 HHF kjøpte den såkalte Apotekergården i 1953 og hadde den i ca. 25 år. Den gikk da under betegnelsen «Handelsstanden». Foto: Gunnar Reppen 2008. , til daglig kalt «Handelsstanden», ble startet 14. desember 1904 som en følge av at Harstad hadde fått bystatus det året. Det var tre komitémedlemmer, kjøpmann Hans Fredrik Giæver, agent Andreas Vorren og kjøpmann Johan Andersen som utarbeidet vedtekter og planla etableringen. Giæver ble den første formannen. Men først i 1906 ble det fart i foreningsarbeidet med Vorren som formann. Byens betydeligste forretningsmenn, som også hadde stor politisk innflytelse, støttet opp om foreningen. Av kvinner som var tidlig med, kan nevnes Hilda Oldenborg (født i Trondheim 1861), Helga Lind og søstrene Jentoft (opprinnelig fra Bodø).
Foreningens viktigste oppgaver var å arbeide for gode kommunikasjoner. Det hadde stor betydning at varetransporten både til og fra forretningene i Harstad var gode. Godt organisert samferdsel ga også kunder fra det store distriktet større mulighet til å besøke byen oftere. Kommunikasjon forble en prioritert oppgave for foreningen gjennom hele dens aktive tilværelse. HHF har vært en betydelig pådriver for opprettelse av dampskipsekspedisjon, rutegående båter og busser, telefoni, veibygging, bygging av Tjeldsundbrua og Evenes lufthavn. Les mer …
 Krusifiksgruppen slik de «troner» over hovedalterskapet i Trondenes kirke. i Harstad er verdens nordligste steinkirke fra middelalderen. Den ligger på Trondenes, ca. 3 km nord for Harstad sentrum. Trondenes er i dag en bydel i Harstad. Området Trondeneshalvøya har spor tilbake til vikingtiden. Årstallet for oppstart av byggeprosessen på kirken har lenge vært usikkert. Flere har villet ha det til at den må være fra 1400-tallet. Andre har ment at den kan dateres til 1200-tallet. Den nåværende kirken er bygd på en gårdshaug der det tidligere har stått en eller to trekirker som må ha vært fra 1100-tallet. Det antas at den første kirka var relativt liten og bygd i tre i utkanten av det som var tunet på høvdinggården.
I en doktoravhandling fra 2012 om alterskapene i Trondenes kirke og det andre middelalderinventaret der sier kunstviter Rognald Bergersen: «Slik kyrkja står i dag er ho i alle fall den mellomalderkyrkja i Norden med det mest rikhaldige inventaret».Trondenes prestegjeld var det mest inntektsbringende kannikgjeldet innenfor Nidaros erkestift i seinmiddelalderen. I tillegg hadde kirken åpenbart en mer samfunnsmessig funksjon der det var viktig å markere seg både mot den ortodokse kirke i øst og samene som ble definert som reelle trusler mot den bestående orden – i Nidaros, så vel som i Roma. Satt inn i den sammenheng det var å bygge den statlige makten videre ut mot nord, forstår man også kirkens mer samfunnsmessige funksjon. Les mer …
 Selskapets brevhode fra 1920.  I 1906 bygde Haalogalands Dampskibsselskab et anlegg på Gangsåsholmen med kai og nødvendige servicebygninger for dampskipene. Siden ble det bygd sildelager, smie og salteri med islager. Vi ser et par av selskapets karakteristiske, hvitmalte skip til venstre for holmen. De hadde rød skorstein med svart rand øverst og kunne skjelnes fra andre på fløytesignalet. Bildet er tatt i tiden mellom 1915 og 1920. (til daglig kalt «Haalogalandske») var et aksjeselskap med hovedkontor i Harstad. Det ble stiftet i 1892 på initiativ fra Rikard Kaarbø og holdt det gående til det gikk konkurs i 1930. Selskapet hadde da ni dampskip. Deretter ble det på initiativ fra Kristian Holst etablert på nytt i 1931 under navnet A/S Haalogalandske nye D/S. I 1943 overtok den tyske marinen selskapets fartøyer.
Da dampskipene begynte å gjøre seg gjeldende på siste halvdel av 1800-tallet, innledet de en ny æra langs kysten som fikk vidtrekkende betydning for lokalsamfunnene. Det ble etablert flere dampskipsselskap i regionen på denne tiden – noen av dem med kun et skip. Etableringen av Haalogalandske med hele ni skip fikk særlig stor betydning for Harstad. Les mer … | 
.jpg)
