 Det opprinnelig garnspinneriet fra 1914, ombygget i 1946 over Brynsfossen, etter rehabiliteringen i 2003. (2007) Joh. Petersen A/S Lin og Bomullsvarefabrikk produserte utstyrsvarer som håndklær og dekketøy i jacquard- og damaskmønster i hvit og kulørt lin, samt i bomull og silke. Etter krigen produserte fabrikken også blåtøysstoffer, skjortestoffer og lignende, samt også frottéhåndklær i bomull og andre bomullsprodukter.
Firmaet Joh. Petersen A/S ble grunnlagt i 1852 i Bergen av tekstilgründeren og manufakturhandleren Johan Petersen (1828-1906). Han kjøpte i 1857 en tomt i Skuteviken av Margrethe Marie Meyer, enken etter Otto Meyer, hvor han året etter startet et dampdrevet bomullsveveri. Dette hadde i 1865 41 ansatte, men stanset produksjonen 1867 da Petersen i stedet drev Bergens Dampmølle i fabrikkens kjeller. Veveriet ble flyttet til Brumunddal og deretter i 1889 til Bryn i daværende Aker herred hvor Petersen hadde kjøpt fallrettighetene til Brynsfossen i Alnaelva. Her ble det anlagt en demning og fikk ført vannet ned til en veveribygning på flaten nedenfor og ga kraft til produksjonen. I 1897 ble anlegget utvidet med en ny, stor bygning. Les mer …
Under grunnarbeidet til den nye Dronning Eufemias gate i Oslo i 2013 blei det funnet et handelsfartøy nederst i Bispegata, rett ved Nordenga bru. Det spissgatta fartøyet var i overkant av 9 meter (ca. 30 fot) langt fra stevn til stevn. I lengde og rominndeling svarer det grovt sett til en seksroms geitbåt, men med ekstra spant i alle rom så vel som i fremskott og bakskott. Fartøyet var godt bevart. En antok først at det var bygd i tida rundt 1600, og på grunn av sterkt tidspress måtte det gjøres et hastevedtak om det skulle vernes eller ikke. Statens vegvesen innvilget en uke til å dokumentere fartøyet. Tirsdag 3. september 2013 fylte så Statens vegvesen ny masse over vraket, som blir liggende halvveis under gata og halvveis under et tilstøtende bygg. I etterkant har det vist seg at handelsfartøyet etter all sannsynlighet var et norrønt fartøy fra andre halvpart av 1200-tallet. Les mer …
 Ruiner fra middelalderens Oslo kan besøkes blant annet i Middelalderparken. Foto: Stig Rune Pedersen lå i det som nå er Bydel Gamle Oslo. Byens grunnleggelse settes gjerne til år 1000, og det ser ut til at det er en gang mellom begynnelsen og midten på 1000-tallet at stedet tok form som en by, og at noen av de bygningene som senere skulle gjøre den til landets hovedstad kom på plass. Dette sammenfaller med overgangen fra vikingtid til middelalder, som man gjerne setter til midten av 1000-tallet. Byen vokste og fikk en rekke praktbygninger som kirker og klostre. Ved reformasjonen kom det store endringer. Kirker gikk ut av bruk, og klostre ble nedlagt, og revet eller ombygd. Denne middelalderbyen gikk gjennom mange endringer, og møtte sitt endelikt ved bybrannen i 1624. Les mer …
 Oslo bispegård Foto: Vidar Iversen er Oslo bispedømmes kontor- og representasjonsbygg og har adresse St. Hallvards plass 3, til tross for at den ikke lenger ligger til denne plassen. Frem til midten av 1980-årene var den også biskopens residens. Den ligger i Gamlebyen, på stedet hvor Olavsklosteret stod i middelalderen, og er delvis fra 1600-tallet.
I 1523 ble Bispeborgen skadet under et svensk angrep på Oslo. Etter reformasjonen ble den gitt til borgerne til nedrivning, men de tre første biskopene (Hans Rev, Anders Madssøn og Frants Berg) bodde der allikevel. I 1554, mens Berg var biskop, kom borgen på private hender, og han begynte byggingen av en ny bispegård i østfløyen av det nedlagte Olavsklosteret. Biskopen flyttet over til restene av Olavsklosteret allerede i 1554, men først i 1624 kunne man begynne ombyggingen av østfløyen.
Ved bybrannen året etter klarte bispegården seg. Etter mer enn to århundrer med dårlig vedlikehold, reparasjoner og ombygninger ble det i 1860 besluttet å rive den. I 1874 ble den lagt ut for salg, men i 1882 bestemte Stortinget at middelalderdelen skulle bevares. Resten ble revet, og 1883– 1884 ble en nygotisk bygning tegnet av Henrik Thrap-Meyer reist. Les mer … | 
