Forside:Bydel Gamle Oslo

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge FYLKE: Innlandet • Oslo • Vestfold og Telemark • Viken KOMMUNEDEL: Alna • Bjerke • Frogner • Gamle Oslo • Grorud • Grünerløkka • Nordre Aker • Nordstrand • Oslo sentrum • Sagene • St. Hanshaugen • Stovner • Søndre Nordstrand • Ullern • Vestre Aker • Østensjø • Oslomarka Om Bydel Gamle Oslo Utsikt over deler av bydel Gamle Oslo fra Ekeberg. Foto: Chris Nyborg (2013) Gamle Oslo er en av Oslos bydeler. Den ligger i den østlige delen av det sentrale Oslo. Den går fra Akerselva i vest, og som er grensen til Sentrum, til Ring 3 (Store Ringvei) i øst. Grensen mot Nordstrand i sør følger bygrensen før 1948 i Ekebergskråningen; i nord strekker bydelen seg til Tøyenparken. Bydelen omfatter blant annet den eldste delen av Oslo, Gamlebyen, hvilket er bakgrunnen for navnevalget. Det var 1. januar 2020 55 739 innbyggere i bydelen, som har et areal på 7,5 km².   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Hovedøya sett fra Sjømannsskolen. Foto: Stig Rune Pedersen Klosterruinen på Hovedøya. Foto: Mayhem Chaos Christianiakart fra 1737 med Hovedøya kalt «HUØEN». Foto: Roede Hovedøya er ei øy i Oslofjorden. Den er særlig kjent for Hovedøya kloster. Øya har blitt brukt som utgangspunkt for angrep på Oslo, og den har vært befestet som en del av forsvaret av byen. Siden 1952 har den tilhørt Oslo kommune og er et viktig rekreasjonsområde. Store deler av øya er freda etter kulturminneloven.Cistercienserklosteret på Hovedøya, Sanct Edmund og Sancta Mariae kloster, ble grunnlagt i 1147 av engelske munker. Det var rikt kloster, og abbeden hadde stor politisk innflytelse. I jauar 1532 ble den siste abbeden fengslet. Klosteret ble så brent under kamphandlinger 4. og 5. juni samme år. Fra 1540-åra ble det brukt som steinbrudd, men ruinene er et av de mest komplette klosteranlegg fra middelalderen i Norge.   Les mer … Margit Hansens gate i Oslo har fått navn etter Margit Viktoria Pryser. Hennes pikenavn fra tida da hun bodde i Platous gate, ble brukt. Foto: Stig Rune Pedersen (2012) Margit Viktoria Pryser (født Hansen 11. juni 1898, død 4. juni 1986) ble født inn i en arbeiderfamilie på Grønland i Kristiania. I 2006 ble hennes pikenavn valgt da man skulle sette navn på ei ny gate i området, Margit Hansens gate. Grunnen til at vi vet mer om henne enn det de vanlige kildene, som folketellinger og kirkebøker, kan fortelle er at hun i 1970-åra fortalte barnebarnet sitt om livet på østkanten. Dette barnebarnet er historikeren Tore Pryser, og fortellingene resulterte blant annet i artikkelen «Margit fra «Nr. 13» - Sosialhistorie fra en arbeiderbygård» (1984) og senere i et kapittel i boka Mobilitet og mentalitet (2004). Hun blei født på Vålerenga. Foreldrene var Ludvig Hagen Hansen (f. 1877 i Skedsmo, død 1966 i Oslo) og Amalie Hansine Hansen (f. 1880 i Kristiania, død 1923 samme sted), og de bodde i Sveriges gate 15. Ved dåpen i Gamlebyen kirke (Vålerenga ble ikke eget sokn før året etter) den 17. juli 1898 fikk hun navnet Margit Viktoria. Familien flytta nokså kort tid senere til en av gråbeingårdene, Jens Bjelkes gate 39, og bodde der en tid, og så til Platous gate 30. I folketellinga 1900 finner vi henne sammen med foreldrene, broren Karl (f. 1896 på Hamar) og søstera Ragnhild (f. 1899 i Kristiania).   Les mer … Her i Lakkegata 55 i Oslo holdt Brødrene Sundt Verktøimaskinfabrik til. De fleste av bygningene er nå revet. Foto: Stig Rune Pedersen (2012) Brødrene Sundt Verktøymaskinfabrikk, gjerne kalt bare Brødrene Sundt, var en industribedrift i Lakkegata 55 i Oslo som produserte verktøymaskiner. Den ble etablert i 1890, som en av de første i sitt slag i landet. Bakgrunn Fabrikken ble startet av brødrene Christian, Karl og Andreas Sundt, sammen med sin onkel, grosserer Johan Løken. Blant Brødrene Sundts viktigste produkter var en hurtigdreiebenk med verdenspatent, som var utviklet av bedriften selv, ved Andreas Sundt. På det meste hadde bedriften rundt 200 ansatte.   