Forside:Oslo kommune

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Innlandet • Oslo • Vestfold og Telemark • Viken
KOMMUNEDEL: Alna • Bjerke • Frogner • Gamle Oslo • Grorud • Grünerløkka • Nordre Aker • Nordstrand • Oslo sentrum • Sagene • St. Hanshaugen • Stovner • Søndre Nordstrand • Ullern • Vestre Aker • Østensjø • Oslomarka

Om Oslo kommune
Oslo gamle rådhus.
Foto: Mahlum

Oslo (1624-1925: Christiania, fra 1877/1897 også skrevet Kristiania) er en by, kommune og fylke i Norge samt landets hovedstad og største by. Byen kan dateres til tiden rundt år 1000, og ble i 1314 hovedsete for Norges rikes kansler. Etter en tredagers brann i 1624 ble byen flyttet noen steinkast vestover og anlagt under navnet Christiania, mens det opprinnelige Oslo beholdt sitt navn som et område utenfor byen. Under byutvidelsen av 1859 ble forstaden Oslo innlemmet i Christiania, og fra 1925 ble Oslo igjen navnet på Norges hovedstad. Opprinnelsen til navnet Oslo har vært omstridt. Det har ikke noe å gjøre med «Loelva», et elvenavn som er nevnt først i 1613 i Norriges beskrivelse av Peder Claussøn Friis. Her blir byens navn forklart som «Loens os». Byen lå ved utløpet av elven Alna, og dette er elvens egentlige navn. Siste ledd er sikkert; det betyr slette, engslette eller elveslette. I middelalderen ble navnet skrevet både Anslo, Ásló og Ósló, de førstnevnte formene er de tidligst belagte. Første ledd hentyder enten til åsen bakom den opprinnelige Oslosletta, Ekeberg, eller til det norrøne ordet for gud som hadde den latine formen «ans». De tolkningene som har mest for seg, er altså enten «sletten under åsen» eller «gudenes slette».   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
<onlyinclude>
Søskenbarna Helene og Torleif Belck-Olsen leker på tunet på gården Østengen, Hobøl.
Foto: Trygve Belckk-Olsen
(ca 1958)
NEG 259 Lek er den siste spørjelista Norsk etnologisk gransking sendte ut i si tradisjonelle form før nettstaden minner.no vart teken i bruk. Den vart sendt i 2016 med tittel Lek. Utsendarar var Audun Kjus og Ida Tolgensbakk.

Introduksjon til spørjelista

Svaret på undersøkelsen blir arkivert og kan brukes i forskning, publikasjoner og museumsutstillinger i dag og i framtida. I denne spørrelisten vil vi høre om hva og hvordan du lekte som barn.

Norsk etnologisk gransking har tidligere spurt blant annet om voksnes lek med spebarnet, om skolegårdens lek, og om ulike former for leketøy. Denne gangen ønsker vi å fokusere på typer av lek som ikke behøver noe spesielt utstyr, eller bare svært enkelt utstyr. Norsk etnologisk gransking har tidligere spurt blant annet om voksnes lek med spebarnet, om skolegårdens lek, og om ulike former for leketøy. Denne gangen ønsker vi å fokusere på typer av lek som ikke behøver noe spesielt utstyr, eller bare svært enkelt utstyr. Les gjerne gjennom hele spørrelisten før du begynner å svare. Det er dine erfaringer som er viktige. Hopp over spørsmål du ikke ønsker å svare på. Du kan skrive fritt eller svare på de enkelte spørsmålene.

Sjå også

Eksterne lenker


<onlyinclude>
Fisker Anne Marie Eriksen fra Kvænangen byr på en kaffetår.
Foto: Ukjent, før 1969.
NEG 241 Kaffe er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 2012 med tittel Kaffe. Utsendarar var Kari Telste og Norsk Kaffeinformasjon. Denne spørjelista har samanheng med NEG 28 Drikk til maten til kvardags frå 1950.

Introduksjon til spørjelista

Den som besvarer listen er innforstått med at svaret blir arkivert (anonymt) og blir brukt av forskere i dag og i fremtiden. Brukere av materialet må forplikte seg til å verne opp- havspersonens og eventuelt andre personers integritet.

