Alf Ottar Gladtvet ( 1890- 1962) var filmfotograf, regissør og kinomaskinist. Han var også kinodirektør for Folkekinematografen som fantes i andre etasje i Brugata 1 i Oslo. I sitt virke som filmfotograf lagde Gladtvet i tillegg til en rekke kortfilmer både dokumentarer, spillefilmer, reklamefilmer, nyhetsfilmer og animasjonsfilmer. I ettertid er Gladtvet er mest kjent for dokumentarfilmene sine, men han var også en viktig skikkelse i spillefilmens første tid i Norge. Les mer …
 Gunnar Rostad i 1915. Foto: Marguirite Rostad (født 27. oktober 1874 i Øvrebø, død 19. mars 1947 i Oslo) var ein felemakar frå Øvrebø i Vennesla, som gjennom mange år hadde verkstad i Oslo. Han var son av Anders Gundersen Horne og Tomine Elisabeth Andreasdotter. Den 6. desember 1874 blei han døypt i Øvrebø kyrkje. Navneforma som er skriven ned i kyrkjeboka er Gunder Marthinius, men han nytta seinare forma Gunnar.
Han lærte kunsten å bygge feler av mellom anna faren og bestefaren, og han gjekk i lære hos flere dyktige spelemenn og felemakarar, mellom anna og Leif Sandsdalen [1]. Røstad blir av mange rekna som den beste felemakaren på 1900-talet.
Røstad dro heimanfra som sekstenåring, og tok arbeid i Kristiansand - på mekanisk verkstad, på hotell og på asyl. Han gjekk underoffiserskulen i Kristiansand frå 1895, og blei politikonstabel. Felearbeid måtte gjerast på fritida [2]. Til slutt hamna han i Kristiania. I folketellinga 1900 finst han på adressa Wilses gate 8 med yrket politikonstabel. Han var då ugift. I Kristiania tok han arbeid mellom anna som vaktmeister på Norsk Folkemuseum og i Hagens sportsforretning i Kirkegata - der han blei sett til å lage utstyr til Roald Amundsen og til kongefamilien [3].
Verkstaden i Oslo
I 1907 opna han verkstad i Lille Grændsegate 4 i Kristiania. Verkstaden blei flytt fleire gonger, mellom anna til Eilert Sundts gate 27, Stortingsgata, Vålerenga, Rosenkrantz' gate, Nordahl Bruns gate 22 og sist til Brugata 6.
I folketellinga 1910 finn vi han i Korsgata 26 saman med kona Hilda Marie Røstad (1877-1950), født i Stokke, og fire born, alle født i Kristiania. Under yrke står det «Violinmaker arbeide for egen regning, arbeider alene».
Sjølv om han likte best å arbeide aleine, var fleire andre felemakarar i lære hos han i kortare periodar, som K.Ø. Rudi, Torleiv Frøysaa, Ole G. Skogly, Erik Kleven og Kjell Flatin. Mange kjente spelemenn har hatt feler laga av Røstad. Ein kan nemne Henrik Gjellesvik, Alfred Maurstad, Lorentz Hop, Arne Bjørndal, Klaus Sande, Jon Rosenlid, Haldor Meland, Truls Ørpen, Sjur Helgeland, Eilev Smedal, Gunleik Smedal og Torkjell Haugerud. Les mer …
 Magasinets fasade i 2004. Foto: Ragnar Olsen
I 1918 åpna J. Olsens magasin i butikklokalet i første etasje i Brugata 1 i Oslo, med inngang fra Storgata. Fram til 1918 hadde lokalet husa et restaurantlokale med tilhørende kjøkken. Butikken ble starta av Julie Olsen (f. Hansen 1887) og grosserer Henry Emil Olsen (f. 1886). Ekteparet hadde fra 1913 til 1918 drevet butikk i Frognerveien 4. J. Olsens magasin ble drevet av to generasjoner Olsen, i totalt 87 år fra 1. januar 1918 til nedleggelsen i 2005.Navnet J. Olsens magasin kommer av at bedriften ble starta med Julie Olsens handelsbrev. Julie Olsen kom fra Nittedal, hvor foreldrene hennes drev en liten bedrift som produserte sponesker. Julie Olsen selv sto på Stortorget og solgte artiklene som ble produsert ved eskefabrikken. Barnebarnet Ragnar Olsen forteller at hun senere fortalte hvor mye hun hadde frosset på fingrene da hun sto på torget med eskene. Etterhvert hadde familien spart sammen nok til å åpne en butikk i Basarhallene på det som i dag er kjent som Youngstorget, som lå der folketeaterbygningen ble bygget i 1935. Les mer …
 Vilnius rundt Annas fødsel. Foto: Abdon Korzon/Trakai historiske museum (1860) (1860-1939) ble født som Anna Prusan i Vilnius i 1860. Hun var blant utallige russiske jøder som dro vestover rundt århundreskiftet. Annas historie er helt og fullt hennes egen, men samtidig ganske typisk for jødene som kom østfra til de skandinaviske landene i tida før og rundt 1900.Anna fikk et forholdsvis langt liv. Hun var nesten åtti år da hun døde i 1939. Om hun fremdeles var frisk på denne tida, rakk hun sannsynligvis å bekymre seg for jødenes vanskelige situasjon i Europa. Mange i det jødiske miljøet i Norge hadde flyktet fra pogromer og andre vanskeligheter i Russland, og hadde håpet at Vest-Europa skulle bli en trygg havn. På 30-tallet var det mange som forstod at det kanskje ikke kom til å fortsette å være slik. Anna slapp i alle fall å oppleve andre verdenskrig, med de lidelser krigen og Holocaust førte til for etterkommerne hennes. Les mer …
 Foto: Ikke oppgitt hos Mendelsohn Det har ikke alltid bodd spesielt mange jøder i Brugata, men det har til tider vært mange nok til at de har dannet et miljø og satt sitt preg på gata. De fleste jødene i Oslo bodde opprinnelig nederst på Grünerløkka og for eksempel i gatene helt i nærheten av synagogen i Calmeyergate og synagogen i Bergstien. I perioder har det likevel vært et betydelig innslag av jødiske beboere og også jødisk forretningsdrift i Brugata. Brugata har vært ei innflyttergate, og kunne både være et første stoppested og et varig bosted for de jødiske innvandrerne. Les mer … | 
