Forside:Bydel Grünerløkka

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge FYLKE: Innlandet • Oslo • Vestfold og Telemark • Viken KOMMUNEDEL: Alna • Bjerke • Frogner • Gamle Oslo • Grorud • Grünerløkka • Nordre Aker • Nordstrand • Oslo sentrum • Sagene • St. Hanshaugen • Stovner • Søndre Nordstrand • Ullern • Vestre Aker • Østensjø • Oslomarka Om Bydel Grünerløkka Oversiktskart over bydel Grünerløkka i Oslo. Bydel Grünerløkka er en bydel i Oslo og har fått navnet sitt etter strøket Grünerløkka som ligger ved Akerselva, lengst vest i bydelen. Bydelen grenser i sør mot Oslo sentrum og Bydel Gamle Oslo, i øst mot Bydel Bjerke, i nord mot Bydel Sagene og i vest mot Bydel St. Hanshaugen. Bydelsadministrasjonen og Enhet for mangfold og integrering (EMI) har tilhold i Markveien 57.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Linderud er en herregård som ligger i Trondheimsveien 319 i Oslo.Navnet kommer fra gammel form Lindaruð og er avledet fra trenavnet lind. Gården nevnes i middelalderen og i Biskop Eysteins jordebok, antatt fra 1390 var den eid av Hovin præbende ved Domkirken, og var således kirkegods. Gården ble krongods etter reformasjonen og i skjøte av 29. november 1673 ble den overført til Peder Griffenfeld og tillagt hans grevskap som ble opprettet to år tidligere. Men ved Griffenfelds fall i 1676 ble den igjen lagt inn under kronen, men ble sammen med de øvrige av Griffenfelds eiendommer overført til Ulrik Frederik Gyldenløve i skjøte av 28. mars 1678. Nordsiden av hovedbygningen med svalgang langs førsteetasjen og lindealleen fra Trondheimsveien til høyre. Foto: Nasjonalbiblioteket (1898)   Les mer … Jens Theodor Jensen Foto: ukjent Jens Theodor Jensen (født 12. september 1861 i Kråkstad, død 1904) Jens var født i Kråkstad, på Midtsemplass Nordre, og i likhet med sin far og bror var han slakter. Et eldgammelt yrke som han deler med veldig mange andre i Jensen slekten. Tøffe hardhauser alle som en. Som ung mann flytter han til Kristiania der han får tittelen Slagterborger, noe som gir rettigheter og privilegier. Den 25 år gamle slakterborgeren gifter seg i Garnisonsmenigheden i 1886, med den 22 årige Julie Valborg f.Dahl. Året etter nedkommer hun med Aagot og litt senere tre barn til på rekke og rad. Jens lykkes til de grader med forretningsdriften at han etterhvert får råd til å flytte virksomheten til småbruket Utsikten på Nordstrand. Navnet er fortjent, bedre utsikt er det vanskelig å få her man skuer utover Bundeforden. Han kjøper stedet i 1892 for 10. 000 kroner, 27 mål, og bygger nytt flott hus, i sveitserstil, som han kaller Birkelunden. Han selger en stor del av eiendommen med det opprinnelige huset på Utsikten. Men beholder selv den største delen, Birkelund, med det nye våningshuset og flere driftsbygninger. Birkelund står der den dag i dag. (Utsynsveien 7) Herfra drev han slakteri, salteri og pølsemakervirksomhet i stor stil. Utsalg hadde han i Brogaden 10 i Kristiania. På Nordstrand ble fire barn til født og de måtte alle tidlig krøkes. Jens var svært streng og barna måtte tidlig i jobb. Sønnen Josef husker de stivfrosne beksømstøvlene han måtte ta på seg tidlig om morgenen. Tøffe tak for små barn. Jens kjøpte og solgte dyr i stor stil, var ofte i Sverige og kjøpte hester, okser og kuer som pent måtte vandre på sine ben til Nordstrand-slakteriet, noe som vel har tatt sin tid. Han kjøpte også dyr på østlandet og Handelsfjøset i Kristiania. Det kunne være dyre-auksjoner ute eller hjemme på Birkelund, med lensmann og auksjonarius. Og kjøpskål var viktig. Når dyrene skulle drives frem var det ofte ikke nok bare med hjelp fra barna, da ble hestene bundet til hverandre i halen i en lang rekke. Et gammelt triks. En gang var det så mye dyr at han måtte få hjelp av politiet til å få dyrene opp på Nordstrand. Men en dag rammer tragedien, kona hans dør i barsel 1897, med sitt åttende barn.   