Forside:Voss herad

Sideversjon per 3. jan. 2020 kl. 10:51 av Cnyborg (samtale | bidrag) (Cnyborg flyttet siden Forside:Voss kommune til Forside:Voss herad)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Møre og Romsdal • Rogaland • Vestland
TIDLIGERE FYLKE: Hordaland (Distrikt: Sunnhordland • Midthordland • Nordhordland • Hardanger) • Sogn og Fjordane
KOMMUNE: Alver • Askøy • Austevoll • Austrheim • Bergen • Bjørnafjorden • Bømlo • Eidfjord • Etne • Fedje • Fitjar • Kvam • Kvinnherad • Masfjorden •Modalen • Osterøy • Samnanger • Stord • Sund • Sveio • Tysnes • Ullensvang • Ulvik • Vaksdal • Voss • Øygarden
TIDLIGERE KOMMUNE: Granvin

Om Voss herad
1235 Voss kommune.png
Voss herad er ein innlandskommune i Vestland fylke (før 1. januar 2020 i Hordaland) med grenser mot Vik og Aurland i Sogn, Ulvik, Ullensvang og Kvam i Hardanger i tillegg til Vaksdal. Kommunesenteret er Vossevangen. Kommunen er eit trafikknutepunkt, og er i våre dagar ikkje minst kjend som vintersportsstad og for sin årvisse jazzfestival.

Storkommunen Voss vart oppretta i 1964 ved samanslåing av dei tidlegare kommunane Voss, Vossestrand og Evanger (unnateke Bergsdalen og Øvre Eksingedal). I samband med Solberg-regjeringa si kommunereform vedtok kommunestyra i Granvin og Voss i 2016 å danne nye Voss herad frå 1. januar 2020.   Les mer ...

 
Smakebitar fra artiklar
Anna Katharina Skeie Selberg (født 29. april 1904 i Hålandsdal, død 8. august 1988 i Gjøvik) var lærer.

Hun var datter av matematiker og rektor Ole Michael Selberg (1877–1950) og lærer Anna Kristina Brigtsdatter Skeie (1874–1971). Paret hadde ni barn, hvorav åtte tok artium og fire ble professorer (tre av dem matematikere). Familien levde en noe omflakkende tilværelse, og bodde ei rekke steder på Vestlandet før faren fikk jobb i Langesund i 1908. Det bar videre til Voss i 1917.

Anna Selberg tok eksamen artium ved latinlinja—uvanlig i denne matematikerfamilien—på Voss landsgymnas i 1924. I 1932 ble faren rektor ved Gjøvik kommunale høiere almenskole, og i 1938 ble «student med lærerprøve» Anna Selberg ansatt som lærer ved «den ikke statsunderstøttede delen» av Gjøvik kommunale høiere almenskole. Hun bodde da med resten av familien i Haralds gate 8. Hun fikk fornyet jobben etter krigen, og var ved skolen helt til 1974.   Les mer …

Brynjulf Bergslien.
Foto: Claus Peter Knudsen

Brynjulf Bergslien (født 12. november 1830 på Voss, død 19. september 1898) var kunstner og billedhugger. Han var sønn av husmann og korporal Lars Bergeson Bergslien og Kirsten Knutsdotter Gjelle, bror av maleren Knud Bergslien (1827–1908) og onkel til billedhoggeren Nils Bergslien (1853-1928). Han ble gift i 1861 med Johanne Christine Tønnesen (1842–1930). I 1865 hadde de dattera Helga (1863-1915).

Som ung begynte Bergslien i gravør- og siselørlære, først i Bergen, deretter hos J. Tostrup i Christiania 1848–1852. Med håndverkstipend besøkte han 1852-53 København og Berlin. Han ble deretter elev ved Kunstakademiet i København, og var i årene 1854–61 assistent hos professorene Jens Adolf Jerichau og Herman Vilhelm Bissen i Danmark. I 1861 giftet han seg, og skaffet seg atelier og husvære i Rådhusgata i Christiania, hvor han hadde sitt faste arbeidssted resten av yrkeskarrieren.   Les mer …

Doro Heyerdahl på skitur i Skjåk på 1930-talet. (Utsnitt).
Foto: Ukjent.
Doro (Dorothea) Heyerdahl (fødd på Voss 8. desember 1894, død i Oslo 25. april 1988) var folkeskule-, framhaldsskule- og folkehøgskulelærar. Den lengste samanhengande delen av si yrkesgjerning hadde ho ved Lom og Skjåk framhaldsskule, frå 1925 til ca. 1950, med mindre avbrot. Som det står i ei femtiårsomtale av henne, hadde ho i løpet av denne tida «hatt en stor del av ungdommen i Lom og Skjåk som sine elever». Og ho var ein svært avhalden lærar. Med bakgrunn frå universitet, lærarskule, folkehøgskule og ungdomslagsarbeid, og ved sitt elskelege og interesserte vesen, verka «ho Doro» utan tvil som ein sterk inspirasjon for mange av desse ungdomane.   Les mer …

Theodor Hesselberg fotografert ca. 1925.
Foto: Ukjent/Oslo Museum
Hans Theodor Hesselberg (født 7. januar 1885 i Lierne, død 10. november 1966) var meteorolog. Han ledet Meteorologisk institutt i 40 år, sto bak en rekke vitenskapelige meteorologiske arbeider, og hadde også internasjonale verv innen meteorologien.Hesselberg var sønn av prost Ivar Hesselberg (1850-1928) og Marie Sofie Frost (1847-1937), og ble gift i 1912 med Sigfrid (“Frida”) Landmark (1883-1969). Han var sønnesønns sønn av prest og forfatter Iver Hesselberg (1780-1844) og var svoger til arkitekt Ole Landmark (1885-1970).Theodor Hesselberg var Meteorologisk institutts lengstsittende direktør, men han døde like før instituttets 100-årsmarkering.   Les mer …

Olaf Olafsen.
Foto: Hentet fra Sokneprest Olaf Olafsens forfatterskap (1947)
Olaf Olafsen (født på Dovre 3. september 1843, død 8. februar 1932 i Bergen) var prest, botaniker og lokalhistoriker. Han skrev en rekke populære bygdebøker om forskjellige lokalsamfunn i Hardanger, og stiftet Hardanger Historielag i 1908, der han var formann og senere æresmedlem. Han bidrog også med en rekke artikler til årskriftene til Romsdal sogelag, fra sin tid i Romsdal.   Les mer …

Livius Smitt
Foto: Sogn og Fjordane fylkesleksikon

Livius Smitt (fødd 8. oktober 1840 i Vinje i Telemark, død 4. mars 1890 i Brevik) var sakførar, redaktør og politikar. Frå våren 1866 var Smitt fullmektig hjå sorenskrivaren i Hardanger og Voss, og hausten 1867 fekk han autorisasjon som overrettssakførar og busette seg i Florø. Her kom han raskt inn i lokalpolitikken. I 1868-69 var han formann i matrikuleringskommisjonen for Sunnfjord og Nordfjord futedøme, og i 1872 valde amtsformannskapet han inn i direksjonen for Nordre Bergenhus Amts Dampskibe, der han sat til 1881. Som styremedlem i dampskipsselskapet hadde han møterett i amtstinget, og her markerte han seg som den sterkaste motstandaren mot å selje selskapet til private.

Som 34-åring vart Smitt i 1874 ordførar i Florø, eit verv han hadde så lenge han budde i byen (til 1881). I 1874 sette han òg i gang Nordre Bergenhus Amtstidende, den fyrste avisa i fylket, og med nokre opphald redigerte han avisa til 1879. Han sat òg i amtsskattekommisjonen 1875-81.   Les mer …
 
Sjå òg


 
Kategoriar for Voss herad
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artiklar