 Sofie Johannesdotter. Digitalt fargelagt, se original lenger ned. Foto: Olaf Marman Madsen (1875) Sofie Johannesdotter (født 24. august 1839 i Dalsland i Sverige, død 18. februar 1876 i Fredrikshald) fikk den tvilsomme ære av å bli den siste kvinna som ble henretta i Norge. Det skjedde etter at hun ble dømt for flere giftdrap og drapsforsøk. Hun ble født i Ärtemark i Dalsland, der foreldrene var husmannsfolk. Navnet hun fikk ved dåpen var Sofia, som er en mer vanlig form i Sverige, men i Norge omtales hun alltid som Sofie. Oppveksten var prega av fattige kår, og hun hadde en svært mangelfull skolegang. Først da hun var femten år gammel, lærte hun å lese under konfirmasjonsforberedelsene. Da hun ble konfirmert i 1854, var det med karakteren mindre godt.
I 1867 reiste hun til Norge, der hun først fikk jobb på Haldens Bomuldsspinderi & Væveri i Fredrikshald, dagens Halden. Året etter fikk hun så jobb som hushjelp hos grosserer Niels Anker Stang. Sofie Johannesdotter skal ha kommet i konflikt med resten av tjenestefolket i Stangs hjem. Flere av dem slutta på grunn av henne. Hun skal også raskt ha begynt å stjele fra arbeidsgiveren.
Det første drapet vi kjenner til, skjedde den 16. oktober 1869. Les mer …
 Diakonisse Louise Norberg.
Fra Diakonissehuset nr. 10 desember 1932. (født 26. januar 1867 på Fødselsstiftelsen i Kristiania, død 26. november 1932 i Kristiania), senere kjent som Louise Norberg, utdannet seg til diakonisse ved Lovisenberg sykehus, og arbeidet blant annet som menighetssøster i Sagene menighet. Louise ble tidlig satt bort til en familie på Gjøvik, og i folketellingen 1870 er hun pleiebarn hos Netta Norberg (f 1829 i G[a]usdal). Her kalles hun «Lovise Olsen», i motsetning til etternavnet pleiemoren og to av de fire andre barna bærer. Forklaringen er trolig at folketelleren ga henne patronymet til Nettas forsvunne mann, Ole Ellingsen Norberg, som bemerkningen i folketellingen 1865 viser: «(S/L: 68/1) Manden har vært fraværende i lang tid». Tellingen viser at det var trange kår hun kom til, Netta hadde fire egne barn og mottok fattigunderstøttelse. Neste gang Gjøviks befolkning igjen ble tellet, fem år senere, bor familien trolig fremdeles på samme sted, i gård nummer 1 i «Qvartal 112», «Ved Stranden». Denne gangen har Louises fornavn blitt byttet om, i tillegg til at hun igjen har fått patronymet Olsen. Denne gangen sies det som tidligere nevnt at faren er ukjent, men at han forsørger henne. Sett i lyset av innførselen i kirkeboken kan dette forstås som at hun forsørges av Giebelhausen. Les mer …
Anna Backer, født Anne Sofie Fredrikke Friis Giebelhausen (født 5. oktober 1868 i Fredrikstad, død 6. desember 1942 samme sted) var kvinnesaksforkjemper og sosialpolitiker. Hun var grunnlegger av Norges Katolske Kvinneforbund (NKKF) og Fredrikstad Krets av Norges Røde Kors, og hun sto bak en rekke sosiale tiltak retta mot kvinner og barn.
I Fredrikstad bys historie skildrer Martin Dehli henne slik: «Den mest særpregede av disse kvinneskikkelser i det politiske liv var vel fru Anna Backer, dr. Giebelhausens datter. Hennes interesser spente over et vidt felt fra kvinnesak til humanitære og sosiale spørsmål og idrett, og hennes engasjerte samfunnssyn førte henne inn i politikken. Under valgkampen til Stortinget i 1909 [...] holdt hun en mengde politiske foredrag. Hun regnet seg til Frisinnede Venstre, og uttalte at hun mht arbeiderspørsmålenes løsning stilte seg på «Frisinnede venstres ytterste fløy».» Les mer …
 Helga Eng fotografert en gang mellom 1925 og 1935. Foto: Ukjent/Oslo Museum (født 31. mai 1875 i Rakkestad, død 26. mai 1966 i Oslo) var pedagog og psykolog, en pioner innen forskning på barns og ungdoms utvikling og læring. I 1913 ble hun den tredje kvinnen som tok en doktorgrad i Norge, som samtidig var den første norske doktorgraden på et psykologisk emne. Fra 1938 bygde Helga Eng som professor opp Pedagogisk forskningsinstitutt ved Universitetet i Oslo. Helga Eng var datter av lærer, kirkesanger og småbruker Hans Andersen Kirkeng (1838–1898) og Johanne Marie Sæves (1843–1886), og forble ugift. Les mer …
 Kjolen som Ingeborg Køber bar da hennes far, byfogd Ludvig Dahl, druknet. Beslaglagt av politiet som bevismateriale i forbindelse med rettssaken. Foto: Odd Amundsen, Riksarkivet er en rettssak fra 1934/1936, der det spiritistiske mediet Ingeborg Køber ble anklaget for mord på sin far, byfogd Ludvig Dahl i Fredrikstad. Ingeborg, som hadde vært eneste vitne da hennes 69 år gamle far druknet på Hankø 8. august 1934, hadde under flere seanser forutsagt sin fars død. Den rettsmedisinske undersøkelsen påviste at Dahl hadde en brist i nakken, som harmonerte dårlig med en drukningsulykke. Ingeborg Køber ble innkalt til rettslig avhør, men saken ble henlagt i 1935. Senere viste det seg at farens livsforsikring utløp bare en måned etter hans død, og at den var på omtrent samme beløp som hans kone Dagny hadde underslått fra byfogdkassen, der hun var kasserer. Da dette ble kjent høsten 1935, tok fru Dahl sitt eget liv og etterlot seg et brev der hun innrømmet underslaget. Ingeborg Køber ble i 1936 siktet for å ha forvoldt farens død, subsidiært for medvirkning til selvmord og forsikringsbedrageri. Hun tilbrakte 7 måneder i fengsel, men i 1937 ble saken henlagt på grunn av utilstrekkelig bevis. Hennes søknad om billighetserstatning ble avslått av Stortinget i 1939. Les mer …
 Portalen til Tøihuset sett fra Kirkegaten. , Tøihusgaten 41 i Gamlebyen i Fredrikstad, er oppført som lagerbygning for militært materiell. Det ble oppført i årene 1773-1775. Tøihuset er på rundt 4000m² og var i sin tid landets største bygning. Det ble opprinnelig oppført i bordkledd bindingsverk, men ble senere forblendet med tegl, har valmet tak og noen arker. Bygningen ligger rundt en stor indre gårdsplass og en portal leder fra Kirkegaten og inn. Porten er i marmor og prydet med Christian VIIs monogram (CR) og årstallet 1775. Tøihuset dekker store deler av to kvartaler og ble oppført på tomtene etter blant annet den gamle kommandantgården, byens skole og det gamle rådhuset. Alle disse bygningene ble ødelagt i bybrannen i 1764, og Militæretaten sikret seg tomtene da det ansås være nødvendig med et nytt lagerbygg tilknyttet festningen. Les mer … | 
.jpg)
