Forside:Hitra kommune

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge FYLKE: Møre og Romsdal • Trøndelag TIDLIGERE FYLKE: Nord-Trøndelag • Sør-Trøndelag DISTRIKT: (Sunnmøre) • Romsdal • Nordmøre • Fosen • Orkdalen • Strinda • Gauldalen • Stjørdalen • Innherad • Namdalen KOMMUNE: Frøya • Heim • Hitra • Indre Fosen • Osen • Ørland • Åfjord TIDLIGERE KOMMUNE: Bjugn • Halsa • Hemne • Roan • Snillfjord Om Hitra kommune Hitra kommune er ein øykommune i Trøndelag fylke. Den har namn etter den største av øyane, Hitra på 571,5 km². Kommunen femner òg fleire mindre øyer. Den opphavlege Hitra kommune vart i 1964 samanslegen med kommunane Sandstad, Fillan og Kvenvær. 1. januar 2020 vart Hitra utvida med ein del av tidlegare Snillfjord kommune (Sundan/Hemnskjela), noko som var et resultat av kommunereforma. Den nye kommunedelen, med om lag 300 innbyggjarar, ligg delvis på fastlandet. Jordbruk og fiske, oftast drive i kombinasjon, er viktige næringsveger i kommunen. Etter verdi på fangsten er Hitra fylkets største fiskerikommune. Industrien er sterkt knytta til primærnæringane, men det finst og sementindustri på Hitra. Hitra er kjent for sin store stamme av hjort og rådyr, noko som har inspirert kommunevåpenet, i blått sølv hjortehovud.   Les mer ...   Smakebitar fra artiklar Snillfjord (uttale ["sniʎ.ˌfjɷ:ɽ] el. ["sniʎ.ˌfjɷ:ɾ]), oftast kalla Snillfjorden (uttale ["sniʎ.ˌfjɷ:’ṇ] (nominativ/akkusativ), ["sniʎ.ˌfjɷ:ɽa] (dativ)) er ein tidligare kommune i det tidlegare Fosen futedømme i Trøndelag fylke. Kommunen grensa til Agdenes i nordaust, til Orkdal i søraust og til Hemne i vest; og på nordsida av Trondheimsleia grensa Snillfjord til Hitra. Snillfjord var opprinnelig del av Hemne kommune, men vart utskilt som eigen kommune i 1923. I 1964 vart den austlige delen av Heim kommune og ein del av Agdenes lagt til Snillfjord. Kommunen vart oppløyst den 1. januar 2020, da Ytre Snillfjord vart lagt til nye Heim kommune, Sundan (Sunde) vart lagt til Hitra kommune, og Krokstadøra inkludert Vuttudalen, vart lagt til nye Orkland kommune.   Les mer … Peder Seivåg. «Glade Grei» er ei revyvise. Ifølge Karleric Liliedahls bok The Gramophone Co Acoustic recordings in Scandinavia var melodien skrevet av Carlo Wigum. I boka De gode gamle trøndervisan : -og 15 nye : «Trøndervisan» i utvidet utgave samt i Visearkivet er melodien angitt som tradisjonell. Teksten ble imidlertid skrevet av Alv Schiefloe. Bakgrunn I 1911 rodde fiskeren, Peder Seivåg, alene fra Hitra til Kristiania, en distanse på 1800 kilometer. Grunnen til dette var at Seivåg skulle kreve sin sambygding og stortingsrepresentant Sivertsen for en gjeld på 30 kroner (etter verdien hundre år senere). Turen sørover tok innpå hele sommeren. Seivåg ble gjenstand for stor oppmerksomhet fra pressen etter hvert som han la nye kyststrekninger bak seg på vei til Norges hovedstad.   Les mer … