 Fabrikkbygningen og direktørboligen (t.h.) i Pilestredet. Langaard bodde selv i andre etasje og hadde kontorer i første etasje. (ca 1885) Conrad Langaards tobakksfabrikk (fra 1962 Conrad Langaard AS) var en tobakksfabrikk som ble startet i 1854 av Conrad Christian Parnemann Langaard i Karl Johans gate etter å ha startet et lite tobakksspinneri i leide lokaler i Storgata 22 i 1849/1850.
I 1871 flyttet produksjonen til nybygde lokaler i Pilestredet 56, ved siden av broren Mads Ellef Langaards virksomhet Frydenlunds bryggeri.
Langaard var en patriarkalsk og religiøst forankret leder overfor sine arbeidere, og bygde arbeiderboliger, spisesaler i fabrikken, installerte elektrisk lys og ventilasjon og fornyet maskiner og utstyr, noe som bedret både arbeidsforholdene og effektiviteten.
Tobakksfabrikken økte omsetningen og ble etter hvert Norges største tobakksselskap. Allerede ved Langaards død rett før århundreskiftet hadde fabrikken rundt 400 ansatte, og bearbeidet rundt 1/4 av all importert råtobakk til Norge. På det meste var det rundt 500 ansatte, i de første tiårene av 1900-tallet. Den gang var ikke tobakksproduksjon så effektivt som i dag, og var ganske arbeidsintensivt.
Opprinnelig var produktsortimentet egenprodusert skråtobakk, dessuten rulle- og pipetobakk, sigarer, sigaretter og snus. Virksomheten importerte også røykeutstyr, sjokolade og andre sukkervarer. Les mer …
 A/S Bygdø Kanaltomters forslag av 1899 til Bygdøykanal og Hoffselvkanal Foto: Oslo byarkiv/Aker reguleringsvesen Bygdøykanalen var en prosjektert kanal mellom Frognerkilen og Bestumkilen ved Kristiania. Det fantes private planer om en kanal fra 1899. Planen kom etter hvert inn i kommunale reguleringsplaner, og forsvant fra planene først i slutten av 1950-tallet.
Ideen ble reist i 1899 av en gruppe industrieiere med tilhold i Sjølyst-Skøyen-Hoff-området. De hadde dannet et A/S, Aktieselskabet Bygdø Kanaltomter. I arkivet etter Aker reguleringsvesen finner vi en invitasjon fra A/S Bygdø Kanaltomter til Aker formannskap om å bli medeier i et A/S Bygdø Kanal, mot et bidrag til kanalprosjektet. Blant underskriverne var ingeniør Sam Eyde, senere grunnlegger av Norsk Hydro. Egentlig var det to prosjekter som ble foreslått. Det ene var en kanal fra Frognerkilen til Bestumkilen. Det andre var en utbygging av nederste del av Hoffselva som kanal.
Denne delen av Aker var alt blitt et sentrum for industri. Her fantes bedrifter som Frognerkilens Fabrik fra 1874 og Norsk Elektrisk Aktiebolag, dannet i 1894, disse gikk i 1905/1908 sammen til Norsk Elektrisk & Brown Boveri, Skabo Jernbanevognfabrik og Thunes mekaniske Værksted. Det var jernbanestasjon her, Skøyen stasjon, dengang Bygdø stasjon. Området lå like inntil bygrensen. I tillegg hadde dette området adgang til fjorden. Les mer …
 Brottveitloftet frå Brottveit i Valle er eit av få trihøgde loft i landet. Foto: Olve Utne (2008) Setesdalstunet på Norsk Folkemuseum har tretten bygningar arrangert som eit rekkjetun på to rekkjer. I Setesdal var dette ein vanleg tuntype, som oppstår når ein gard delast i to bruk, og bygningane samlast på eit felles tun. Av di det er to brukarar med familier som har kvart sitt bruk er det to av dei fleste typer bygningar på eit slikt tun.
Bygningane er henta frå Setesdalskommunane Bygland, Valle og Bykle. Sagastua skiljer seg frå dei andre ved at det er ein moderne kopi. Museet bygde ein kopi av gamlestog på Kjelleberg i Valle, og her kan ein sjå korleis ei årestua kan ha sett ut når ho var ny. Bygningen er reist med metoder, material og reiskap som var i bruk for 300 år sia. Les mer …
 Oslo sjømannskirke ble opprinnelig bygget som sommerbolig for kontreadmiral Børresen 1915-16. Arkitekt var Arnstein Arneberg. Oslo sjømannskirke, Admiral Børresens vei 4 på Bygdøy, var fram til den ble nedlagt i 2015 Norges eneste sjømannskirke. Selve huset ble opprinnelig bygget 1915-16 som sommerbolig for kontreadmiral Jacob Børresen (1857-1943). Arkitekt var Arnstein Arneberg.
Bygningen er i to etasjer med panelte fasader, høyt valmtak tekket med sortglaserte teglpanner. Vinduene er smårutete. Stilen er nordisk nybarokk. Tårn ble tilbygget i 1922. En portnerbolig i samme stil hører til anlegget.
Børresens villa ble omgjort til Oslo sjømannskirke i 1954. Festsal og sakristi ble tilbygget 1961-62 (samme arkitekt). Altertavlen er et trekors med utskjæringer. Kirken har ellers et harmonium samt en kirkeklokke fra Olsen Nauen klokkestøperi i Tønsberg.Oslo sjømannskirke ble offisielt innviet 20. juni 1954 med kong Haakon VII til stede. Les mer …
 Motiv fra Colosseum kino i Oslo. Colosseum kino er Oslos største kino. Den ligger i Fridtjof Nansens vei på Majorstua. Pr. 2013 har den fire saler med tilsammen over 1500 plasser, hvorav den største har 978 plasser. Kuppelen, som er nesten like stor som Peterskirkens, er et kjent landemerke på Majorstua. Kinoen åpna i 1928, og brant den 15. februar 1963. Den ble gjenoppført og åpna igjen året etter.
Bygningen ble tegna av arkitektene Jacob Hanssen og Gerhard Iversen. Den hadde opprinnelig hele 1929 sitteplasser i én sal, under en kuppel med diameter på over førti meter. Kinoen ble da eid av det private selskapet Colosseum A/S som var etablert etter initiativ av Halfdan Nobel Roede. I 1948 tok Oslo kinematografer over drifta av kinoen, etter å ha hatt aksjemajoriteten i Colosseum A/S helt siden 1929. Les mer … | 
