 Ólafia Jóhannsdóttir Foto: Det Hvite Bånd 100 år i Norge, 1989 (født 22. oktober 1863 i Nedre Mosfell på Island, død 21. juni 1924 i Kristiania) var en islandsk sosialarbeider og kvinnesaksforskjemper som innvandra til Norge i 1900-åra og ble helt sentral for utviklinga av helsetjenester og andre tilbud til fattige og utstøtte i samfunnet. Hun er særlig kjent for sitt arbeid i slummen på Grønland og Vaterland i Oslo, hvor hun er hedra med en byste i Vaterlandsparken og gatenavnet Olafiagangen. Olafia var datter av sokneprest Jóhann Knútur Benediktsson og Ragnheiður Sveinsdóttir. Hun vokste opp hos tanta Torbjørg Sveinsdóttir (morens søster), som var leder av den islandske kvinnesaksforeninga, og onkelen Benedikt Sveinsson som var alltingspresident. Hun ble tidlig påvirka til å bli politisk aktiv med sterke meninger. Olafia utdanna seg til lærer, og planla å starte en folkehøyskole. I 1892 reiste hun til Askov folkehøiskole i Danmark, hvor hun kom i kontakt med grundtvigianismen og ble sterkt påvirka av den. Les mer …
 Alfa Skofabrikk på slutten av 1950-tallet, kort tid etter at bedriften flytta til Brandbu. Foto: Norsk Flyfoto ble etablert 1931 i Oslo. Den flytta i 1956 til Brandbu på Hadeland. Bedriften var på 2000-tallet en av de få gjenværende norske skofabrikkene, og en del av produksjonen foregikk fortsatt her i landet. Noen av bedriftens produkter ble imidlertid framstilt i Baltikum. Alfa har spesialisert seg på skisko, arbeidssko, turstøvler og fottøy til Forsvaret. Aksjeselskapet Alfa Skofabrik ble stifta 3. august 1931, med Maurice Filip Christensen som hovedaktør. Alt året etter kom Einar Stuhaug inn som medeier. Stuhaug var en dyktig selger og ble sammen med Christensen en hovedperson i Alfa. Bedriften holdt på denne tida til i Grønlandsleiret 17. I 1934 trengte Alfa større lokaler, og fikk leie annenetasje i St. Halvards gate 39. Les mer …
Vålerenga, tidligere skrevet Vålerengen, er et strøk i Oslo, i Bydel Gamle Oslo. Navnet er fra Volin som er av norrøn avstamning, fra Válin. Siste leddet er -vin (eng), mens første leddet kanskje kommer av váll («avbrent mark»).
Strøket grenser til Kampen i nord, til Etterstad i øst og til Gamlebyen i sør. Mellom Vålerenga og Gamlebyen ligger Galgeberg, som har navnet fordi det var rettersted der tidligere.Området ble hovedsakelig bebygget i siste halvdel av 1800-tallet. Mange av de som bosatte seg på Vålerenga var håndverkere, vognmenn, dreiv med småindustri eller levde av dyrehold, og de kom hovedsakelig fra hele Østlandsområdet. Vålerenga var en del av Aker kommune til strøket ble innlemmet i Oslo under byutvidelsen i 1878.
Utbyggingen var hovedsakelig på jordveien til Vålerengen hovedgård som da var eid av overrettssaksfører Carl Christian Salomonsen (1825-1910) og som sto bak reguleringen, utparselleringen og deler av utbyggingen. Særlig i årene umiddelbart før byutvidelsen i 1878 med tilhørende murtvang, var byggehastigheten også i dette området svært omfattende.
På dette tidspunktet hadde det allerede vært forstadsbebyggelse i området i to tiår, og de første tomtene ble skilt ut i 1855. Denne bebyggelsen var ikke begrenset av murtvangen og bebyggelsen er hovedsakelig tett bebygget med små laftede trehus med panel og med fasader ut mot fortauet i en eller to etasjer. Eksempler på slik bebyggelse, oppført på 1850-tallet er Vålerenggata 10, 12 og 14. Den tette trehusbebyggelsen fra disse 20 årene var en grunn til at strøket ble lagt inn under byen og murtvangen for å redusere brannfaren. Les mer …
Oslo torg var fram til noen år etter bybrannen i Oslo i 1624 byens torg. Det er i dag en plass som dannes av krysset mellom Oslo gate og Bispegata. Det er planer om å endre gateløpene i området slik at torgets beliggenhet blir tydeliggjort. Torget ligger rett ved Minneparken, og det er mulig at det vil bli knyttet til denne etter en omlegging av trafikken.
Middelaldertorget er kjent gjennom skriftlige kilder, kart og arkeologiske utgravninger. Det var avgrenset av Vestre strete, Bispeallmenningen (nå Bispegata) og Nordre strete (nå Oslo gate). De viktige transportveiene Østre strete og Alnaelva lå like ved torget, og det var kort vei til Bispebrygga. Hallvardskatedralen lå rett øst for torget, mens Bispeborgen lå på nordsida. Rådhuset lå sannsynligvis på sørsida.
Torget ble brukt til vanlig torghandel og til årlige vintermarkeder til inn i 1630-åra. Det viktige vintermarkedet startet første søndag i fasten. Etter at Christiania var grunnlagt på den andre siden av Bjørvika ble Stortorvet byens nye torg, og Oslo torg falt ut av bruk. På midten av 1700-tallet ble Nordre strete forlenget over torget fram til Gravergata (nå Konows gate). På slutten av 1800-tallet ble så Bispeallmenningen forlenget sørover, gjennom området hvor katedralen lå. Den største endringen i området kom i 1960-åra, da deler av ruinene etter Hallvardskatedralen ble lagt under betonglokk og Bispegata ble motorvei. Gata er nå redusert til en tofelts vei. Etter at Bjørvikatunnelen ble ferdigstilt i 2010 ble det mulig å avdekke torget, ettersom man nå har muligheter til å legge om trafikken. Pr. 2013 er det uklart om og når dette vil skje. Les mer …
| 