Les mer … Storgata har siden trikkens tidligste dager vært ei viktig sporveisgate. Foto: Anders Beer Wilse Storgata sett mot Oslo domkirke i bakgrunnen, Christiania tukthus til høyre. Hjørnet til Brugata til venstre. Foto: Nasjonalbiblioteket Storgata sett fra Kirkeristen ved gatas begynnelse. Foto: Roy Olsen (2007) Storgata med Brugata holdeplass. Foto: Roy Olsen (2017) Storgata med trikk SL79 133 sett østover fra Brugata hp. Foto: Roy Olsen (2009) Storgata sett fra Nybrua ved gatas ende. Foto: Roy Olsen (2007) Parti fra Storgata i Oslo, nær Legevakten, i april 2014. Foto: Stig Rune Pedersen (2014) Storgata er ei gate i det sentrale Oslo, i bydelene Oslo sentrum, St. Hanshaugen og Grünerløkka. Den går i dag fra Dronningens gate ved Kirkeristen til Nybrua, og er en av byens eldste gater. Da Storgata ble anlagt, antagelig kort tid etter at byen ble flyttet i 1624, lå den i sin helhet utenfor vollene og den egentlige by. Den var en hovedinnfartsåre fra Vaterlands bru gjennom forstadsbebyggelsen inn til Store Voldport. Gata fulgte et annet løp enn i dag. Den gikk fra Kirkeristen til krysset med dagens Brugata, og fulgte i hvert fall fra 1700-tallet det som nå er Brugata til Vaterlands bru. I denne perioden ble gata gjerne kalt Vaterlands Storgade.</onlyinclude> Det nåværende gateløpet videre fra krysset med Brugata ble anlagt på 1700-tallet. Den var da en tilførselsvei til løkkeeiendommene i området, fram til omtrent der Hausmanns gate nå ligger. I 1827 ble den opparbeidet helt fram til Akerselva, i forbindelse med at Nybrua sto ferdig dette året. Selskabet for Oslo Byes Vel deltok i denne prosessen, både veibyggingen og beplantning langs den siste delen av veien. På dette tidspunktet fikk Brugata sitt nåværende navn og Storgata sitt nåværende løp. I 1784 hadde forøvrig området fram til Brugata blitt innlemma i byen, og området langs Storgata nord for Brugata ble innlemma i 1839. Helt fra trikken kom til Oslo, har Storgata vært en viktig sporveisgate, og fortsatt har flere trikke- og busslinjer hovedtrasé gjennom gata. Tidligere svingte en del trikker ned Brugata, men der er det ikke lenger trikkespor. Forstadsbebyggelsen langs Storgata ble tidlig preget av handel og håndverk. Fortsatt i dag er gata, og spesielt den sørlige delen, først og fremst en forretningsgate. Eiendommer Nr. Oppført Type Historie Bilde 1 1899–1902 Doblouggården, femetasjes forretningsgård Oppført for grosserer Christian Larsen, ark. Julius Johannessen Foseid. Navn etter Brødrene Dobloug, manufakturforretning fra 1901. Nå annen næringsvirksomhet. Se også Dronningens gate 40. 2-4-6 1973 Moderne forretningsbygg Oppr. tre bondehandelsgårder, ca. 1700. Nr. 4 freda, men eksisterer ikke lenger. Nybygg 1973 til kontor og forretninger. Norges Automobilforbunds kontorer 1973–2010. 