Denne gangen ber vi deg fortelle om ditt forhold til kaffe. I Norge drikker over 80 % av den voksne befolkningen kaffe jevnlig. De aller fleste, også de som ikke drikker kaffe selv, vil derfor ha erfaringer og tanker rundt de temaene vi spør om. NEG har en del eldre materiale om emnet. I 1950 sendte vi ut spørrelisten ”Drikk til maten til kvardags”. Her var det flere spørsmål om kaffe. Blant annet spurte vi om når kaffe kom til bygda og hvordan man lager kaffe. Mye er sikkert annerledes i dag, men vi blir heller ikke overrasket om vi finner likheter med hensyn til hvor, når og hvordan kaffe blir servert. Vi samarbeider med Norsk Kaffeinformasjon som vil hjelpe oss med å spre undersøkelsen gjennom nettsiden www.kaffe.no og ulike kaffebarer. Les gjerne gjennom hele listen før du begynner å skrive. Lykke til!

Sjå også

Eksterne lenker


Årsmelding og regnskap 1975 - Fauskevåg Samvirkelag s 2.
NEG 201 Hva spiser vi? er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 2004 med tittel Hva spiser vi?. Utsendar var Norsk etnologisk gransking.   Les mer …

Dagens utseende i nyrenessanse fra 1892, ark. Ove Ekman.
(2013)
Centralgården, også skrevet Centralgaarden har idag adresse Lille Grensen 7 i Oslo og ligger ved Stortingsplass. Tomten har vært bebygget siden 1764, dagens bygning er opprinnelig fra 1875, men gjennomgikk en omfattende om- og påbygging i 1892. Innvendig er bygningen ombygget en rekke ganger, senest i 2018/2019, og den har fått to «skjulte» etasjer på taket, og to etasjer under bakkeplan.   Les mer …

Tittelblad fra Karen sal. Maschmann's Optegnelser, utgitt 1894.
Karen Sverdrup Maschmann f. Sverdrup (født 18. juni 1738 på Vang på Hedmarken, død 22. august 1797 i Christiania) er mest kjent som apotekerenke i Christiania. Hun ga navn til løkka Karenslyst, som hun eide fra 1790. Karen Maschmann skrev memoarer, som gir svært mye informasjon om hennes liv. Dermed er hun en av svært få kvinner på 1700-tallet som vi virkelig kan komme under huden på.   Les mer …

Johannes Belsheim.
Foto: Ukjent, hentet fra Aure 1924: Prestar som talar nynorsk.

Johannes Belsheim (født i Vang i Valdres 21. januar 1829, død 15. juli 1909 i Kristiania) var prest med virke blant annet i Sør-Varanger, der han også var ordfører, men er kanskje mest kjent som bibelforsker og bibeloversetter. Sammen med Elias Blix og Matias Skard oversatte han Det nye testamentet til nynorsk på 1880-tallet, med Ivar Aasen som rådgiver. Johannes Belsheim vokste opp i Vang i Valdres, der faren tjente under gården Belsheim. I 1851 ble han omgangsskolelærar i hjembygda, han gikk ved Asker seminar i 1855, og ble i 1856 lærer i Grue i Solør. Examen artium tok han ved Heltbergs skole i Kristiania i 1858.

I 1861 ble Belsheim teologisk kandidat, men fortsatte som lærer 1862-1863 ved Porsgrunds borgerskole og 1863-1864 ved Vefsn lærerskole.

Belsheim var sogneprest i 11 år, først seks år i Sør-Varanger og deretter fem år i Bjelland. I Sør-Varanger var han også ordfører 1868-1970.

I 1875 tok Belsheim avskjed som prest, og flyttet til Christiania. Han ble forfatter med bibelhistorie og Bibelens kildeskrifter som sine spesialiteter, finansiert av årlige statsstipend fra 1880. Sammen med Elias Blix og Matias Skard oversatte han Det nye testamentet til nynorsk, med Ivar Aasen som rådgiver, utgitt i 1889. Belsheim var personlig venn av Aasen.   Les mer …
 
 
Kategorier for Oslo kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Mest lest