Forside:Heimar og folk i Bykle: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 25: Linje 25:
{| width="100%" class="forside" style="background-color: #e4dfca"
{| width="100%" class="forside" style="background-color: #e4dfca"
|-
|-
{{#ifexist: {{FULLPAGENAME}}/Interne ressurser | {{Forside interne ressurser}} | }}
!'''Sjå også:'''
|-
| class="padded"|{{:{{FULLPAGENAME}}/Interne ressurser}}
|-
| &nbsp;<noinclude>
|-
|-
!Eksterne ressursar
!Eksterne ressursar

Sideversjonen fra 16. okt. 2014 kl. 11:49

Om Heimar og folk i Bykle
Heimar og folk i Bykle, band I.

Heimar og folk i Bykle er ei gards- og ættesoge i fem band for Bykle kommune i Setesdal, forfatta av Aanund Olsnes og utgjeve i 2006. Bykle hadde ei ættesoge frå 1966, Gards- og ættesoge for Bykle, med eit stutt utdrag av kultursoga av Knut Gjerden og Bjørgulv Holen. Kring 1990 byrja folk i kommunen å sjå på om det var mogleg å få ei oppdatert soge, som også tok for seg historia til sjølve garden, og ikkje berre ætta.

Det vart nedsett ein komite med Bjarne Tveiten som leiar, og Aanund Olsnes frå Vinje vart tilsett som forfattar hausten 1998. Kommunens kulturkonsulent Astri Rysstad og vikaren hennar, Helene Fredly, var koordinator, medan nemnda og forfattaren tok seg av det faglege. Medlemene i nemnda var frå starten Tora Mosdøl, Gerd Fosse Hovden, Per Breivegen, Bjarne Tveiten og Folke Nesland. Tveiten og Nesland gjekk etter ei tid ut av nemnda, og i staden kom Leonhard Jansen og Angerd Mosdøl inn. Jansen vart ny leiar. Per Breivegen gjekk bort sumaren 2005, året før boka kom ut.

Bygdebøker i fleire band blir gjerne utgjeve over fleire år, men i Bykle valde ein å gje ut alle fem band samstundes.   Les meir ...

 
Smakebitar frå artiklar
Utsyn over Kyrkjebygdi i slåtten ein gong mot slutten av 1960-talet. Dei tre næraste bruka på biletet er Mosdøl-gardane. Biletet vart utgjeve som postkort av Bykle Samyrkelag.
Foto: Gunnar B. Holen.

Mosdøl er den vestlegaste garden i Kyrkjebygdi i Bykle kommune. Gardsvaldet strekkjer seg frå bytet mot Hoslemo på høgste punktet i Gråsteinnutane i nord og til Bykil i sør. Mot vest grensar garden mot Holen på austsida mot Byklum. Eit noko lauseleg overslag over arealet vil setje det til å vera på kring 18 000 mål. Av dette ligg kring 5500 mål i sameige mellom bnr 1, 2 og 3, medan resten fordeler seg med ca 3500 mål på bnr 1, 4000 mål på bnr 2 og 5000 mål på bnr 3.

Om gardsnamnet skriv Amund B. Larsen (Norske Gaardnavne VIII, 213) at «sidste Led er Dialektens Døl, f., liden Dal. 1ste Led er vistnok Mosi, m, mosebevoxet myr.». Denne tolkinga er ikkje urimeleg, men me skal taka med at ordet 'døl' etter Ivar Aasen (Norsk Ordbog 123) også har tydinga «Engstykke tæt ved Husene; meget græsrig Eng». Om ein torer leggje den sistnemnde tydinga til grunn, vil ho peike i retning av at Mosdøl opphavleg har vorte dela ifrå ein eldre gard, og det vil me vil halde for truleg også av andre grunnar. For Byklum er utan tvil eldste garden i Kyrkjebygdi, medan Mosdøl og Gjerden båe er sekundære i høve til denne. Men så må ein då leggje til at delinga må ha funne stad svært langt att i tida, iallfall fyre Svartedauden og kanskje endå langt tidlegare.   Les mer …

Dei gamle husa som framleis står i Lisle-Hisdal. Bilete frå kommunearkivet.

