Forside:Bydel Ullern

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge FYLKE: Innlandet • Oslo • Vestfold og Telemark • Viken KOMMUNEDEL: Alna • Bjerke • Frogner • Gamle Oslo • Grorud • Grünerløkka • Nordre Aker • Nordstrand • Oslo sentrum • Sagene • St. Hanshaugen • Stovner • Søndre Nordstrand • Ullern • Vestre Aker • Østensjø • Oslomarka Om Bydel Ullern Bydel Ullern (bydel 6) er en av de administrative bydelene i Oslo. Den er identisk med den tidligere bydel Ullern (bydel 25), da grensene ble videreført uendret ved bydelsreformen i 2004. I den eldste bydelsinndelingen 1973-1988 utgjorde området bydel 37 Ullern og bydel 38 Skøyen-Smestad. Bydelen ligger i ytre by vest, og grenser mot bydelene Vestre Aker og Frogner, samt mot Bærum kommune. Navnet er hentet fra gården Ullern. Ullern har mye småhusbebyggelse, og noe tettere befolkningssentra rundt Skøyen og noen andre steder. Ved Lysakerfjorden og E18, og spesielt ved Skøyen og Lilleaker, er det mye næringsvirksomhet. Både Lilleakerbanen til Jar og Kolsåsbanen linje til Kolsås går gjennom bydel Ullern, og det er stasjon for jernbanen på Drammenbanen.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Blomsterdekorasjon ved Vestre gravlund (adkomsten ved Borgen stasjon); "Vestre" skrevet med blomster. Foto: Stig Rune Pedersen (2021) Vintermotiv fra Vestre gravlund i Oslo, Norges største gravlund. Foto: Stig Rune Pedersen (2016) Vestre gravlund er en av Oslos gravlunder, adresse Sørkedalsveien 66, nær Frognerparken i Bydel Ullern. Den ble innviet 30. september 1902, og har siden blitt utvida en rekke ganger fram til 1980. Opprinnelig ble den anlagt på områder fra Møllerløkken fra Tuengen (74 dekar), Sætrangs løkke fra Store Borgen (57 dekar) og 78 dekar fra eiendommen Volvat opprinnelig fra Store Frøen som ble kjøpt inn i 1897 av Kristiania kommune for gravlund for byens vestlige områder. Med et areal på 243 dekar er den landets største gravlund. Den må ikke forveksles med Vestre Aker kirkegård. Gravkapellet i midten av gravlunden er tegnet av Alfred Christian Dahl og ble innviet i 1902. Det er reist i granitt og kleberstein. Glassmaleriet av Odmund Kristiansen ble installert i 1970. Foran kapellet ligger det et område der det er mer åpen plass mellom gravminnene.   Les mer … Ullern, Røa og Bygdøy Historielag er et historielag i Oslo. Laget arbeider med lokalhistorien i det Ullern kirkesogn og kommunale sogn som ble utskilt fra Vestre Aker sogn i Aker herred 1. juli 1906 og som omfatter Bygdøy, Ullern og Røa med Sørkedalen. Historielaget, som opprinnelig het Ullern Historielag, ble stiftet 14. mars 1994 og er tilsluttet Fellesrådet for Historielagene i Oslo og Landslaget for lokalhistorie. 15. september 2016 skiftet historielaget navn til Ullern, Røa og Bygdøy Historielag. Historielaget utgir medlemsbladet Langt vest i Aker fire ganger i året. Årboka Fra bygd til by kommer omtrent annethvert år.   Les mer … Njårdhallen ligger på Makrellbekken. Foto: Stig Rune Pedersen (2012) Bysten av Gregers Gram, utført av Nina Sundbye. I bakgrunnen den gule, vernede forretningsgården fra 1930. Foto: Stig Rune Pedersen (2012) Makrellbekken er et boligstrøk i Bydel Vestre Aker og Bydel Ullern, Oslo. Området ligger mellom Sørbyhaugen og Montebello i sør og Holmen i nord, og er karakterisert av villabebyggelse. Området har også siden 1935 hatt stoppested på Røabanen, og har en dagligvareforretning i Øvre Smestadvei 2 (Rimi), samt en forretningsgård fra 1930, arkitekt Gudbrand M. Øiseth i Øvre Smestadvei 1, som er vernet etter Plan- og bygningsloven og huser nå hagemøbelforretningen Hus & Hage. Idrettshallen Njårdhallen og Njårds tennisbaner ligger også her. Sørkedalsveien er både gjennomfartsåre i området og grense mellom de administrative bydelene. Området har navn etter de to husmannsplassene under Nedre Smestad Øvre Makrellbekken og Nedre Makrellbekken som lå ved Makrellbekken stasjon på Røabanen, på hver side av der hvor Bernhard Herres vei kommer ut i Sørkedalsveien. Disse hadde igjen navn etter bekken Makrellbekken. Navnet var opprinnelig Markskillebekken, og henspiller på at bekken utgjorde grensa mellom utmarka til gardene Holmen, Huseby, Voksen og Skøyen.   