| Om Bergen kommune
|
| Bergen er en by og en kommune i Vestland fylke (før 1. januar 2020 i Hordaland) og er Norges nest største by med omtrent 280 000 innbyggere (2018). Bergen regnes ofte som Vestlandets landsdelshovedstad, og fylkesadministrasjonen i Hordaland holdt til i byen. Bergen er etter fylkesreformen i 2019/2020 sete for Vestland fylkeskommune, men Fylkesmannen i Vestland har hovedkontor i Leikanger. Byen ligger ved kysten og er omgitt av de syv fjell, som er Fløyen, Ulriken, Løvstakken, Damsgårdsfjellet, Lyderhorn, Rundemanen, og Askøyfjellet. Sistnevnte er erstatte av Sandviksfjellet i 7-fjellsturen. I byvåpenet fremstår de syv fjell stilistisk som byens fundament. Gullfjellet (987 moh.) i Arna bydel er det høyeste fjellet i kommunen. Det gamle navnet på Bergen var Bjørgvin, som betyr ‘engen mellom fjellene’.
Bergen (Bjørgvin) ble grunnlagt av Olav Kyrre i 1070, og overtok for Trondheim (Nidaros) som hovedstad for Norgesveldet. I samme år ble det oppretta bispesete på Selje, som i 1163 ble flytta til Bergen. Det har siden hett Bjørgvin bispedømme. Opphavlig lå domkirka i byen på Holmen, men denne ble revet på 1500-tallet, og man tok istedet i bruk ei kirke fra 1150-tallet. Denne er fremdeles byens domkirke.
Kongsgården på Holmen (Bergenhus) var opphavlig i tre, men på midten av 1200-tallet ble disse erstatta av steinhaller, blant annet Håkonshallen, som ble tatt i bruk i 1261. To av våre mektigste konger, Håkon Håkonsson og Magnus Håkonsson Lagabøte, styrte landet fra Bergen. Byen hadde hovedstadsfunksjon fram til 1299, da denne ble flytta til Oslo. Byen forble dog Nordens største by til utpå 1500-tallet: Jón Viðar Sigurðsson regner med at det kan ha vært ca 7 000 innbyggere i Bergen, ca 3 000 i Nidaros, ca 2 000 Oslo og ca 1 500 i Tønsberg rundt år 1300.
Bergen hadde i høymiddelalderen en stor handel med fiskevarer nordfra, og blant annet korn, klede og vin fra utenlandske handelsbyer. Etter hvert som hanseatene etablerte seg i byen (fra omtrent 1350), fortrengte de innfødte handelsmenn på de viktigste utenlandske markedene, de var for eksempel nesten enerådende i Englandsfarta fra rundt 1310. Derimot opprettholdt byens egne sjøfarere Islandsfarta fram til 1413. Senmiddelalderen ble i det hele tatt ei nedgangstid for byen både økonomisk og politisk. Dette skulle ta seg opp igjen i nyere tid. Les mer ...
|
|
|
| Smakebiter fra artikler
|
 Våpenskjoldet til slekta Lillienskiold, gjengitt på tittelside i Speculum Boreale av Hans Hansen Lillienskiold d.y., 1698. Hans Hansen Lillienskiold d.e. (født omkring 1610 i Tønder, Danmark, død 6. november 1681 i Bergen), født som Hans Hansen Schmidt, var sønn av handelsmann Hans Schmidt i Tønder. Han ble adlet 26. mai 1676 og fikk da navnet Lillienschiold, som også blir skrevet Lillienskiold.