Lisle-Hisdal er eitt av bruka i Hisdal i Bykle kommune. Den fyrste som rudde og bygde her var Knut Hallvardsson Stavenes. Han var frå Teigen Stavenes, son åt Hallvard Såvesson og kona, Åse Knutsdotter, fødd Vatnedalen. Då Knut gifte seg i 1806 var han dreng i Trydal. Sidan budde han og kona eit bil i Holen, dinest nokre år i Trydal att, men kring 1814 fekk han bygsle Lisle-Hisdal hjå Hallvard Knutsson i Store-Hisdal, som åtte Trydal Der inne på denne tid, og sette i gang med plassrydjing. Seinast frå 1816 budde Knut og familien hans her.

  • Knut Hallvardsson Stavenes, f 1772, d 1852
g 1806 m Jorunn Kristensdtr. Hisdal, f 1780, d 1859   Les mer …

Stoge og løe i Neire Haugen 31.1.2006.
Foto: Aanund Olsnes

Neire Haugen i Bykle ligg mellom Evre Haugen og Hagen og i breidd med desse. Ved matrikuleringa, som var i 1919, vart det karakterisert som fylgjer: «Parcellen er bare et stykke indmark, og har i længere tid været beboet, og er opdyrket for længe siden.»

Den fyrste me kan vita budde her var Sveinung Knutsson Guggedal frå Suldal. I folketeljinga frå 1875 heiter det at han var fødd i 1847, og det same står i den gamle gards- og ættesoga for Bykle (146). Dette årstalet er likevel gale, ser det ut til, for då han gifte seg i i Bykle i 1874, gav han opp at han var fødd i 1838, og det fødselsåret står også i Suldalsboka, som tvillaust byggjer på kyrkjeboka frå den bygda. Far åt Sveinung var frå Kviteseid i Telemark og heitte Knut Tjøstovsson, medan mora heitte Ingrid Johannesdotter, og var frå Bråtveit i Suldal. Desse folka budde på plassen Smeavika under Guggedal, som tykkjest ha fått namnet sitt av at Knut Tjøstovsson var smed (jfr. H. M. Hoftun: Gamle Suldal, 565).   Les mer …

Tveit-gardane med Heimtveiti lengst framme.

Tveitegardane ligg i austenden av Bossvatn i Bykle kommune. Mot vest grensar dei mot Nesland, i aust mot Mosdøl og i sør mot Holen. Nordetter er det hei og fjell inntil dei møter Vatnedalen og Hoslemo.

Matrikkelnamnet er Tveiten, men bygdemålsforma av namnet er Tveiti, avdi ordet tveit er hokjønn. Som etternamn eller familienamn har folk alltid skrive Tveiten, eller - i eldre tid - Tvedten. I framstillinga her har me freista å halde fast på dette mønsteret, slik at me nyttar Tveiti om garden, medan me har Tveiten som etternamn på dei som har namnet sitt herifrå.

Gardsnamnet Tveiti er eit typisk vikingtidsnamn, men garden må i minsto vera noko eldre enn som så. Grunnen til at me kan vita dette, er at her er gjort rike jordfunn frå folkevandringstida (400-600 e.Kr.), og dertil jamvel steinalderfunn. Til saman gjer desse funna det truleg at her har vore meir eller mindre samanhengjande busetnad svært langt attover i tida.

Ordet tveit, f, skal etter Ivar Aasen (Norsk Ordbog, 350a) m.a. tyde «et smalt Mellemrum, en Græsplet mellom Skov og Klipper». Som gardsnamn er tydinga likevel meir uviss, «maaske snarest et Sted hvor Træer er fældede», seier han. Oluf Rygh (Norske Gaardnavne: Indledning, 83) viser til Aasen sine tydingar, men set deretter namnet i samband med det angelsaksiske verbet þwitan, «afskjære, skjære i stykker», og ordet skulle då tyde tyde «udskilt part, for sig beliggende jordstykke.» Så langt ein kan leggje den sistnemnde tolkinga til grunn, skulle namnet peike i retning av at Tveiti ein gong i tida har gått ut frå ein eldre opphavsgard. Men er det då mogeleg å finne nokon såvoren?

Johannes Skar har gjeve att eit tradisjonsdrag der det fortelst at Skarg, som er ei nokså stor grasslette nedmed Bossvatn, heilt i austenden av vatnet, var den fyrste garden i Nordbygdi (Gamalt or Sætesdal, II, 8):

Heim i bygdi var fire gardar upprudde. Mugg Byklum rudde på Byklum, og hjurdingen i Jarinn. Av systrene hans rudde den eine i Mosdøl og den andre på Bjørnarå. I Nordbygdi var Skarg upprudd. Men husi brann ned med dei slo på heidi. Hjurdingen gjætte på Tveitefjødd då og såg koss det brann. Då lilla han i lurhorn:

«Kjyri ligg i dikje',
skrubben hev drep' 'an Svårt,
å de brenn'e husi
på Skargji»,

sa han. Då flutte dei husi upp under Tveitefjødd, og kalla garden Tveiten.

