 Thorbjørn Egner fotografert ca. 1961. Foto: Ukjent/Oslo Museum Thorbjørn Egner (født 12. desember 1912 i Kristiania, død 24. desember 1990) var forfatter og tegner, kjent for sine barnebøker, radioopptredener og sine lesebøker for skolen. Egner var sønn av kjøpmann Magnus Egner (1872–1952) og Anna Hansen (1874–1957), og ble gift i 1937 med Annie, født Eliasen (1912–2000). Egner var født og oppvokst på Kampen, et strøk i Oslo mellom Tøyen og Vålerenga, i dagens bydel Gamle Oslo. Faren drev kolonialhandel i huset der familien bodde, i Normannsgata 5.
Egner bodde på Kampen til 1937, da han og kona som nygifte flyttet til Hammerstads gate på Majorstua. Les mer …
 Johanne Fodstad (1920-åra). Johanne Fodstad (født 28. april 1858 i Østre Toten, død 2. februar 1944 i Oslo) var husmor og syerske. Hun vokste opp i Østre Toten, men rundt 1900 flytta hun og familien til Kristiania. Etter Amerika var dette hovedmålet for den store flyttestrømmen fra innlandsbygdene rundt forrige århundreskifte. Om sommeren og i jula var hele Fodstad-familien ofte på Toten, og bodde mest på Kallrustad. Det ble tatt mange bilder fra familiens besøk der.
Jula 1917 var Johanne og familien igjen på Kallrustad. I nabolaget der var det kjent at Johanne Fodstad var syerske, og dattera på Ner-Kallrustad (Martha Daffinrud) ville gjerne ha sydd ei bluse. Hun skreiv 6. januar 1918 et postkort til mora:
« Vil du mor være saa snild, dersom Johanne Fodstad ikke er reist igjen, at kjøpe et blusetøi for mig paa meieriet og faa hende til at sy den; ikke altfor lys. Til hverdags! Tusen hilsener til dere alle. Martha. Jeg skal betale det naar jeg kommer hjem.» Les mer …
 «Etterstadslottet», Etterstadsletta 4. (2007) , også kalt Etterstadkarreen, Etterstadsletta 4, var OBOS' første borettslag i Oslo. Byggearbeidene ble igangsatt i 1930 og året etter ble 101 leiligheter og to butikklokaler overlevert sine ny eiere i bygningen som også kalles for «Etterstadslottet». Bygningen var oppført for Bygningsarbeidernes kooperative byggeselskap, og tegnet av arkitekt Jacob Christie Kielland hos Byarkitekten og som tre år senere ble OBOS' første direktør. Oslo kommune var sentral i arbeidet og garanterte for 90 prosent av prosjektkostnadene. Les mer …
Oslo torg var fram til noen år etter bybrannen i Oslo i 1624 byens torg. Det er i dag en plass som dannes av krysset mellom Oslo gate og Bispegata. Det er planer om å endre gateløpene i området slik at torgets beliggenhet blir tydeliggjort. Torget ligger rett ved Minneparken, og det er mulig at det vil bli knyttet til denne etter en omlegging av trafikken.
Middelaldertorget er kjent gjennom skriftlige kilder, kart og arkeologiske utgravninger. Det var avgrenset av Vestre strete, Bispeallmenningen (nå Bispegata) og Nordre strete (nå Oslo gate). De viktige transportveiene Østre strete og Alnaelva lå like ved torget, og det var kort vei til Bispebrygga. Hallvardskatedralen lå rett øst for torget, mens Bispeborgen lå på nordsida. Rådhuset lå sannsynligvis på sørsida.
Torget ble brukt til vanlig torghandel og til årlige vintermarkeder til inn i 1630-åra. Det viktige vintermarkedet startet første søndag i fasten. Etter at Christiania var grunnlagt på den andre siden av Bjørvika ble Stortorvet byens nye torg, og Oslo torg falt ut av bruk. På midten av 1700-tallet ble Nordre strete forlenget over torget fram til Gravergata (nå Konows gate). På slutten av 1800-tallet ble så Bispeallmenningen forlenget sørover, gjennom området hvor katedralen lå. Den største endringen i området kom i 1960-åra, da deler av ruinene etter Hallvardskatedralen ble lagt under betonglokk og Bispegata ble motorvei. Gata er nå redusert til en tofelts vei. Etter at Bjørvikatunnelen ble ferdigstilt i 2010 ble det mulig å avdekke torget, ettersom man nå har muligheter til å legge om trafikken. Pr. 2013 er det uklart om og når dette vil skje. Les mer …
 Saxegården nyoppusset, fotografert i 2009 av Ulla Heli. er en bygård i Gamlebyen i Oslo. Den ligger i Saxegaardsgata 17, som er oppkalt etter gården. På denne tomta har det stått hus siden 1300-tallet. Gården har trulig navn etter Sakse, som var far til lagmann Agmund Saksesson og Ulv Saksesson. Middelalderens Saxegård ble erstatta av en ny bygning etter bybrannen i 1624. Hamarbiskopene bodde her når de besøkte Oslo.
Den nåværende gården er den tredje på tomta. Den ble bygd for rådmann Ingstad rundt 1800 [1], oppført i tømmer og panelt, som del av et større løkkeanlegg. Kjelleren kan imidlertid stamme fra middelalderen og slik gi det nåværende bygget forankring i den opprinnelige Saxegården. Hagen rundt huset var i sin tid stor og flott, og man kan ennå se rester av anlegget på baksiden av huset. En allé førte fra Oslogate og ned til Saxegården. Les mer …
 Oslo bispegård Foto: Vidar Iversen er Oslo bispedømmes kontor- og representasjonsbygg og har adresse St. Hallvards plass 3, til tross for at den ikke lenger ligger til denne plassen. Frem til midten av 1980-årene var den også biskopens residens. Den ligger i Gamlebyen, på stedet hvor Olavsklosteret stod i middelalderen, og er delvis fra 1600-tallet.
I 1523 ble Bispeborgen skadet under et svensk angrep på Oslo. Etter reformasjonen ble den gitt til borgerne til nedrivning, men de tre første biskopene (Hans Rev, Anders Madssøn og Frants Berg) bodde der allikevel. I 1554, mens Berg var biskop, kom borgen på private hender, og han begynte byggingen av en ny bispegård i østfløyen av det nedlagte Olavsklosteret. Biskopen flyttet over til restene av Olavsklosteret allerede i 1554, men først i 1624 kunne man begynne ombyggingen av østfløyen.
Ved bybrannen året etter klarte bispegården seg. Etter mer enn to århundrer med dårlig vedlikehold, reparasjoner og ombygninger ble det i 1860 besluttet å rive den. I 1874 ble den lagt ut for salg, men i 1882 bestemte Stortinget at middelalderdelen skulle bevares. Resten ble revet, og 1883– 1884 ble en nygotisk bygning tegnet av Henrik Thrap-Meyer reist. Les mer … | 
