 «...det [ble] ble funnet omtrent 70 mann som lå utenfor dørene til Hallvardskirken» (fra Håkon Håkonssons saga). Her ved Hallvardskatedralen sto de hardeste kampene under slaget. Foto: Helge Høifødt (2009) Slaget om Oslo 1240 var det siste slaget i borgerkrigstida i middelalderen. Det sto den 21. april 1240 i og rundt Oslo mellom styrkene til kong Håkon IV Håkonsson og hertug Skule Bårdsson, og endte med fullstendig nederlag for hertugen. Etter slaget kunne Håkon rydde den siste tronkreveren av veien, og innbyrdersstriden som hadde herja siden 1130 var endelig over.
Den viktigste kilden til kunnskap om slaget er Håkon Håkonssons saga. Ettersom dette var et bestillingsverk kan man ikke regne med at det er en objektiv beretning. Det som er av stor verdi er at det nevnes mange steder i Oslo, slik at man får et godt overblikk over byens geografi. I artikkelen er dagens stedsnavn satt inn mange steder for å gjøre det lettere å følge slagets gang. Les mer …
 Her i Lakkegata 55 i Oslo holdt Brødrene Sundt Verktøimaskinfabrik til. De fleste av bygningene er nå revet. Brødrene Sundt Verktøymaskinfabrikk, gjerne kalt bare Brødrene Sundt, var en industribedrift i Lakkegata 55 i Oslo som produserte verktøymaskiner. Den ble etablert i 1890, som en av de første i sitt slag i landet.
Bakgrunn
Fabrikken ble startet av brødrene Christian, Karl og Andreas Sundt, sammen med sin onkel, grosserer Johan Løken. Blant Brødrene Sundts viktigste produkter var en hurtigdreiebenk med verdenspatent, som var utviklet av bedriften selv, ved Andreas Sundt. På det meste hadde bedriften rundt 200 ansatte. Les mer …
 Fra Øver-Kallrustad, der Oskar Fodstad var pleiesønn. Oskar står trulig som nr. 2 fra venstre, mens søstera Julie sitter foran. Bildet er tatt på 1940-tallet. (født 10. august 1894 i Østre Toten, død 30. september 1959 i Oslo) var i ei årrekke ansatt ved Botsfengselet i Oslo. Han var først oppsynsbetjent, deretter verksassistent, men avanserte til slutt til verksmester. Da fengselet i 1951 feira sitt 100-årsjubileum, ble Oskar Fodstad overrakt Kongens fortjenstmedalje i sølv. Han var født på Østre Toten, som sønn av Otto (1849-1919) og Johanne Fodstad (1858-1944). Familien flytta til Vålerenga i Kristiania, der faren dreiv som manufakturagent, men Oskar vokste delvis opp som pleiesønn hos tanta og onkelen på Øver-Kallrustad i Nordlia på Toten. Her var han ei stund medlem av avholdslosjen Nordliens Haap, der også søskenbarna Hans og Helga på Kallrustad var aktive. Les mer …
 Oslo ladegård 2008. Foto: Mahlum er en barokkbygning fra 1725 i Gamlebyen i Oslo. Den ligger i Oslo gate 13, over middelalderens bispeborg.Den første bygningen vi kjenner på stedet er Bispeborgen, som ble reist tidlig i Oslo bispedømmes historie, og befestet under Nikolas Arnesson. Ved reformasjonen ble den gitt til byen som steinbrudd.
I 1579 ble tomta overdratt til borgermester Kristen Mule som fikk reist en ny gård over ruinene. Han lot slå nytt hvelv i det som kalles for bisp Nicolas’ vinterhall og et teglsteinsgulv i etasjen over. Denne gården var blant annet kjent for at Jakob VI av Skottland giftet seg med prinsesse Anna der i 1589. I 1608 var anlegget gått videre til stattholder Enevold Kruse. Les mer …
 Saxegården nyoppusset, fotografert i 2009 av Ulla Heli. er en bygård i Gamlebyen i Oslo. Den ligger i Saxegaardsgata 17, som er oppkalt etter gården. På denne tomta har det stått hus siden 1300-tallet. Gården har trulig navn etter Sakse, som var far til lagmann Agmund Saksesson og Ulv Saksesson. Middelalderens Saxegård ble erstatta av en ny bygning etter bybrannen i 1624. Hamarbiskopene bodde her når de besøkte Oslo.
Den nåværende gården er den tredje på tomta. Den ble bygd for rådmann Ingstad rundt 1800 [1], oppført i tømmer og panelt, som del av et større løkkeanlegg. Kjelleren kan imidlertid stamme fra middelalderen og slik gi det nåværende bygget forankring i den opprinnelige Saxegården. Hagen rundt huset var i sin tid stor og flott, og man kan ennå se rester av anlegget på baksiden av huset. En allé førte fra Oslogate og ned til Saxegården. Les mer …
 Oslo bispegård Foto: Vidar Iversen er Oslo bispedømmes kontor- og representasjonsbygg og har adresse St. Hallvards plass 3, til tross for at den ikke lenger ligger til denne plassen. Frem til midten av 1980-årene var den også biskopens residens. Den ligger i Gamlebyen, på stedet hvor Olavsklosteret stod i middelalderen, og er delvis fra 1600-tallet.
I 1523 ble Bispeborgen skadet under et svensk angrep på Oslo. Etter reformasjonen ble den gitt til borgerne til nedrivning, men de tre første biskopene (Hans Rev, Anders Madssøn og Frants Berg) bodde der allikevel. I 1554, mens Berg var biskop, kom borgen på private hender, og han begynte byggingen av en ny bispegård i østfløyen av det nedlagte Olavsklosteret. Biskopen flyttet over til restene av Olavsklosteret allerede i 1554, men først i 1624 kunne man begynne ombyggingen av østfløyen.
Ved bybrannen året etter klarte bispegården seg. Etter mer enn to århundrer med dårlig vedlikehold, reparasjoner og ombygninger ble det i 1860 besluttet å rive den. I 1874 ble den lagt ut for salg, men i 1882 bestemte Stortinget at middelalderdelen skulle bevares. Resten ble revet, og 1883– 1884 ble en nygotisk bygning tegnet av Henrik Thrap-Meyer reist. Les mer … | 