  Les mer …

Det finst ikkje bilete av tunet i Systog, men det låg mellom Sygard og Der heime, som er dei to næraste gardane på biletet her. Det er teke på 1960-talet i samband med den planlagde neddemminga, og kjem frå arkivet til Vest-Agder Elektrisitetsverk via Setesdalsmuseet.

Systog, også kalla Neire Sygard, var ein av Neslandgardane i Bykle kommune. Han vart matrikulert til eit eige bruk i 1798. I bolken om Sygard er det fortalt at Gunnar Knutsson overtok det bruket etter broren, Bjørgulv i Der heime ca 1793. Nokre år seinare selde han halvparten til Knut Olavsson, son åt Olav Knutsson, det må ha vore i 1797 eller 1798. Dermed sat han att med ei skyldeige på 3 kalveskinn i Sygard-eigedomen, dvs. den halvparten som skulle verta Systog. Dette er då bakgrunnen for matrikuleringa.

Dei 3 skinna, dvs. Systog, overdrog Gunnar ca 1805 til sonen Knut, som gifte seg ved det leitet.

  • Knut Gunnarsson Nesland, f 1771, d 1821
g 1805 m Birgit Åvoldsdtr. Trydal, f 1784, d 1821. Born:
  • Gunnar, f 1807, g 1837 m Birgit Olavsdtr. Holen, sjå nedanfor
  • Ingebjørg, f 1809, g 1843 m Olav Åsmundsson Hisdal, sjå Haugen Hisdal, gnr 20, bnr 3
  • Gunhild, f 1812, d fyre 1821
  • Åvold, f 1814, d 1845, ug
  • Vetle, f 1816, g 1846 m Åsne Torleivsdtr. Trydal, sjå Moen under Mosdøl, gnr 13, bnr 8, jfr. Hisdal, gnr 20, bnr 3
  • Bjørgulv, f 1820, g 1845 m Anne Ånundsdtr. Bratteland, til Amerika 1846 sjå nedanfor, jfr. Bratteland
Birgit Åvoldsdotter kom frå Nordstog Trydal. Foreldra hennes var Åvold Torleivsson Trydal og kona, Ingebjørg Gunsteinsdotter, fødd Berdalen.   Les mer …

Breive i 1963 eller 1964. Nærast ligg Flaten (bnr 6), bak Haugen (bnr 2) og attlengst stoga i Midbø (bnr 7).
Foto: Gerd Fosse Hovden
Breivegardane ligg vestanfor Hovden i Bykle kommune, på ei etter måten flat landstripe på nordsida av Breivevatnet. Vatnet ligg på 760 m.o.h., og innmarka på gardane då sjølvsagt endå noko høgre, så dette er verkelege fjellgardar. Avstanden frå Hovden sentrum til Nordgarden, som er det inste bruket, er omlag 5 km. Køyrer ein vestetter frå Hovden, kjem ein fyrst til Flaten, dinest til Haugen, så til Midbø og Solbakken, og endeleg til Nordgarden. Pollenanalysar viser at det i Breive har vore drive med husdyrbruk heilt attende til slutten av yngre steinalder, ca 2800 f. Kr., og at her har vore korndyrking frå 500-talet og fram til byrjinga 1900-talet, berre avbrote av eit par hundreårs øydetid etter Svartedauden (jfr. Helge Irgens Høeg: «Blomsterstøv fortel historie» i Hovden. Arkeologi og historie, 1991). Berre på denne bakgrunnen er det vel grunn til å rekne med fast busetnad frå 500-talet og frametter, men denne tanken får ytterlegare støtte gjennom jernvinnegranskinga, som har kome fram til at «det har stått hus på selve jernvinneplassene», og at «anleggelsen av blesterovner inne i hus har vært motivert av ønsket om å beskytte virksomheten mot snø om vinteren» (Tom Bloch-Nakkerud: «Kullgropen i jernvinna øverst i Setesdal», Universitetets Oldsakssamling Variabd.15, 1987, 146 f). Når folk bygde vinterhus over blestergropene sine, slik at dei kunne arbeide med jernvinna året rundt, lyt me tru at dei også hadde bustadhus.   Les mer …
 
Sjå også:
 
Eksterne ressursar
 
Kategoriar for Heimar og folk i Bykle
ingen underkategorier
 
Mest lest