Forside:Oslo sentrum

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Innlandet • Oslo • Vestfold og Telemark • Viken
KOMMUNEDEL: AlnaBjerkeFrognerGamle OsloGrorudGrünerløkkaNordre AkerNordstrandOslo sentrumSageneSt. HanshaugenStovnerSøndre NordstrandUllernVestre AkerØstensjøOslomarka

Om Oslo sentrum
Oslo sentrum, utsikt fra Operaen
Oslo sentrum er et 1,8 km² stort område i den sentrale delen av Oslo som ligger utenfor de administrative bydelene. Det er ikke formelt en egen bydel. Bystyret har ansvar for planspørsmål, mens Bydel St. Hanshaugen dekker helse- og sosialtjenester. Det er få som bor i området, i 2007 bare 643 personer.

Grensene for Oslo sentrum går siden bydelsreformen i 2004 langs en linje fra Oslo havn ved Brynjulf Bulls plass langs Dronning Mauds gate, Munkedamsveien, Cort Adelers gate, Ruseløkkveien, Løkkeveien, Arbins gate, Henrik Ibsens gate, Parkveien, Wergelandsveien, Holbergs gate, Pilestredet, Grensen, Stortorvet, Kirkeristen, Storgata, Brugata, og Nylandsveien til Bjørvikautstikkeren. Området var tidligere noe større.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Schiøllgården med nedgangen til Østerskjelleren på hjørnet ut mot Nedre Vollgate. Slitt reklame for «Søstrene Scheen Privat-Hotel» kan skimtes på veggen i andre etasje. Wessel plass til venstre, fotografen står med ryggen mot Frimurerlosjen.
(1900-1930)

Schiøllgården er en monumental forretningsgård i Prinsens gate 26 i Oslo med front mot Wessels plass og Stortinget. Bygningen ble oppført som leiegård med fire etasjer for Oscar Schjøll, som bodde her fram til han døde.

Arkitekt for Schiøllgården var Henrik Nissen, som også tegnet den nærliggende Frimurerlosjen noen år senere. En femte mansardetasje ble bygget på i 1898-1899, arkitekt for dette var Christian Reuter.

Leiegården var uvanlig stor i sin tid, og det spesielle med denne er at den ble bygget som to adskilte enheter, med en felles fasade i nyrenessanse. Det var inngang til disse to delene de to flotte smijernsportene som er plassert ved siden av hverandre midt på fasaden. Dette midtpartiet har en tempelgavl, og aksen danner skillet mellom de to bygningsenhetene. Bygningens veggflater er i pusset og upusset rød tegl med detaljer i sandsteinsfarget puss, og store rundbuede vinduer. De horisontale stripene i andre og tredje etasje er et dominerende trekk. De to brutte hjørnene har hengende karnapp.   Les mer …

Tollboden. Denne ble oppført i 1790 etter en brann på bryggen i 1785. Den stod til 1895, da den ble erstattet med det nåværende bygget

Tollboden og tollageret ved siden av må ha vært et av de stedene i Christiania hvor det på 1700-tallet luktet mye – og mest spennende. Gjennom tollboden passerte nemlig alle lovlig innførte varer som ankom byen sjøveien. Og siden byens handel økte gjennom århundret, luktet det trolig rett og slett også mer enn andre steder.

Av særlig duftende varer som ankom i gradvis økende mengder var kaffe, krydder eller tobakk. Disse var pakket i sekker og poser, eller kom i bunter, ruller og kasser som lukten lett sivet ut av. Det meste av varene passerte raskt gjennom tollboden og til kjøpmannen. Noe ble likevel liggende i opplag på tollpakkhuset. Passerte man pakkhusets trevegger, kunne man snuse inn lukten av alt som lå der. Det ble i løpet av 1700-tallet i økende grad mulig for Christianias befolkning å snuse inn, og smake, varer som kaffe og ulike sorter krydder. Økt global handel brakte slike varer til Europa, og via steder som København, London og Amsterdam kom de til Christiania. Den økte tilgjengeligheten gjorde at prisene sank og flere gradvis kunne oppleve lukter og smaker fra fjerne steder.