Lillienskiold var slottsskriver på Bergenhus 1641- 1648, tok deretter borgerskap i Bergen, var rådmann der fra 1650, lagmann i Bergen fra 1652, lensherre over Trondheims len 1658- 1662, medlem av Det nordenfjelske admiralitetsråd frå 1665, møtte i overhoffretten 1665-ca 1670, kongelig kommissær i Norge 1665, assessor i Høyesterett i Norge 1665 og i Overhoffretten 1666- 1669, amtmann for Bergenhus amt 1667-1669 og konstituert stiftamtmann for Bergen stift 1679-1681. Han var en svært rik mann og sat med mye jordegods i Bergens stift, blant annet deler av det tidlegere godset til Apostelkirken i Bergen. En del av dette var alle gårder i Jostedalen i Sogn og Fjordane som han overtok fra Kongen med skjøte 24. januar 1664. Jostedalsgodset ble solgt videre til Birgitte Munthe med skjøte 26. mars 1681. Les mer …
 Fredrik Glad Balchen fotografert i 1870-årene. (født i Bergen 6. april 1815, død 24. april 1899) var døvelærer og leder av Christiania Døvstumme-Institut (Balchens skole), som han opprettet i 1849. Skådalen kompetansesenter i Oslo er en direkte videreføring av Balchens skole. Balchen oppnådde anerkjennelse for sine gode resultater, men han var også omstridt i døveundervisningskretser. Etter examen artium begynte Balchen å studere teologi ved universitetet i Kristiania. Ved siden av studiene underviste han privatelever ved siden av studiene. En periode var han også lærer ved Nissens latin- og realskole. Da Balchen i 1846 fikk et statsstipend for å utdanne seg med sikte på å opprette en døveskole i Sør-Norge, hoppet han av teologistudiene. Den eneste døveskolen på denne tiden lå i Trondheim, opprettet i 1825. Etter et studieopphold ved døveskolen i Trondheim i 1847, foretok han en studiereise til Tyskland, hvor han besøkte de viktigste tyske døveskolene. Her fikk han kjennskap til arbeidsskoleprinsippet og til sosialpedagogiske ideer. Les mer …
 Herman Olai Hermandsen (1827-1882). (Lokalhistorisk arkiv i Tysnes) (1827-1882) var ein forretningsmann frå Bergen som slo seg ned på Tysnes i Sunnhordland og bygde opp eit handelssenter i Gjersvik utanfor Våge. Etter nokre år forsvann han sporlaust, etter ein mistanke om underslag i den lokale banken, og handelssenteret vart lagt ned. Herman Olai Hermandsen var far til Thomas Hermandsen, den første stiftsarkivaren i Bergen, som i 1887 gav ut boka Bygdeliv, ei samling nærgåande skisser frå miljøet kring faren sin handelsstad.  På biletet ser me huset han bygde til seg sjølv og familien. Tysnes Sparebank heldt til i dette huset dei første sytten åra. (Lokalhistorisk arkiv i Tysnes) I desse åra då alt gjekk så godt var det mest ingen grenser for ambisjonane hans. Han engasjerte seg i utruleg mange verksemder, sat som ordførar 1854-61 og 1874-81 og sikta seg også inn mot Stortinget – slik sonen Thomas skulle koma til å gjera seinare. Men så gjekk det gale. Hausten 1882 forsvann Hermandsen, på dampskipet frå Bergen til Tysnes. Det har vore rekna med at han sprang over bord. Det viste seg såleis at det var uorden i rekneskapane til banken, der han sat som kasserar. Han hadde «lånteke» ein god del pengar – og sjølvmordet var mest ikkje til å unngå i den klemma han var hamna i, sjølv om ein pålitande tysnesing meinte at han seinare hadde sett han i Amerika. Trass i underslaget vart Hermandsen hugsa som ein respektabel mann blant folk på Tysnes. Også «madammen» hans hadde eit godt omdøme mellom folk. Ho betalte seinare tilbake alt ho kunne greia av underslaget. Dermed vart Hermandsen sitt storslåtte prosjekt i Gjersvik avvikla og enkja flytta til Bergen. Les mer … |
|
|
| Se også
|
|
|
|
|
| Kategorier for Bergen kommune
|
|
|
|
|
| Andre artikler
|
|
|
|
|
|