3 1700-tallet, ombygget ca. 1920 To og en halv etasjes forretningsgård Ombygd flere ganger. Da justisråd Paul Thrane eide gården var den sentrum for Oslos musikkliv og Waldemar Thrane vokste opp her. Inngikk i løkkeeiendom. Kjøpt 1821 av Jørgen Young som bodde resten av livet. Idag bl.a DNT Oslo og Omegn og Norsk Speidermuseum. 5 1955 Seksetasjes forretningsgård Fasade fra 1991. 7 1901 Femetasjes forretningsgård Ar. Kristen Rivertz. Konfeksjonsfabrikken og -butikken Stor-Ko-Fa 1929–1988. 9 Ca. 1848 Bygård Reist for kjøpmann Thomas Gjørstad 10a og 12 1933 og 1934 Forretningsgårder Tidligere håndverkergård, Schougården, oppført 1818 for garvermester Hans Helge Schou. Nå to funksjonalistiske forretningsgårder, ark. Ole Sverre. Bygningene sto ferdig i 1933 (nr. 10 A) og 1934 (nr. 12).Innflytterlaget Sunnmøringen drev kafé i nr. 12 noen år på slutten av 1940-tallet. 11 Forretningsgård 13a Buddhistorgansisasjonen Karma Tashi Lings samlingssenter 14 Østbygården, forretningsgård Løveapoteket fra 1934 til 1989. 15 1886 Gilbogården, treetasjes gård Navn etter børstefabrikant Ole Gilbo, forretningen i drift 1895–1987, senere samme år McDonald's andre restaurant i Norge. 17 1870-åra Bolighus med forretninger Norli bokhandel i første etasje. 18 2012- Forretningsgård Treetasjes bolig- og forretningsbygg fra 1881 med Carlings Magasin for herrer fra 1920-åra, jeansbutikk fra 1980. Kjøpt av Olav Thon og revet 2012. Nytt bygg på åtte etasjer og to underetasjer oppført 2016. Butikk- og kontorbygg for Riksrevisjonen. 19 Forretningsgård 20 Ca. 1900 Gresviggården, forretningsgård Kontor- og forretningsbygg, navn etter Gresvig sykkelfabrikk som holdt til der fra 1910-åra 22 1898–1900 Forretningsgård I en tidligere bebyggelse startet forløpeeren til Conrad Langaards tobakksfabrikk i 1849/50. Dagens bygningsmasse dekker hele kvartalet til Stenersgata. Dovrehallen lå her, idag serveringssted med samme navn. 21-23 1932–1935 Nå del av Folketeaterbygningen (Youngs gate 2). Tidligere Basarhallene, apoteket Løwen, posthus 1813–1832. 24 1700-tallet Oppført som stall og driftsbygninger Stallen er bevart 25 1916 Seksetasjes forretningsgård Jugendstil, ark. Rudolf Emanuel Jacobsen. Først Olympia kino, senere Konfektionshuset og kinoen Scala Teater. Så flere konfeksjonsforretninger, pr. 2013 Edvin's. Antirasistisk Senter har sine kontorer i bygningen. 26 1898–1899 Femetasjes forretningsgård Oppført i nybarokk for grossererne Severin Westberg og Schjerve ved arkitekt Ludwig Zapffe. Tidl. kjeglebane, trykkeri og konfeksjonsfabrikk. En rekke serveringssteder i andre etasje, først Mercur avholdskafé. Bella Napoli var her i flere tiår. Phos Foto holdt tidligere til i bygningen. 27 1837 Fasade fra 1931. Tidligere overrettsprokurator Schjødts hus, med det katolske Olavskapellet, første katolske kapell etter reformasjonen. Deretter boktrykkere. Rivningsdiskusjoner i 2010. En av Oslos eldste murgårder. Nå asiatisk butikk. 28 1895 Fireetasjes leiegård Kaffistova fra 1930-åra, Follestad & Co fra 1923, Ur & Optikk AS fra 1950-åra. Nå Gullborgen. 31 Ca. 2000 Forretningsbygg Tidl. forretningsgård fra 1859, Fortuna Bryggeris ølhaller fra 1891, Arbeiderforeningen av 1894 fra 1890-åra. Revet 1990-åra, nybygg for Sparebank1. 