 Brakkeleiren fotografert i forbindelse med befaring i 1956. (1956) Statens interneringsleir for kvinner, Hovedøya var den største interneringsleiren for kvinner som ble mistenkt for å ha hatt sosial og seksuell omgang med tyske soldater under den tyske okkupasjonen av Norge.
Leiren ble opprettet på Hovedøya i den fraflyttede brakkeleiren etter tyske soldater 1. oktober 1945 og lagt ned i april 1946. Rundt halvparten av de internerte oppga Oslo som sin hjemadresse. De øvrige var enten tilreisende eller blitt overført fra andre, lokale leire etterhvert som de ble lagt ned. Mange ble også internerte fordi de etter krigens slutt oppholdt seg ved, og var på ulovlige besøk i oppsamlingsleirene for tyske soldater som ventet på hjemsendelse. Dette pågikk i nesten et år etter krigens slutt, til tross for at disse jentene på dette tidspunktet ikke hadde noe beskyttelsesbehov. Les mer …
Under grunnarbeidet til den nye Dronning Eufemias gate i Oslo i 2013 blei det funnet et handelsfartøy nederst i Bispegata, rett ved Nordenga bru. Det spissgatta fartøyet var i overkant av 9 meter (ca. 30 fot) langt fra stevn til stevn. I lengde og rominndeling svarer det grovt sett til en seksroms geitbåt, men med ekstra spant i alle rom så vel som i fremskott og bakskott. Fartøyet var godt bevart. En antok først at det var bygd i tida rundt 1600, og på grunn av sterkt tidspress måtte det gjøres et hastevedtak om det skulle vernes eller ikke. Statens vegvesen innvilget en uke til å dokumentere fartøyet. Tirsdag 3. september 2013 fylte så Statens vegvesen ny masse over vraket, som blir liggende halvveis under gata og halvveis under et tilstøtende bygg. I etterkant har det vist seg at handelsfartøyet etter all sannsynlighet var et norrønt fartøy fra andre halvpart av 1200-tallet. Les mer …
 I 1860 var det fortsatt bare spredt bebyggelse i Gamlebyen. Gamlebyen er et område i Bydel Gamle Oslo i den østlige delen av Oslo sentrum. Det grenser mot Ekebergskrenten, Grønland, Galgeberg og Bjørvika, og er det opprinnelige sentrum i byen. Levninger av Middelalderens Oslo er flere steder synlige, og kjemper om oppmerksomhet med kulturminner fra senere perioder. Oslo feiret sitt tusenårsjubileum i 2000. Det er usikkert når byen egentlig ble grunnlagt, men arkeologiske undersøkelser tyder på at bosetningen i området er enda noen år eldre enn bydannelsen. Den oppstod antagelig i andre halvdel av 900-tallet, og ble etter hvert mer bymessig. Omkring midten av 1000-tallet ser Oslo kongsgård ut til å ha blitt grunnlagt, og på denne tiden virker det tydelig at Oslo hadde blitt en by.
I 1314 ble Oslo landets hovedstad. Håkon V Magnusson hadde vært hertug i området og hadde sitt hertugsete i Oslo. Da han fikk kongsmakt i 1299 ble Oslo landets kongssete. Men først i 1314, da han gav han kansleren i Mariakirken rikets segl til evig tid, overtok Oslo som rikshovedstad etter Bergen.
Man finner steinruiner som skriver seg helt fra 1100-tallet i Gamlebyen. Både kongsgården med Mariakirken og Clemenskirken, og bispeborgen og Hallvardskatedralen har satt spor etter seg. Det er også rester av noen av de gamle gateløpene. Les mer …
 Foto av Rudolf Nilsen Foto: Ukjent, hentet fra Johan Faltin Bjørnsens biografi om Nilsen fra 1951. (født 28. februar 1901 i Kristiania, død 23. april 1929 i Paris) var dikter, journalist og kulturformidler. Til tross for at han døde tidlig, regnes han blant de mest betydningsfulle norske lyrikerne i mellomkrigstida, særlig kjent for sine kampdikt for arbeiderklassen og for sine østkantskildringer. Les mer …
 Bisp Nikolaus' kapell står ved siden av Ladegården, et par meter høyere enn den opprinnelige plasseringa. Foto: Chris Nyborg (2013) Bisp Nikolaus' kapell (eller Biskop Nikolaus Arnessons kapell) er et rom fra nordfløyen av Oslo bispegård som er bevart i Oslo ladegårds hage.
Da NSB skulle utføre arbeider i Gamlebyen i 1917–1919 ble det gjennomført utgravninger i området. Man fant da et rom fra middelalderen, og arkitekt Gerhard Fischer mente at det kunne være et kapell. Han baserte dette på funnet av to små nisjer i østveggen. Han lanserte også tanken om at kapellet kunne være fra biskop Nikolas Arnessons tid (biskop 1190–1225).
Senere analyser av rommet tyder på at det er oppført senere enn Nikolas' tid, og det ser også ut til at det ikke dreier seg om et kapell, men et vanlig rom i den østlige delen av en to-etasjers bygning. Les mer …
| 
