Forside:Sør-Varanger kommune

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Nordland • Troms og Finnmark fylke
TIDLIGERE FYLKE: Troms • Finnmark
DISTRIKT: Vest-Finnmark • Indre Finnmark • Øst-Finnmark
KOMMUNE: Lebesby • Gamvik • Berlevåg • Båtsfjord • Vardø • Vadsø • Sør-Varanger

Om Sør-Varanger kommune
2030 Sor-Varanger komm.png
Sør-Varanger kommune (tidligere Sydvaranger, nordsamisk: Mátta-Várjjaga gielda, finsk: Etelä-Varanki kunta, kvensk: Etelä-Varengin komuuni) ligger i Troms og Finnmark fylke (før 1. januar 2020 i Finnmark), og grenser til Nesseby i vest, Petsjenga i Russland i øst og Enare i Finland i sørvest. Treriksrøysa mellom Norge, Finland og Russland ligger i kommunen, vest for Pasvikelva, 15 kilometer sørvest for Nyrud, og dette er det eneste stedet i verden hvor tre tidssoner møtes.

Administrasjonssenteret er Kirkenes, som ble gitt bystatus av kommunestyret i 1998.

I området rundt Kirkenes dominerer industri og tjenesteyting, men ellers i kommunen er primærnæringene viktige. Sydvaranger gruver ble åpna i 1906, og var en viktig bedrift fram til nedleggelsen i 1996. I 2009 ble de gjenåpna, men med drift i mindre skala enn i storhetstida på 1900-tallet.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Sää´mođđâz (‘samenytt’) var eit skoltesamisk kvartalsskrift som kom ut i Finland frå 1978 til 1986. Språklig sett begynte bladet som tospråklig finsk/skoltesamisk, men etter kvart tok den skoltesamiske delen heilt over. Bladet var maskinskrive, fotokopiert og distribuert på dugnad. Sää´mođđâz laut gå inn i 1986 etter at det vart umulig å finne pengar til kopiering og distribusjon.   Les mer …

Če´vetjäu´rr kyrkje, b. 1951.
Foto: Motopark
Če´vetjäu´rr (skoltesamisk), Čeavetjávri (nordsamisk) eller Sevettijärvi (finsk) er ein innsjø og ei bygd i Inarin kunta i Lappi i Finland. Bygda ligg 35 km sørvest for Njauddâm (Neiden) i Sør-Varanger kommune i Norge og 120 km nordom kommunesenteret i Inari. Če´vetjäu´rr var eitt av dei fem haustseta for Njauddâm-siidaen. Da Sovjetunionen la under seg Petsjenga i 1944 vart dei fleste medlemmane av Suõ´nn´jel-siidaen evakuert hit, og i 1949 vart det etablert ei bygd her for Suõ´nn´jel-samane. Befolkninga i Če´vetjäu´rr er kring 350 og består av kring 90 % skoltesamar.   Les mer …

Skoltebask av elvebåttype frå kring 1900, no i Norsk Maritimt Museum.
Foto: Olve Utne
Skoltesamiske båtar inkluderer skoltebask — eit namn som viser til relativt lette og korte elvebåtar for bruk i breie og rolige elvar, så vel som litt større båtar til bruk i inste fjordstrøk; og veenâs — noko større fjord- og havfiskebåtar. Skoltebåtane har til felles at bordgangane gjerne er sydd heller enn klinka, at det enkle, symmetriske råseglet, når det blir brukt, gjerne er breiare oppe enn nede, og at båtromma er relativt småe. Dei største båtane blant skoltesamar og andre austsamar så vel som russarar på Kolahalvøya var sjnjaka — store og grovbygde, opne båtar med lengd på kring 7–12 meter og éi til to mastrer, der stormastra var råsegl- eller spriseglrigga og mesanmastra, når ho fanst, var gaffelrigga.   Les mer …

Skoltesamar. (1871)
Skoltesamar (nynorsk) eller skoltesamer (bokmål) er eit austsamisk folk som tradisjonelt hører heime i Sør-Varanger kommune i Norge; i Inarin kunta i Finland; og i Petsjengskij rajon og Kolskij rajon i Russland. Dei utgjer det vestligaste av dei austsamiske folka — med unntak av enaresamane, som stundom blir rekna som vestsamiske.   Les mer …

Olav T. Kvaale (fødd i Lom 30. september 1895, død same stad 25. januar 1985) var lærar, og gjennom mange tiår ein sentral kulturpersonlegdom i heimbygda si. Han var verksam på mange område, fyrst og fremst som oppsedar av mange kull skuleborn, men også som eldsjel i organisasjonslivet og innan lokalhistorisk arbeid og kulturvern. Han var ein eksponent for norskdomsdyrkinga og den folkelege høgkulturen som hadde sett sitt særpreg på Lom alt frå 1870-åra av.   Les mer …

Johannes Belsheim.
Foto: Ukjent, hentet fra Aure 1924: Prestar som talar nynorsk.

Johannes Belsheim (født i Vang i Valdres 21. januar 1829, død 15. juli 1909 i Kristiania) var prest med virke blant annet i Sør-Varanger, der han også var ordfører, men er kanskje mest kjent som bibelforsker og bibeloversetter. Sammen med Elias Blix og Matias Skard oversatte han Det nye testamentet til nynorsk på 1880-tallet, med Ivar Aasen som rådgiver. Johannes Belsheim vokste opp i Vang i Valdres, der faren tjente under gården Belsheim. I 1851 ble han omgangsskolelærar i hjembygda, han gikk ved Asker seminar i 1855, og ble i 1856 lærer i Grue i Solør. Examen artium tok han ved Heltbergs skole i Kristiania i 1858.

I 1861 ble Belsheim teologisk kandidat, men fortsatte som lærer 1862-1863 ved Porsgrunds borgerskole og 1863-1864 ved Vefsn lærerskole.

Belsheim var sogneprest i 11 år, først seks år i Sør-Varanger og deretter fem år i Bjelland. I Sør-Varanger var han også ordfører 1868-1970.

I 1875 tok Belsheim avskjed som prest, og flyttet til Christiania. Han ble forfatter med bibelhistorie og Bibelens kildeskrifter som sine spesialiteter, finansiert av årlige statsstipend fra 1880. Sammen med Elias Blix og Matias Skard oversatte han Det nye testamentet til nynorsk, med Ivar Aasen som rådgiver, utgitt i 1889. Belsheim var personlig venn av Aasen.   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Sør-Varanger kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler