Forside:Gjøvik og Toten

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE Østfold • Akershus • Oslo • Hedmark • Oppland • Buskerud • Vestfold • Telemark Hadeland • Land • Gjøvik og Toten • Gudbrandsdalen • Valdres Gjøvik • Østre Toten • Vestre Toten Om Gjøvik og Toten Kart fra 1879, som viser grenseområdet mellom de daværende kommunene (Vardal, Gjøvik by, Vestre og Østre Toten). Foto: Statens kartverk Gjøvik og Toten er et distrikt bestående av kommunene Gjøvik, Vestre Toten og Østre Toten. Området ligger på vestsida av Mjøsa. Fram til 2009 sammenfalt distriktet med Toten tingretts virkeområde. Tingretten ble så slått sammen med Hadeland og Land tingrett til den nye Gjøvik tingrett. I Den norske kirke dekker Toten prosti de tre kommunene. Det er utstrakt samarbeid mellom de tre kommunene, både offentlig gjennom interkommunale samarbeid og i andre sammenhenger. Man finner for eksempel organisasjoner som Gjøvik og Toten flyklubb og DNT Gjøvik og Omegn. Mjøsmuseet er regionsmuseum for Gjøvik og Toten.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Lars Johansen Dahl. Foto: Totens bygdebok II Lars (Johansen) Dahl (født 21. februar 1825 i Kolbu på Toten, død 6. februar 1900 i Vestre Toten) var lærer i samme krets i Vestre Toten i hele 51 år. Også sønnen Karl og barnebarnet Lars Sagvold ble skolemenn. Familien bodde for det meste på Roksvoll, men på 1870-tallet hadde de en periode husrom på skolestedet Sagvoll, der Lars Dahl var ansatt.   Les mer … By er en gard i Vardal, fra 1964 i Gjøvik kommune. Garden hadde på slutten av 1950-tallet tre hester og 16 kuer, og holdt det gående med mjølkeproduksjon til 1986. Seinere har det vært korn og ammekuer på By. Eiendommen består av ca. 200 mål dyrka jord, 50 mål beite og 270 mål skau (1999). I dette arealet inngår deler av nabogarden Myre, som lenge har tilhørt By. Garden hadde tidligere store utmarksområder på sørsida av Vesleelva. Her lå blant annet Bysætra og Synsteby, som nå er sjølstendige småbruk. I Vesleelva har By hatt både sag og mølle. Stedsnavnet betyr ifølge Norske Gaardnavne «garden», og er vanlig på Østlandet og i Trøndelag. Uttalen er /by:/. Ludvig Skjerven i døra på By, trulig før 1940. Foto: Mjøsmuseet   Les mer … Elever og lærere ved Bjugstad skole i 1931, året før nedleggelsen. Foto: Mjøsmuseet Bjugstad skole er en nedlagt folkeskole i Gjøvik kommune, i grenda Skansen i gamle Vardal kommune. Kretsen ble oppretta i 1860, og de første åra ble det leid lokaler på garden Midtre Bjugstad. På denne tida hadde kretsene Aandalen og Bjugstad felles lærer. Kommunen kjøpte i 1878 bruket Kalstuen, og dette ble ombygd til skolegard. Jordvegen var stor nok til å fø tre-fire kyr. Slik skikken var på landsbygda, bodde læreren på skolen og brukte skolejorda. Lærer i perioden 1886-1897 var Halvor Fosmark, som seinere ble ordfører i Vardal.   Les mer … Kasper Andresen (ukjent fotograf) Kasper Andresen (født 20. februar 1871 i Aurskog, død 31. juli 1960 på Gjøvik) var bakermester på Gjøvik. Alt i guttedagene kom han på besøk fra Aurskog hos sin eldre bror, Halvor Andresen, som dreiv bakerforretning på Gjøvik. Etter å ha vært lærling hos baker Ingebretsen i Pilestredet i Kristiania drog han til Snertingdal ved Gjøvik som bakersvenn i 1888. Året etter kom Andresen til Gjøvik og jobba to år i brorens bakeri. I likhet med mange andre håndverkssvenner drog han til utlandet for å perfeksjonere seg i faget sitt. Kasper Andresens utenlandsopphold var i Hamburg.   Les mer … Lars Peter Selboe (1787-1856) var Skedsmos første ordfører. Dessuten var han stortingsrepresentant i flere perioder. Foto: Haavelmo I 1929. Lars Peter Selboe (født 1787 på Kongsberg, død 1856 i Skedsmo) var garver, gårdbruker, stortingsmann og Skedsmos første ordfører. Han drev i 1810-åra et garveri på Toten, muligens Bruhaug på Galgerud nedenfor gården Rognstad. I 1813 døpte Selboe og kona Marthe Nilsen datteren Karen Sophie i Balke kirke. Selboe flyttet til Skedsmo i 1818, der han i 1822 forpaktet Kjeller gård, og i 1830 kjøpte han eiendommen. Selboe var stortingsrepresentant i periodene 1833-1835, 1836-1838 og 1845-1851. I sin første periode engasjerte han seg i debatten om kommunalt selvstyre, og han var sterkt delaktig i utarbeidelsen av lovforslaget til formannskapsloven som ble vedtatt i Stortinget i 1837.   Les mer … Johannes Stubberud, fra Våre falne. Johannes Stubberud (født 27. februar 1891 i Østre Toten, død 4. mars 1942 i Sachsenhausen i Tyskland) var pressemann. Han ble i 1924 den første redaktøren av Oppland Arbeiderblad og hadde seinere samme stilling i Kongsvinger Arbeiderblad og Halden Arbeiderblad. Avisa fortsatte å komme ut noen måneder etter at Tyskland okkuperte Norge, under navnet Fredriksten, og Stubberud skreiv på denne tida flere kritiske artikler om tyskerne. Han hjalp også flere flyktninger over grensa til Sverige. Dette førte til at han ble arrestert. Stubberud satt på Møllergata 19 og Grini før han i september 1941 ble sendt til konsentrasjonsleiren Sachsenhausen i Tyskland. Der døde Johannes Stubberud den 4. mars 1942.   Les mer …		Arbeidsoppgaver   Kategorier for Gjøvik og Toten Gjøvik og Toten Gjøvik kommune Vestre Toten kommune Østre Toten kommune   Andre artikler Vardal prestegjeld Norges Blindeforbund Oppland Gjøvik Bakeri og Konditori Nils Berg Nilsestyret Oplandsposten O. Mustad & Søn Hagaset (Gjøvik) Lillegård (Gjøvik) Tilfluktsrommet på Nytorvet (Gjøvik) Klara Haugom Dalborgvegen (Gjøvik) Redalen Åshaug (Gjøvik) Løvli (Gjøvik) Amundrud (Gjøvik gnr. 198) Kari Blegen Haug landbruksskole Enger (Gjøvik gnr. 192) Oppland fylkes husmorskole på Bondelia Henrik Christian Borchgrevink (1811–1891) Høyenhallvegen (Gjøvik) Fiskekroken (veg på Gjøvik) Øvre Gjøvik (gard) Torkehagen Sport Arnt Dolven Kiellands gate (Gjøvik) Nikolai Nilsen Adolf Frogner Gjøvik Glassmagasin