  Les mer …

Utsikt over Christiania havn fra bordtomtene omkring 1800. Fra Gamle Christiania-billeder.
Bordtomtbrannen i Christiania 1819BordtomteneVaterland var en av de voldsomste som rammet Christiania. Den krevde visstnok ingen menneskeliv, men skadene var så omfattende at den er kalt en landsulykke. Den brøt ut 4. mai og ødela først og fremst et veldig trelastlager, men også et rørlager, noen pakkhus, Christiania Reeberbahne og noen hus på Vaterland ble flammenes rov. De totale skadene ble beregnet til 40 000 pound sterling. Brannårsaken ble aldri brakt på det rene.   Les mer …

Kart over Vaterland fra 1900. Trehusbebyggelse i gult, bindingsverk i oransje og murbygninger i rosa.
Vaterland (tidligere lokal uttale Vatt'land) er navnet på strøkene mellom Jernbanetorget, Storgata, Brugata og Akerselva i Oslo, man kan med andre ord kanskje si at det er den sørvestligste delen av det som i nyere tid gjerne blir omtalt som Grønland.Mot sør grenset strøket til bordtomtene. Da Hovedbanen og Østbanestasjonen kom i 1854 og fortrengte bordtomtene til andre siden av Akerselva, dannet stasjonen og sporområdene avgrensningen mot sør. Samtidig ble Jernbanegata opparbeidet langs jernbaneanleggene fram til Nylandsveien og Akerselva. Denne, samt den parallelle Tomtegata gikk igjennom dagens Oslo Sentralstasjon. I Amund Hellands verk Norges land og folk : topografisk-statistisk beskrevet fra 1917 defineres Vaterland som «strekningen syd-øst for Storgaten og vest for Akerselven, mot syd begrænset af Jernbanetorvet og Jernbanegaten. Til Vaterland regnes imidlertid ogsaa en strækning paa østsiden af Akerselven, hvor Torvhallen og det kommunale slagteri ligger.» Man kan med andre ord regne med at i 1917 omfattet Vaterland områder både på øst- og vestsiden av dagens Vaterlands bru.   Les mer …

Egertorget i 1907, mot Slottet. Fru Byes Hotel lå i bygningen til høyre.
Foto: Anders Beer Wilse
Egertorget er en plass i Oslo sentrum, der Karl Johans gate og Øvre slottsgate krysser hverandre. Det er ingen planlagt plass, men et restareal som ble til overs etter at Slotsveien (senere Karl Johans gate) i 1846 ble regulert med forlengelse gjennom uryddig bebyggelse der byens voller lå før ca. 1720. Før Karl Johans gate ble forbundet med Østre gade, endte de to gateløpene på hver sin side av området hvor plassen ligger. Den har navn etter kjøpmann Ole Eger (1777–1841), som eide en gård mellom Akersgaten og «Krøllen». Søndre del av Krøllen ble kalt «Stabellkroken» (etter Stabells gård, som lå i traseen for Karl Johans gate). Dette gatearealet ble til Egertorget. Ole Egers enke Margaretha (1777–1867) overtok gården, som senere tilhørte nevøene, bryggerieierne Herman og Thorvald Eger. Familien oppførte en ny tre-etasjes gård på tomten, Karl Johans gate 20. Den ble om- og påbygget i 1890-årene av Louis Samson, og W.B. Samsons konditori (etablert 1894) har fremdeles utsalg her. Plassen er blant annet kjent for Freias lysreklame, som har stått der siden 1909. Reklamen har blitt endret noen ganger, men står fortsatt på samme sted. Den freda Horngården er byens første høyhus, opprinnelig planlagt med tolv etasjer og en toppetasje, men redusert av bygningsrådet til åtte. Den ble reist i 1930, med Lars Backer som arkitekt. Han døde mens byggearbeidet pågikk, og det ble fullført av arkitekt Frithjof Stoud Platou.   Les mer …

Informasjonstavlen på Oslo S, juni 2006.
Foto: hirotomo t
Oslo Sentralstasjon (Oslo S) er den største jernbanestasjonen i Oslo og Norge. Den ligger ved Jernbanetorget i Bjørvika, og betjener en rekke linjer. Stasjonen er også knyttet til trikke- og bussnettet og T-banen. Stasjonen ble åpnet i 1980, men stedet har en lengre historie som stasjonsområde. Oslo S er en direkte etterfølger til Østbanestasjonen, oftest kalt bare Østbanen. Den var endestasjon for Hovedbanen, som ble åpnet i 1854. Den første stasjonsbygningen ble tegnet av Heinrich E. Schirmer og Wilhelm von Hanno. I de første årene etter at den ble åpnet var den kjent som Hovedbanestasjonen. Deler av den er bevart, innebygget i Oslo S. Da Østfoldbanen ble åpnet i 1879 ble stasjonen utvidet ved at det ble reist to nye fløyer og en utvidet toghall tegnet av Georg Andreas Bull. Denne hallen er stort sett bevart, og er nå kjøpesenter under navnet Østbanehallen.   Les mer …


 
Eksterne ressurser
Forside:Oslo sentrum/Eksterne ressurser
 
Kategorier for Oslo sentrum
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Mest lest