Forside:Steinkjer kommune: Forskjell mellom sideversjoner

m (fikser slik at tekst om Steinkjer kommer opp)
Ingen redigeringsforklaring
 
(6 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Portal fokus|Steinkjer kommune|tittel=Om forsiden|bilde=}}
{{Kommunemal
<!-- Høyre kolonne -->
|Flertall(er/ar)      = er
<div style="width: 34%; float: right;">
|Distrikt              = Innherred
{{Forside underside|Eksterne ressurser|tittel=Eksterne ressurser}}
|By                    = ja
{{Forside kategoritre|Steinkjer kommune}}
}}
{{Forside tickerboks|{{Categorymatch for Steinkjer}}}}
 
</div>
 
<!-- Venstre kolonne -->
<div style="width: 65%; float: left;">
{{Forside liste|Liste over artikler om Steinkjer}}
{{Forside randomteaser|valign=top|count=1|Q2|{{Categorymatch for Steinkjer}}}}
{{Forside sisteteaser|count=4|Q1|{{Categorymatch for Steinkjer}}}}
</div>
 
__NOTOC__
__NOEDITSECTION__
 
 
 
[[Kategori:Kommuneforsider|Steinkjer]]
[[Kategori:Steinkjer kommune|  Forside]]

Nåværende revisjon fra 18. mai 2010 kl. 11:52

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Møre og Romsdal • Trøndelag
TIDLIGERE FYLKE: Nord-Trøndelag • Sør-Trøndelag
DISTRIKT: Stjørdalen • Innherred • Namdalen
KOMMUNE: Steinkjer • Frosta • Leksvik • Levanger • Verdal • Inderøy • Namdalseid • Lierne • Snåsa
TIDLIGERE KOMMUNE: BeitstadEggeKvamOgndalSparbuStod • Verran

Om Steinkjer kommune
1702 Steinkjer komm.png
Steinkjer kommune ligger i Trøndelag fylke. Navnet Steinkjer er en sammenkopling av ordene stein og kjer, der kjer er et stort kar fylt med stein, som var et fangstredskap for laks. Et godt eksempel finnes i Kjærrafossen i Numedalslågen der det også foregikk kjærrafiske. 'Kjer' (av norrønt 'kar'), kjerr, var et faststående fiskeredskap i elv, beregnet på fangst av laks og ørret. Redskapet ble bygd av grovt trevirke eller jernspiler og hadde oftest en ledegard av stein eller tømmer. Fisken ble ledet inn i den ruselignende fangstinnretningen gjennom en kjegleformet inngang (kalv) og ble stående innesperret i fangstrommet til den blir hentet opp med håv. Kjer var mest brukt på Vestlandet og i Trøndelag.
Steinkjer bystyre 1905-1907.

Byen ligger innerst i Beitstadfjorden, som er siste ledd av Trondheimsfjorden. Steinkjers «grunnvoll» ble den fine sanden som ble vasket ut av Steinkjermorenen. Byvåpenet, den blå sekstaggede stjerna, er symbolet på innfartsvegene til byen. Ferdselen fra bygdene, der bøndene søkte avsetning for varene sine, skapte Steinkjer. «Steenkiær» ble møteplass, og porten mot verden med utskipningshavn, markedsplass og etter hvert – en by. Fra 1964 ble byen, som ble grunnlagt i 1857, en storkommune som omfattet de samme kommunene som i sin tid grunnla den. I 2020 ble også Verran innlemmet i Steinkjer kommune.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Øistein Aarseth
Foto: Norske skolefolk (1966)

Øistein Aarseth (fødd 1. desember 1904 i Flatanger, død 15. mars 1968) var lærar, kyrkjesongar og lokalpolitikar i Nord-Trøndelag. Han var mellom anna ordførar i Flatanger 1938-40 og 1945-48. Aarseth virka i skulen i Flatanger, Ogndal og Nærøy. Han engasjerte seg elles i både fråhaldsarbeid og 4H. Han var formann i idrettsrådet i Flatanger, satt som lagrettemann og var medlem av Nord-Trøndelag fylke sitt tilsetjingsråd for lensmenn. Frå 1947 til 1957 var han styremedlem i Nord-Trøndelag E-verk.

I 1931 vart han innvald i styret i avholdslaget Symra, eitt av fleire D.N.T.lag i Sør-Flatanger som vart stifta same året. Under andre verdskrigen, i mai 1943, vart han arrestert av tyskarane og sat fanga eitt år, fyrst i Trondheim og dinest på Saltfjellet.   Les mer …

Christoffer Olaus Mikalsen Hjelde, første formann i Beitstad avholdslag
Foto: Beitstad Historielag.
Beitstad Avholdslag ble stiftet i 1883 under navnet Beitstadens Totalafholdsforening, som så ble endret til Solberg sogns Totalafholdsforening fra 1886. Det var den landskjente emissæren Ole Kallem som fra sommeren 1878 var blitt D.N.T. sin hovedagent, og høsten 1883 ble han engasjert som emissær av Trondhjems fylke av D. N. T. i den edle hensikt å få stiftet lokallag rundt omkring i hele «fylkets» nedslagsfelt, som den gang omfattet både Nord- og Sør-Trøndelag samt Nordmøre. Ikke uventet ble det Christoffer Hjelde som ble lagets første formann, men vi kjenner ikke til hvem han fikk med seg i «bestyrelsen». Lagets protokoller er blitt borte, kun ei lagsavis og et nedskrevet foredrag er oppbevart etter den svært idealistiske foreninga. Vi har derfor ingen opptegnelser som kan fortelle oss hvor lenge avholdslaget var aktivt – enn si når det ble lagt ned.   Les mer …

