 Faksimile fra Aftenposten 14. august 1954: Utsnitt av omtale av en hundeutstilling i Oslo, med dyrlege Otto Hassel (til venstre) i aksjon. (født 2. oktober 1881 i Bjørnør kommune, død 1. januar 1960) var dyrlege. Han var utdannet i København, og virket mesteparten av sitt yrkesaktive liv som privatpraktiserende dyrlege i sentrum av Oslo. Hassel var sønn av gårdbruker og lensmann Anton Hassel (1843-1922) og Willadine (”Dina”), født Kaald (1849-1929). Han var bror av arkitekten Kaspar Hassel (1877-1961). Les mer …
Karl Seip (født 5. april 1850 i Christiania, død 16. september 1909 i Lillehammer) var prest, skolemann og politiker (V), kirkeminister i Gunnar Knudsens første regjering fra mars 1908 til sin død, og han var også utgiver av en visebok som kom i en rekke utgaver gjennom nesten 100 år.
Karl Seip vokste opp i Gausdal, hvor faren ble prest i 1855, og i Odalen, der faren var prest fra 1864. Familien hadde sterke sympatier for Grundtvigs folkekirkekristendom og folkeopplysningsideer. Han gikk på Nissens latin- og realskole i Christiania, tok examen artium i 1867 og ble cand.theol. i 1873.
Etter endt studium var Seip vinteren 1873–1874 hos Christopher Bruun på Vonheim folkehøgskole i Gausdal. Mens han var på Vonheim ble den nærliggende gården Aulestad til salgs. Seip kjente Bjørnstjerne Bjørnson og gjorde ham oppmerksom på dette. Slik medvirket han til at dikteren kjøpte gården, som ble hans hjem livet ut.
Seip var misjonslærer ved Botsfengselet i Christiania de neste ni årene, og underviste også i morsmål ved Den kvinnelige industriskole og Ihles pikeskole. I 1883 ble han utnevnt til sogneprest i Åfjord, hvor han også opprettet han en folkehøgskole i sitt eget prestegjeld. I Åfjord var han dessuten ordfører 1885-1890. I 1890 ble Seip utnevnt til sogneprest i Frosta.
Seip ble i 1898 beskikket til skoledirektør i Trondhjems stift, en stilling han hadde i ti år, fram til han i mars 1908 ble utnevnt til statsråd og sjef for Kirkedepartementet i Gunnar Knudsens første regjering. Seip satt som statsråd til sin død året etter.
Les mer …
Fredmoen var ei engelsk laksefiskestue i Åfjord. Den ble kjøpt av foreningen Fredmoens Venner i 1989 og er nå en del av Åfjordsmuseet. Opprinnelig en husmannsplass under prestegården, etablert på 1840-tallet. Plassen ble i 1899 solgt til engelskmannen Edwin Martin, som bygde hovedhuset. Det stod ferdig i 1905. Uthuset er bygd av materialer fra gamle Åfjord kirke, bygd i 1772, revet tidlig på 1880. Ytterdøra er sakristidøra fra den gamle kirka. I 1910 ble eiendommen solgt til John de Grey, som senere ble adlet til Lord Walsingham. Han gjestet Åfjord om sommeren fram til 1927, med unntak av årene under 1. verdenskrig, da han tjenestegjorde i den britiske hær i Østen. Les mer …
| 
