 Hans Misvær. Foto: Ukjent, hentet fra Aspesæter (1984): Det norske hageselskaps historie 1884-1984. (født 25. mai 1864 på Hoset i Skjerstad i dagens Bodø kommune, død 16. juli 1938) var gartner og hagebrukspioner, ansatt ved Norges landbrukshøgskole fra 1900, til 1908 som lærer, deretter som overlærer til 1919, da han ble utnevnt til professor i fruktdyrking. Han skrev også fagbøker, og arbeidet for fremme av hagebruket. Les mer …
 Kirken fra sørøst. Foto: Olve Utne (2009) Bodin kirke i Bodøsjøen, Bodø kommune, ble oppført omkring 1240 som langkirke i stein. Den var tidligere hovedkirke for Bodin prestegjeld, og er fortsatt soknekirke for Bodin sokn. Den står på Bodin prestegårds grunn.
Opprinnelig var kirken i seinromansk stil. Den hadde rektangulært kirkeskip og et nærmest kvadratisk kor. Veggåpningene og de utvendige hjørnene var i kleberkvader. Koret hadde portal mot sør, mens skipet hadde mot vest og nord. Trolig var det også en portal fra skipet mot sør, men denne er det ikke spor etter. Korbueåpningen var lett spissbuet, et hint av gotikken som var på vei inn i kirkearkitekturen. Det er funnet et parallelt murløp langs sørveggen, som kan være fra en eldre bygning, men man kjenner ikke sikkert noen tidligere kirke på stedet. Det ble gjennomført en arkeologisk utgravning av kirken i 1963. Det ble funnet tre brakteater datert til 1217–1263. Disse bidro til å feste dateringa til omkring 1240. Håkon Christie har antyda at kirken kan være eldre, muligens fra 1100-tallet. Les mer …
 Petter og Sophie Engen, 1870-åra. Foto: Ukjent. Nordlandsmuseets bildesamling. (døpenavn Peder Ebenhard Engen og i lokal dagligtale Petter Engen) var født på Segelfore i Rødøy den 24. juni 1840 og døde på Jensvoll i Bodin, nåværende Bodø kommune, den 6. juli 1880. Han var kjent som gårdbruker, skipper (eier av et fraktfartøy), engasjert i fiskeri og annen næringsvirksomhet. Han var også politiker.Foreldrene var Johan Pettersen Engen og Elisabeth Nielsen. De var gårdbrukere på Enga i Meløy der Petter vokste opp. Petter gikk på Tromsø stifts landbruksskole, og begynte som gårdbruker på Jensvold i Bodin fra 1863. Han fikk gården ved skjøte fra svigerfaren da han giftet seg med Marie Sophie Margarini (1845-1914) den 25. mai samme år. Les mer …
 Blikkenslager Andreassens foretaksmerke. var en næringsdrivende familie og blikkenslagere i Mosjøen. Familien kom opprinnelig fra Bodø, hvor Sigurd Andreassen i 1920 åpnet et blikkenslagerverksted. To sønner videreførte håndverket. Den ene, Kristoffer Andreassen, fortsatte der i byen, mens den annen, Magnus Andreassen, så store muligheter i Mosjøen og aluminiumsverket som ble åpnet der. 1958 var året da han kom flyttende til byen. Han åpnet et blikkenslagerverksted og la samtidig grunnlaget for en industribedrift som bestod frem til 2009. Da familien gav seg, var de på Helgeland trolig den eldste gjenværende familien innen sitt fag. Les mer …
Stiftsmøte for Haalogaland bispedømme i 1923 ble initiert med en målsetting om å få gjennomdrøftet Normalplanen for landsfolkeskolen av 1922, som så å si hadde vært i bevegelse fra 1889. Veien fram hadde vært lang og spekket med dramatikk. Nasjonsbyggere, konservative og revolusjonære kom tidvis både i et fruktbart og idemessig samvirke, men prosessen var nok mest preget av kampen om samfunnsmakten og den idemessige utforming av grunnskolen. Da normalplanen var vedtatt ble det debatt – en debatt som i stor grad ble styrt av kirkas folk. Det som ble hovedsaken nå var planens forslag om å senke timetallet i kristendomsfaget. Les mer …
| 