Sunnan Samvirkelag midt på 1970-tallet.
Sunnan Samvirkelag ble stiftet 6. november 1918. Det var jernbanearbeiderforeningen på Sunnan som tok initiativet. De valgte en komité til å forberede stiftelsen av den kooperative handelsforeningen i Stod. Denne komiteen samlet 88 interessenter som til sammen betalte inn kr 869,00 hvorav kr 856,00 ble satt inn på konto i Sparbu og Egge Sparebank. Differansen på 13 kroner var brukt til innkjøp av kvitteringsbøker opplyste komiteens medlemmer på stiftelsesmøtet. Laget startet i det små, vokste seg stor med eget bakeri og filialer både på Stod, i Binde og på Valøya, men bukket under for det man gjerne kaller utviklingens gang og fusjonerte med Stod Samvirkelag i 1981, som starta som ei avdeling av Sunnan Samvirkelag i 1946.I boka som Ole Nordgaard fikk publisert i 1920 om Stod i fortid og nutid, skrev han også om næringsliv, herunder landhandlerier. Av ham får vi vite at det allerede i 1887 ble stiftet et handelslag på Naustvollen, dette første samvirkelaget på Naustvollen ble så overtatt av A/S Naustvollens handelsforening et par år seinere. I 1912 ble forretningen med hus og innbo kjøpt av J. K. Barkhald. Og denne forretningsmannen er det så Sunnan Samvirkelag seinere kommer i basketak og konkurranse med.   Les mer …

Det nye støyperiet ble tatt i bruk i 1918.
(1955)
Helge-Rein-By Brug Jernstøberi var et jernstøperi i tilknytning til tresliperiet som Helge-Rein-By Brug A/S fikk i drift på Byafossen i daværende Egge kommune (i nåværende Steinkjer kommune) året etter at selskapet var etablert i 1896. Det finnes ingen kjente opptegnelser om når jernstøperiet kom i drift, men man forstår umiddelbart at tresliperiet med sine veldige maskiner og utstyr ikke bare hadde behov for vedlikehold og reparasjoner, men også en viss produksjon av deler, som for eksempel reimskiver og tannhjul i støpegods. Even Grindberg antar med stor grad av sikker sannsynlighet at støyperiet kan ha blitt etablert i tilknytning til verkstedet nokså tidlig etter århundreskiftet.   Les mer …

Integrert kunst laget av Eva Elisabet Børresen, i foajeen i Samfunnshuset (Steinkjer) - inngangen til Steinkjer komm. kino.

Steinkjer komm. kino var kinoen i barn og voksnes bevissthet på Steinkjer ved inngangen til 1950-tallet og langt utover på 1980-tallet. Lørdags ettermiddag; var det klokka 1500? Ukas filmavis! Flott nyhetsformidling. Her ble man kjent med Rolf Kirkvaags stemme.

Hanenytt må være noe av det mest spektakulære man kan forestille meg av nyhetsformidling. Filmavisas utenrikssekvens inneholdt alltid en snutt fra Pathe News. Eller er det kanskje riktigere å kalle det med Pathe News. I folks erindring framstår bildet av en galende hane inne i en oval – nær eggformet sirkel med ordene skrevet langs «eggskallet».   Les mer …

Steinkjerleksikonet - kjent over hele verden
Foto: Morten Stene

Steinkjerleksikonet ble lansert (etablert) 8. november 2006. Da hadde gründer og redaktør Morten Stene gått svanger med et formidlings- og arkivbehov over lang tid. Oppslagsordene i det nettbaserte oppslagsverket omfatter begivenheter, steder, hendelser, institusjoner, personer og begreper med tilknytning til Steinkjer – og leksikonet vokser. Folk bosatt verden over gjør bruk av leksikonet som har total Steinkjer-fokus – på byen og kommunen. Medarbeiderstaben måtte økes.

De mange artikler og annet materiale som gründeren hadde skrevet hadde behov av et godt arkivsystem. Datoer og detaljer i materialer har en egen evne til å fordufte. Man trenger et luft og vanntett system om man skal lykkes. Når så formidlingspotensialet også lot seg kombinere med arkiv var svangerskapet nesten fullbyrdet. Den lokale Web-utvikleren Frode Sørhaug se [1] ble forløseren – og voila! – Steinkjerleksikonet var født. Prosjektet lot seg ikke finansiere via egne lønnskonti, noen kommunale kroner kom og gjorde forløsningen litt enklere. Den kreative Web-utvikler ble snart hektet på systemet som gründeren presenterte, og sammen utvikler de stadig nettstedet, spesielt på områdene systemutvikling og innholdsproduksjon.

  Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Steinkjer kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler