| Smakebitar fra artiklar
|
Hordaland er ei lokalavis som vert utgjeven på Voss i Hordaland. Ho vart skipa i 1883, og var fram til 1972 ei Venstre-avis. Sidan har ho vore partipolitisk ubunden. Området avisa dekkjer, er kommunane Voss, Ulvik, Granvin, Vaksdal og Modalen. I Voss kommune har avisa ei dekning på meir enn 93 % av husstandane (2008).
Avisa vart omlagt frå fullformat til tabloid i oktober 2003. Ho kjem ut tysdag, torsdag og laurdag, med eit gjennomsnittleg sidetal på kring 28. Avisa er eigd av eit familieaksjeselskap, med disponent Astrid Kløve-Graue som største aksjonær. Redaktør sidan hausten 2013 er Elin Madsen. Les mer …
Lars Kristian Abrahamsen Foto: Fra boka Den norske Centraladministration, Kristiania 1914.
Lars Kristian Abrahamsen (født 15. oktober 1855 i Hedrum, død 21. juli 1921 i Kristiania) var overrettssakfører og politiker (Venstre), herunder handelsminister, justisminister og sosialminister. Han var avholdsmann og nestformann i Det Norske Totalavholdsselskap 1919–1921 og regnes av mange som forbudspolitikkens far. Abrahamsen dro til sjøs som syttenåring og var ute i seks år. Han tok styrmannseksamen i 1873. Abrahamsen tok examen artium i 1882, ble cand. jur. i 1886 og sakfører i Larvik året etter. Her eide Abrahamsen Prinsegata 7 1895-1903.
Han var sorenskriver i Hardanger og Voss i 1902–1908 og 1910–1913 samt sorenskriver i Follo fra 1919.
Politisk karriere
Han var medlem av Larvik bystyre 1888-1902 og av formannskapet fra 1892. Abrahamsen var varaordfører i Larvik 1898-1899.
Han satt som representant for valgkretsen Larvik og Sandefjord på Stortinget 1898-1903. Videre satt Abrahamsen som representant for valgkretsen Voss 1907-1909 og som representant for valgkretsen Midthordaland 1913-1915.
Abrahamsen var handelsminister 1908–1910, justisminister 1913–1916 og sosialminister 1916–1919.
Da «motkreftene» begynte sitt arbeid for å få opphevet alkoholforbudet fra oktober/november 1914, kom Abrahamsen i litt av et dilemma. Han var prinsipell forbudsmann, og forsøkte ad formell dissens, sammen med stortingsmann Bryggesaa, å få utsatt opphevelsen av de provisoriske forbud. Han ville likevel ikke sette inn stillingen på dette. Gjennom hele krigstida kom han derfor til å bli gjenstand for en personforfølgelse mange mente var av en uhyggelig karakter. Det var særlig den konservative presse med Aftenposten i spissen som sto for denne forfølgelsen.[1]
Stortingskomitéer
- Medlem, Justiskomitéen 1898-1900
- Formann, Protokollkomitéen 1903-1907
- Formann, Protokollkomitéen 1907-1908 (Gikk ut for Mjelde 25. mars 1908)
- Medlem, Fullmaktskomitéen 1900-1903 og 1913 (Gikk ut for Mjelde 31. januar 1913)
- Medlem, Valgkomitéen 1900-1903, 1907-1909 og 1913 (Gikk ut for Friis Petersen 31. januar 1913)
- Medlem, Vandfald m. v. 1907-1909
Statsråd
Referanser
- ↑ 125 år for alles vel, 1994: 123.
Kilder
Eksterne lenker
Det nye hotellet fra 1960, før utvidelsen i 1966. Dette er den fjerde hotellbygningen på stedet. (1960) Stalheim turisthotell, eller bare Stalheim Hotel, er et hotell beliggende på Stalheim, ca. 36 km øst for Voss langs E16 og 12 km vest for Gudvangen innerst i Nærøyfjorden. Det nåværende hotellet ble bygget i 1960 og utvidet i 1966. Det har idag plass til 220 gjester fordelt på 124 rom. Hotellet ligger ca. 380 m over havet på toppen av den berømte og beryktede Stalheimskleiva med utsikt utover Nærøydalen, som sammen med Nærøyfjorden ble tatt inn på UNESCOs verdensarvliste i 2004. Stalheim Hotel ble første gang åpnet 15. mai 1885 med 10 spartansk utrustede rom. Det ble bygget av Joh. Andersen, etter at han to år tidligere hadde opplevd lite suksess med «Jernbanehotellet» på Vossevangen. Stalheim Hotel ble på grunn av sin beliggenhet raskt populært blant turister fra inn- og utland. Les mer …
Alette Heyerdahl (Aagaard Hansen). Foto: Ukjent, faksimile frå Øverås m. fl. (1952): Trondheim katedralskoles historie 1152-1952.
Alette Maren Helga Henriette Heyerdahl (fødd i Berg på Senja 20. september 1862, død på Alnabru i Oslo 31. mars 1957) var ein pioner blant kvinner som tok høgare utdanning. Ho var blant dei aller fyrste kvinnene i landet som tok eksamen artium. Ho var den fyrste kvinnelege teologistudenten ved universitetet i Kristiania, men satsa ikkje vidare på akademisk karriere. Da ho gifta seg og vart prestefrue, vigde ho evner og krefter til familie, foreiningsverksemd og lokalsamfunn. Ho var samfunnsengasjert, ivrig mellom anna med ungdomsarbeid, og hadde fleire offentlege verv. Ho arbeidde på fleire vis for å fremje kvinneleg samfunnsengasjement.
Les mer …
|
|
|
| Sjå òg
|
|
|
|
|
| Kategoriar for Voss herad
|
|
|
|
|
| Andre artiklar
|
|
|
|
|
|