32 Forretningsbygg Gunerius 33 1938 Nietasjes kontorbygg Tidl. Christiania tukthus, oppført 1737–1740, ark. Gabriel Bätzman, revet 1938. Nybygget fra 1938 var under okkupasjonen 1940–1945 det tyske Stadtkommandantur. Etter krigen Norges statsbaners hovedadm., nå i Prinsens gate. 34 1971 Gunerius Kjøpesenter fra 1971, erstattet tidl. handelsbygg fra 1879 som erstattet eldre driftsbygninger 34b Tidlig 1800-tall? Toetasjes gård En av gatas eldste bygninger. I andre halvdel av 1800-tallet eid av garver Charles Borgen. Gullsmed Paul Bjerke hadde forretning her fra 1960-åra. 36a 1932 Salgshallen, basarbygning Erstattet Basarhallene ved Youngstorget da disse ble revet. 36b Mangelsgården Tidl. Prins Christian Augusts Minde, senere Christiania Gassverks adm.bygg, Arbeidsformidlingen, Arbeidsløses kafé og Gaasa bar, pub 36c 1883 Gassverksbygget Administrasjonsbygg for Christiania Gasværk, reist 1883, ark. Georg Andreas Bull. Nedlagt 1978. 37 1898 Leiegård Oppført i nyrenessanse/nybarokk, med fasader i upusset og pusset gul tegl, ark. Karl Høie og Olaf Boye. Olsens Enke hadde fra 1860-åra denne kontoradressen før flytting til Elmholt på Bestum i 1878. 38 1940 Blå Kors-huset, nietasjes forretnings- og kontorbygg Forsamlingssal (600 plasser), Blå Kors-klinikk for rusmiddelavhengige. MiRa-senteret. Huser hovedkontoret til Mental Helse og Redd Barna. 40 1859/1959 Sykehus Fra 1859 Krohgstøtten sykehus, fra 1900 Oslo kommunale legevakt i sykeshusets kirkurgiske avdeling, påbygg fra 1959, ark. Ø. Grimsgaard og K. Grevstad. Opprinnelig Saugbankens fattighus fra 1705. 42 1833 Krohgstøtten Monument for statsråd Christian Krohg. 43 Forretningsbygg Hornaas Musikk siden 1908 45 1892 Serveringssted og boliger. Restaurantvirksomhet fra 1877, Restaurant Cordial 1928-2002. Rehabilitert i 2006, boligsameie. 51 1937 Åtteetasjes kontor- og industribygg Funksjonalistisk stil, ark. Fritz Jordan. 10 500 m² kontorareal. Rehabilitert 2013/2014. Utleid til Oslo kommune og huser kontorene til Helseetaten, Velferdsetaten og Bydel Grünerløkka. 53 1975/ 2001–2003/ 2009–2010 Studentboliger og hotell Stiftelsen Anker Studentbolig og Hotel, tidl. Oslo Gassverk fra 1890-åra. Gassverkets anlegg revet 1969. 55 1975/ 2001–2003/ 2009–2010 Studentboliger og hotell Stiftelsen Anker Studentbolig og Hotel, tidl. Oslo Gassverk fra 1890-åra. Gassverkets anlegg revet 1969. Referanser Kilder Tvedt, Knut Are (red.): Oslo byleksikon, Kunnskapsforlaget, Oslo 2010. Arkitektur og historie i Oslo på artemisia.no (se oppføringer for Storgata)   Les mer … I forbindelse med rivinga i 1933 tok Norsk Folkemuseum bilder av både Brugata 15 og 13. På bildet kan vi se to hus i to og en halv etasje, hvor i alle fall toppetasjen er i bindingsverk. Brugata 13 med skobutikk i første etasje og kafé i andre etasje. Foto: Narve Skarpmoen Detaljer fra gårdsinteriøret i Brugata 13, datert til 1931. Adressen Brugata 13 i Oslo eksisterer ikke lenger. Nr 13 var en selvstendig adresse fram til dagens funkisgård med adresse Brugata 15 ble bygd i 1933. Funkisgården er så stor at den dekker tomta til nr 13 i tillegg til nr. 15. På 1700- og 1800-tallet var dette Storgata 50. Beskrivelse av tomten rundt midten av 1700-tallet I branntaksten fra 1766 står det at eieren av denne tomten var Hans Simensen Bonhkov. Det er dessverre lite informasjon å hente fra denne branntaksten, men det presiseres at tomtens verdi var 1090 riksdaler og at det fantes tre bygninger her; en hovedbygning, en sidebygning og en bakbygning, alle laget av lafteverk. Beskrivelse av tomten rundt 1800 Slik så Brugata 13 ut i 1920. På slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet bodde garvermester Holm Holmsen her. Brugata 13 avbildet i 1933. I branntaksten fra 1797 kan man lese