere ble sorenskriver. Han kjøpte snart et område i Harstadhamn av Hans Fredrik Giæver, og startet skipsbyggeriet Harstad Skibsverft hvor han konstruerte og bygde fiskebåter i tre.Hansen hadde ingen annen skolegang enn den han fikk i hjemmet på prestegården, og det var snekker han ville bli og kom etter hvert i lære hos snekkemester Heichmann i Drammen, senere hos snekkermester Frantze i Kristiania og ble utlært snekkersvenn der. Som en del av utdannelsen gikk han på tegneskole og lærte både matematikk, frihånds- og konstruksjonstegning. Deretter praktiserte han tegning av skipskonstruksjoner og praktisk skipsbygging ved Brunchhorst & Dekkes Skipsverft i Bergen, som var landets største skipsbyggeri på den tiden. For å kunne utvikle seg videre i faget, ble han av denne arbeidsgiveren anbefalt å ta videreutdannelse i Amerika. Les mer …
 Magdalene Norman, selvportrett 1915. Magdalene Norman (1877-1979) fra Korsnes i Tysfjord var fotograf i Harstad, Kjøpsvik, Lødingen, Tromsø, Trondheim, Boston, New York og Larvik. Norman har etterlatt seg et omfattende fotoarkiv fra tida som fotograf i Harstad.
Etter broren Sverres død i 1940, vendte hun og samboeren Aagot Olaussen tilbake til Korsnes for å ta over jobben som poståpner der. Hun ble i jobben til hun var 84, i 1960. Magdalene Norman ble 102 år gammel.
Les mer … | 