Les mer … Ruinene av Hallvardskatedralen Foto: Helge Høifødt Hallvardskatedralen, også kjent som Hallvardskirken eller Oslo domkirke, var domkirken i middelalderens Oslo. Ruiner av kirken er bevart i Minneparken. Den sørlige delen av ruinene ble i 1960-åra lagt under betonglokk på grunn av utvidelsen av Bispegata. Kirken var viet til St. Hallvard, som er byens vernehelgen. Katedralen ble oppført under Sigurd Jorsalfare i første halvdel av 1100-tallet. De viktigste delene må ha vært ferdige før 1130, da Sigurd Jorsalfare ble gravlagt ved sørveggen i koret. Opprinnelig var den en romansk basilika med sentraltårn og tverrskip. I årene 1265–1268 ble den utvidet med et gotisk kor mot øst. Bispeborgen ble forbundet med katedralen med en trebro over Nordre strete. Etter reformasjonen fortsatte Hallvardskatedralen å fungere som byens domkirke. Kirken klarte seg nokså bra gjennom bybrannen i 1624, og var hovedkirke for Christiania helt til 1639 da Hellig Trefoldighets kirke sto ferdig. Den begynte etter dette å forfalle, og i 1669 ble det bestemt at den skulle rives. Stein ble brukt til byggearbeider på Akershus festning og som gatefundament på Grønland. Etterhvert ble det bygget over ruinen.   Les mer … Oslo ladegård 2008. Foto: Mahlum Oslo ladegård er en barokkbygning fra 1725 i Gamlebyen i Oslo. Den ligger i Oslo gate 13, over middelalderens bispeborg.Den første bygningen vi kjenner på stedet er Bispeborgen, som ble reist tidlig i Oslo bispedømmes historie, og befestet under Nikolas Arnesson. Ved reformasjonen ble den gitt til byen som steinbrudd. I 1579 ble tomta overdratt til borgermester Kristen Mule som fikk reist en ny gård over ruinene. Han lot slå nytt hvelv i det som kalles for bisp Nicolas’ vinterhall og et teglsteinsgulv i etasjen over. Denne gården var blant annet kjent for at Jakob VI av Skottland giftet seg med prinsesse Anna der i 1589. I 1608 var anlegget gått videre til stattholder Enevold Kruse.   Les mer … Bleikøya sett fra Ekeberg. I bakgrunnen Rambergøya, Gressholmen og Nesodden. Foto: Leif Knutsen Bleikøya er ei øy i Oslofjorden, med en størrelse på omkring 0,125 km2. Den ligger i indre del av fjorden, mellom Hovedøya og Sjursøya, og utenfor Kongshavn. Navnet kommer fra norrønt bleikr, «lys». Bleikøya var klostergods i middelalderen, men ble lagt inn under kronen etter reformasjonen og har siden tilhørt staten. Øya administeres av Statsbygg og er regulert som friluftsområde, med ferjeforbindelse fra Vippetangen. Øya har noe hyttebebyggelse, totalt omkring 90 hytter. Karl XII og hans styrker søkte tilflukt på øya, samt på Hovedøya og Nakkholmen da de ble beskutt fra Akershus festning i 1716 under Det første Norgesfelttoget. Gården Bleikøya er den eneste gården på Osloøyene. Den har vært bebodd og forpaktet av familien Gulbrandsen siden 1721.   Les mer …

Bibliografi: Bydel Gamle Oslo Arbeidsoppgaver     Kategorier for Bydel Gamle Oslo Bydel Gamle Oslo Ekebergbanen ingen underkategorier Enerhaugen ingen underkategorier Ensjø ingen underkategorier Etterstad ingen underkategorier Galgeberg (Oslo) ingen underkategorier Gamlebyen (Oslo) ingen underkategorier Gamlebyen gravlund (Oslo) ingen underkategorier Grønland (Oslo) ingen underkategorier Helsfyr ingen underkategorier Hovedøya ingen underkategorier Hovin (Oslo) ingen underkategorier Kampen (Oslo) ingen underkategorier Tøyen (Oslo) ingen underkategorier Valle (Oslo) ingen underkategorier Vålerenga ingen underkategorier Østre gravlund (Oslo) ingen underkategorier   Mest lest Etterstadkroken Botsfengselet Totengata Saxegården Ring 3 (riksvei 150) Oslo Harald Hårdrådes plass Fransiskanerklosteret (Oslo) Åkeberg Borggata 2b (Oslo) Bispegata 12 (Oslo) Utsiktspunktet i Ekebergåsen Agdergata Væringkleiva Sørengaskipene Schweigaards gate 50 (Oslo) Heggholmen (Oslo) Tomasgård (Oslo) Kongsveien (Oslo) Vestfoldgata (Oslo) Helga Helgesens plass Christen Smiths gate Hertug Skules gate (Oslo) Grønlikleiva Jordal Amfi Statens interneringsleir for kvinner, Hovedøya Shapour Karimi Kværnerfossene Slurpen (Oslo) Sotakiosken Oppe paa Ekeberg