 Den første Møllergaden Skole i Møllergata 46 på et bilde fra 1907. har adresse Møllergata 49 og er en folkeskole/barneskole i Oslo. I dag har den undervisning på trinnene 1.-7. klasse, og har rundt 250 elever. Skoleanlegget er restaurert og tilbakeført til sitt opprinnelige utseende i store deler av bygningsmassen, samtidig som det er oppgradert til dagens krav til inneklima og universell utforming. Den har nå også en byomfattende spesialklasse for elever med spesielle behov. Det rehabliliterte skoleanleggets eksteriør, uterom, samt interiør i noen rom og trapperom ble fredet av Riksantikvaren 3. mai 2017.
Den opprinnelige bygningen ble oppført i 1861 etter tegninger av arkitekt Jacob Wilhelm Nordan og hadde navnet Nordre Skole. Denne nye skolen erstattet den tidligere Møllergaden Skole som lå i nr. 46 og var oppført i 1826 som den første skolebygningen i byen som ble bygget spesielt til allmueskolen. Den nye skolen avløste også den første Vaterland skole fra 1806, Ankerløkken skole fra 1831 som lå i de tidligere løkkebygningene til Ankerløkken på tomten som idag er Hausmanns gate 16, samt den første Hammersborg almueskole fra 1806.
Ved åpningen av den nye skolen ble det også for første gang opprettet fire lærerstillinger for kvinner. Dette yrket hadde tidligere vært stengt for kvinner. Allerede i 1875 utgjorde kvinnene et flertall blant lærerne. Les mer …
 Nasjonalgalleriets bygning i Universitetsgata 13 i Oslo i 2012. Nasjonalgalleriet i Oslo var opprinnelig en sammenslutning av de tre institusjonene Nationalmuseet, Skulpturmuseet og Kopperstikk- og Håndtegningssamlingen. Museet ble stiftet 1837 under navnet Nationalmuseet og åpnet for publikum i 1842 i et par rom på Slottet, som ennå ikke var ferdig. Seinere ble samlingene flyttet til forskjellige lokaler i byen.
I 1871 bevilget Christiania Sparebank midler til opprettelse av et Skulpturmuseum og det ble plassert i midtbygningen til museet i Universitetsgata 13, da denne delen av huset ble innviet i 1882. I 2. etasje flyttet Nationalmuseet inn, og Kopperstikk- og Håndtegningssamlingen, opprettet 1877, ble installert i 3. etasje.
Bygningen er oppført etter arkitekt Heinrich Ernst Schirmer tegninger i tre perioder. Midtbygningen var fullført 1881, sørfløyen i 1907 og nordfløyen i 1924. De to siste påbygningene ble gjennomført av arkitekt Adolf Schirmer, sønn av Heinrich Ernst Schirmer, som også hadde deltatt i byggingen av den opprinnelige delen. I nordfløyen ble en stor foredragssal plassert. Påbygget med disse fløyene ble i 1926 tildelt Houens diplom for god arkitektur.
I 1903 ble disse tre selvstendige institusjonene slått sammen og museet fikk navnet Statens kunstmuseum fram til 1919 da det endelige navnet ble Nasjonalgalleriet.
Den lengstsittende leder for galleriet er kunsthistorikeren Jens Thiis (1870-1942), som var direktør fra 1908 til 1941. En annen langtsittende direktør var Sigurd Willoch (1903-1991), som satt i stillingen mellom 1946 og 1973.
1. juli 2005 gikk Nasjonalgalleriet inn i det nye Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design sammen med Arkitekturmuseet, Kunstindustrimuseet og Museet for samtidskunst. Nasjonalgalleriet ble stengt som museum i januar 2019, og samlingene ble samlet i den nye bygningen for Nasjonalmuseet ved Vestbanen, som åpnet i 2022. Den gamle museumsbygningens skjebne er ikke avgjort (pr. 2023). Les mer …
Gamle rådhus i Oslo var Christianias første rådhus fra 1641. Bygningen, som ligger på Christiania torv, er en av de eldste i byen, og huser nå et serveringssted. Adressen er nå Christiania torv 1, med en sideinngang fra Nedre Slottsgate 1.Bygningen er oppført i slemmet teglstein. Den har to etasjer og høyt saltak. Bygningen har blitt endret flere ganger. På 1700-tallet ble tårnet fjernet, og hovedfløyen fikk valmtak. Dermed forsvant de opprinnelige renessansegavlene, som ble satt tilbake under en restaurering tidlig på 1900-tallet. Det ble oppført en sidefløy i 1850-åra.
Det ble bestemt å oppføre et nytt rådhus i 1632, og Christian IV ga 500 riksdaler. Det skulle gå hele ni år før bygget var ferdig. Murankerne gir årstallet 1641. Det som ser ut til å være trappegavler i renessansestil er vist på et maleri av Jacob Coning fra 1698. Det høye trappetårnet mot gårdsplassen kommer tydelig fram på maleriet. På toppen av dette var en enkel kuppel med spir. Les mer …
 Foto: Ikke oppgitt hos Mendelsohn Det har ikke alltid bodd spesielt mange jøder i Brugata, men det har til tider vært mange nok til at de har dannet et miljø og satt sitt preg på gata. De fleste jødene i Oslo bodde opprinnelig nederst på Grünerløkka og for eksempel i gatene helt i nærheten av synagogen i Calmeyergate og synagogen i Bergstien. I perioder har det likevel vært et betydelig innslag av jødiske beboere og også jødisk forretningsdrift i Brugata. Brugata har vært ei innflyttergate, og kunne både være et første stoppested og et varig bosted for de jødiske innvandrerne. Les mer …
 Kontraskjæret i 2007, sett fra Akershus festning.
<onlyinclude>  Kontraskjæret i 1860 før planering av kontreskarpen og glaciet som strakte seg helt frem til Rådhusgaten. | 