at tomten ble taksert til 900 riksdaler. Hovedbygningen var to etasjer høy, og bygget av lafteverk med steintak. Bygningen hadde en bjelkekjeller og et loft hvor korn ble oppbevart. Det var tre rom i huset, samt et kjøkken. Det fantes også en bakbygning i gården, bygd av lafteverk og med steintak. Denne bygningen var to etasjer høy, og hadde fire oppbevaringsboder. I branntaksten fra 1802 beskrives bygningene på samme måte, men det opplyses i tillegg om at bakbygningen har fått to skur for oppbevaring av ved samt et fjøs. Tomten fikk også en betraktelig høyere verdi i 1802, 1800 riksdaler. Beboere i 1801 I folketellingen fra 1801 presiseres det at det er ett hushold på tomten. Her bodde den 42 år gamle garvermesteren Holm Holmsen sammen med sin familie. Familien bestod av hans 51 år gamle kone Elisabeth Holmsen, deres elleve år gamle datter Johanne Holmsen samt deres onkel- og tantebarn, fem år gamle Sophie Hønse og 26 år gamle Anne Blom. I tillegg til dette hadde familien en tjenestepike (38 år gamle Maren Knudsdatter), en garverdreng (19 år gamle Ole Johnsen) og to garversvender (24 år gamle Peder holm og 32 år gamle Ole Løvstad). 1875 I følge folketellingen for 1875 holdt kjøpmann Carl Martin Møller og garver C. Holter, begge fra Drammen til i gården.   Les mer … Gudstjeneste i Adath Jeschurun. Adath Jeschurun var en jødisk menighet i Kristiania. Menigheten ble stiftet 1901, og dens første forstander var rabbiner Mayer Aschkanaze. Meyer hadde tidligere vært forstander i Det mosaiske trossamfunn. Menigheten fikk en relativt kort levetid, da den i 1906 gikk inn i Den israelittiske menighet. I følge Oskar Mendelsohn holdt de i sin aktive periode til i Brugata 5.   Les mer … Brugata 22 sett fra Lilletorget, Vaterland, omkring 1890-1900. Brugata 22, populært kalt Brogården, var en bygård i Oslo. Tomta var på 1700- og deler av 1800-tallet adressert til Storgaden 45. Huset ble bygd ca år 1800, og selv om det var nummerert som del av Brugata, var det orientert mot Lilletorvet. Fra og med 1880 vekslet bygningen mellom å huse skjenkesteder, restauranter og avholdskafeer. Etter at huset ble revet i 1971 som del av det avsluttende leddet i saneringsplanen for Vaterland, er det ikke kommet noen ny bygning på tomta, som idag består av en grønn gresslette.   Les mer …

Bibliografi: Bydel Grünerløkka     Kategorier for Bydel Grünerløkka Bydel Grünerløkka Brugata (Oslo) ingen underkategorier Dælenenga ingen underkategorier Fjerdingen (Oslo) ingen underkategorier Freia ingen underkategorier Hasle (Oslo) ingen underkategorier Hovin (Oslo) ingen underkategorier Løren ingen underkategorier Rodeløkka Freia Sinsen Oppvekst på Sinsen i Oslo på 1950-tallet Sofienberg Sofienberg gravlund Sofienberg gravlund ingen underkategorier Storgata (Oslo) ingen underkategorier Trondheimsveien (Oslo) ingen underkategorier   Mest lest Beckers Dag Hammarskjölds vei (Oslo) Korsgata (Oslo) Christiania Bryggeri Ola Narr (park) Olaf Schous vei Schouterrassen Knut Alvssons vei Sinsen hageby Nissens gate Auberts gate (Oslo) Thekla Victoria Svendsen Kristiania Pudretfabrik Grünerstubben Stockholmgata (Oslo) Seljeveien (Oslo) Eindrides vei (Oslo) Hasleveien (Oslo) Børsteveien (Oslo) Hekkveien (Oslo) Leirfallsgata Øysteins plass Lørenfaret (Oslo) Hans Fredrik Grüner Foss skole Sorgenfri (Trondheimsveien i Oslo) Udnæs & Isachsen Hovin (strøk) A. Gulowsens Motorfabrik Folkets hus (Grünerløkka)