Faksimile fra Aftenposten 9. nov. 1937; omtale av Julie Ouren ved hennes bortgang.
Julie Eveline Ouren (født 3. februar 1855 i Christiania, død 8. november 1937 i Oslo) var blindesakspionér. Hun var med på å opprette Blindemisjonen IL i 1891, en stiftelse som utvidet sin virksomhet med et trykkeri for blinde i 1894, et arbeidshjem i 1900 og et hvilehjem i 1934. Ouren var stiftelsens bestyrerinne til sin død.
Julie Ouren vokste opp i Christiania, hvor hun gikk på Nissens pikeskole. Faren døde tidlig. Som voksen forble hun ugift, men var økonomisk uavhengig på grunn av arv.
Ouren fattet interesse for de blindes sak gjennom legen Johannes Heimbeck, og lærte seg blindeskrift. I 1891 opprettet hun, sammen med blant andre venninnen Louise Five, stiftelsen Blindemissionen “IL”. Hensikten var å trykke og spre religiøs litteratur i blindeskrift, som Bibelen og Landstads samlebok. Navnet “IL” – egentlig “JL” – kom fra forbokstavene til Julie og Louise. Etter en start i det små ble moderne trykkeutstyr anskaffet, med innvielse av et trykkeri i 1894. Senere samme år kom det første nummer av Norsk Tidsskrift for Blinde, lenge det eneste blindebladet i Norge.
Etter etablering av trykkerivirksomheten ble Blindemisjonens arbeid utvidet med et arbeidshjem for blinde kvinner, som også tok pensjonærer. I 1899 ble eiendommen
Eugenies gate 23 anskaffet til formålet, en tre-etasjers villa nær St. Hanshaugen i Kristiania. I 1900 åpnet hjemmet med 12 pensjonærer, fra 1908 utvidet til 30. Det ble gitt opplæring til voksne, arbeidsdyktige blinde kvinner innen en rekke fag, som børstebinding, møbelstopping og bast- og kurvfletting. I 1912 overtok staten hele ansvaret for driften, men den fortsatte på samme adresse. Senere ble virksomheten flyttet til Huseby utdanningssenter for synshemmede i
Gamle Hovsetervei 3 i Oslo (i dag Statped sørøst Hovseter).
Les mer …
Thushya Amarasinkam
Foto: Fra Tamilenes liv og historie i Norge, 2016
(født 1978 i Batticaloa på
Sri Lanka) er danser og danselærer. Hun var elev av Kamala Gnanathas, Amirthavarshini Balasingham og Malathy Yogendran. I 2001 fullførte hun danseopplæringen i Norge. Interessen for dans førte henne til India for spesialisering hos de anerkjente danserne Narthaki Nataraj og Rama Vaidyanathan. Etter å ha jobbet en periode som danselærer ved
Oslo kulturskole etablerte hun danseskolen
Natiya Samarpana i 2001.
Les mer …
Faksimile fra
Aftenposten 5. mars 1970, utsnitt av nekrolog over Toralf Sandø.
(født 6. april 1899 i
Flatanger, død 4. mars 1970) var skuespiller, instruktør og regissør med en allsidig karriere innen både teater og film. Han regisserte blant annet filmene
Den forsvundne pølsemaker (1941) og
Englandsfarere (1946). Toralf Sandø var sønn av murmester Peder Eliseus Sandø (1879–1965) og Konstance Therese Vold (1874–1936). Han giftet seg i 1927 med Elsa Emilie Berger (1902-1964), deretter i 1966, som enkemann, med Karin Neslein (f. 1925).
Les mer …
Vidar Atne.
Foto: Faksimile frå Studentene fra 1912 (1937)
(fødd 9. juli 1894 i
Horten, død 6. januar 1962 i
Oslo) var skattejurist og NS-oppnevnt
fylkesmann i Sogn og Fjordane 1941-1944. Som fylkesmann gjorde Atne lite for å nazifisere forvaltninga, han protesterte mot arrestasjonar og kom stadig meir på kant med lokale NS-folk og tyskarar som ville ha ein meir handlekraftig fylkesmann. I juli 1944 vart Atne sjølv avsett og erstatta av offiseren
Konrad Sundlo, som ei kort tid hadde vore fylkesmann i Akershus. Sundlo klaga etter overtakinga i juli 1944 på at kontoret var fullt av jøssingar.
Les mer …