Les mer … Gjøvik støperi (lokalt bare kalt Støyperiet) lå i Industrigata på Gjøvik. Bedriften ble grunnlagt i 1890 under navnet «Gjøvik Støberi og Mekaniske Værksted». Navnet antyder hva som ble framstilt i fabrikken: Støypegods, først og fremst ovner og andre gjenstander til hjemmene, samt knapper og ulike mekaniske produkter til landbruket og industrien. Produktene skal i hovedsak ha blitt solgt i Gjøvik-området, for en stor del fra fabrikkens eget utsalg i byen. Industriproduksjonen, da i regi av Mustad, tok slutt i 2002. Etableringa Den eldste delen av støyperiet, som ligger ved Hunnselva. Foto: Erlend Bjørtvedt (2012) Bedriften ble etablert av Hans Chr. Hansen og Anders Østbye, som hadde vært henholdsvis verksmester og kontorsjef hos Mustad på Brusveen. Østbye var fra 1886 forvalter ved Aadals Brug i Løten. Grunnlegginga av støyperiet på Gjøvik falt sammen med gjennombruddet for den mekaniske industrien i Norge. Mens bedriften hadde tjue ansatte ved oppstarten, vokste antallet arbeidstakere til 80 rundt 1910 og 130 i 1914.   Les mer …   Hans Mustad (født 26. januar 1837 på Skikkelstad i Vardal, død 27. februar 1918 i Kristiania) var i sin samtid en av Norges største fabrikkeiere. Mustad var sønn av fabrikkeier, lensmann og stortingsmann Ole Mustad (1810–84) og Anne Marie f. Skikkelstad (1816–90). Han vokste opp på garden Brusveen i Vardal, like utenfor den seinere kjøstaden Gjøvik. Mustad var gift to ganger. I 1869 inngikk han ekteskap med Clara Laurentse Marie Henriette Hovind (1848–1871) fra Kristiansund (?), datter av overtollbetjent Ole Larsen Hovind (1811–83) og Bertha Katharine Sørensen. Etter hennes død ble han i 1872 gift i Kristiania med Marie Bernhardine Heyerdahl (1844–1922), datter av sogneprest Halvor Christian Heyerdahl (1801–78) og Birgine Matthea Frederichsen (1808–?). Ole Mustad hadde i 1843 tatt over spiker- og ståltrådfabrikken som svigerfaren Hans Skikkelstad etablerte på Brusveen i 1832. Da Hans Mustad kom inn i firmaet i 1857, hadde faren gjort flere store utvidelser og gjort foretaket til en mellomstor norsk industribedrift.   Les mer … Ullern kirkegård er en gravlund på Ullern i Oslo. Den ligger på eiendommen Holgerslyst og 28 dekar av eiendommen til gården Ullern som ble donert av eieren av Ullern, oberst og hoffsjef Herman Severin Løvenskiold. Kirkegården ble innviet samtidig som Ullern kirke i 1903. Den ble senere utvidet flere ganger, men ble så i 1960 redusert av Ullernchauséen og Ullernveien. I 2000-årene ble den igjen utvidet, og er pr. 2022 på omkring 70 dekar. Den eneste menigheten som er tilknyttet kirkegården er Ullern menighet. Gravkapellet ved kirkegården var inntil 1937 kirkens dåpssakristi.   Les mer …

Bibliografi: Bydel Ullern     Kategorier for Bydel Ullern Bydel Ullern Frognerparken ingen underkategorier Jubileumsutstillingen 1914 ingen underkategorier Lilleaker O. Mustad & Søn Ullern kirkegård ingen underkategorier Vestre gravlund (Oslo) ingen underkategorier   Mest lest Ullern kirkegård Ullern kirke Abbediengen (strøk) Doktor Baches vei Prinsessealléen Frits Kiærs vei Ullernchausséen Guldberglia Husebyveien (Oslo) Bekkefaret (Oslo) Vennersborgveien Th. Kittelsens vei (Oslo) Myntfunnveien Trine Alette Jakobsen Ørakerveien Guvernørens vei Jon Smestads vei Bestumåsen (vei i Oslo) Tyribakken (Oslo) Ullern allé Slalåmveien (Oslo) Ullernkollen (vei i Oslo) Telesvingen (Oslo) Torjusbakken Frostveien (Oslo) Frantzebråtveien Vækerø terrasse Frantzebråten Montebello (strøk) Hoff (gård i Oslo)