 Ola Gresset. Foto: Fra Trondhjems fylke av D.N.T. gjennem 50 år (1881-1931) (født 22. desember 1859, død 5. oktober 1952) var en av de mange lærerne fra sin generasjon som gikk Klæbu seminar. Til sist ble han også klokker; først i Valsøyfjord på Nordmøre og seinere i hovedkirka i Melhus kommune, der han var til han gikk av ved årsskiftet 1922- 1923. I 1884 ble han vakt til innsats for avholdssaken, og meldte seg inn i lokallaget av Det Norske Totalavholdsselskap mens han var lærer i Osen kommune i Sør-Trøndelag.I 1880 hadde han søkt og ble opptatt på Klæbu seminar. Han ble ferdig uteksaminert to år seinere, i 1882 og ble da tilsatt som lærer i Osen i Bjørnør prestegjeld. Her ble han til våren 1887, og samme høst ble han tilsatt som lærer på Otnes skole i Valsøyfjord som ble egen kommune ved fradelingen fra Aure kommune 1. januar 1894. Etter noen tid ble han også klokker ved Otnes kirke. Den lille lærerfamilien ble i Valsøyfjord i ni år, før de flytta til Melhus kommune, der Gresset ble tilsatt som lærer ved Elverhøy skole og som klokker i hovedkirka i Melhus. Les mer …
 Faksimile fra Aftenposten 14. august 1954: Utsnitt av omtale av en hundeutstilling i Oslo, med dyrlege Otto Hassel (til venstre) i aksjon. (født 2. oktober 1881 i Bjørnør kommune, død 1. januar 1960) var dyrlege. Han var utdannet i København, og virket mesteparten av sitt yrkesaktive liv som privatpraktiserende dyrlege i sentrum av Oslo. Hassel var sønn av gårdbruker og lensmann Anton Hassel (1843-1922) og Willadine (”Dina”), født Kaald (1849-1929). Han var bror av arkitekten Kaspar Hassel (1877-1961). Les mer …
Karl Seip (født 5. april 1850 i Christiania, død 16. september 1909 i Lillehammer) var prest, skolemann og politiker (V), kirkeminister i Gunnar Knudsens første regjering fra mars 1908 til sin død, og han var også utgiver av en visebok som kom i en rekke utgaver gjennom nesten 100 år.
Karl Seip vokste opp i Gausdal, hvor faren ble prest i 1855, og i Odalen, der faren var prest fra 1864. Familien hadde sterke sympatier for Grundtvigs folkekirkekristendom og folkeopplysningsideer. Han gikk på Nissens latin- og realskole i Christiania, tok examen artium i 1867 og ble cand.theol. i 1873.
Etter endt studium var Seip vinteren 1873–1874 hos Christopher Bruun på Vonheim folkehøgskole i Gausdal. Mens han var på Vonheim ble den nærliggende gården Aulestad til salgs. Seip kjente Bjørnstjerne Bjørnson og gjorde ham oppmerksom på dette. Slik medvirket han til at dikteren kjøpte gården, som ble hans hjem livet ut.
Seip var misjonslærer ved Botsfengselet i Christiania de neste ni årene, og underviste også i morsmål ved Den kvinnelige industriskole og Ihles pikeskole. I 1883 ble han utnevnt til sogneprest i Åfjord, hvor han også opprettet han en folkehøgskole i sitt eget prestegjeld. I Åfjord var han dessuten ordfører 1885-1890. I 1890 ble Seip utnevnt til sogneprest i Frosta.
Seip ble i 1898 beskikket til skoledirektør i Trondhjems stift, en stilling han hadde i ti år, fram til han i mars 1908 ble utnevnt til statsråd og sjef for Kirkedepartementet i Gunnar Knudsens første regjering. Seip satt som statsråd til sin død året etter.
Les mer …
Åfjordbåten kystlag er en del av Åfjordsmuseet, Åfjord kommune i Trøndelag. Organisasjonen har som mål å ta vare på tradisjonene som er knyttet til Åfjordsbåten. Laget ble stiftet 1990 og er medlem av Forbundet KYSTEN. Laget har 11 medlemmer (2012). Styreleder pr. 2022 er Terje Tørhaug.
De har et anlegg i Kuringvågen, som er kjent som et meget godt ankringssted. På vinterstid ligger lokale båter i hvile ved flytebrygga, og i sommerhalvåret er det mye besøk av båtturister som overnatter. I tillegg til anlegget i Kuringvågen har kystlaget et eget verksted for båtreparasjoner. Les mer …
Stordalen ysteri var et andels ysteri på Moan i Stordalen i Åfjord kommune. Det ble stiftet i 1900, og drev til 1910. Bygningen ble senere forsamlingslokale i Botngård i Bjugn. Osten ble solgt til Trondheim, muligens gjennom grosserer Gunnar Birkeland. Sveitseren Joh. Utz bestyrte ysteriet 1905-10. I 1905 var produksjonsvolumet 85 200 kg melk (Bentrud). Les mer …
| 
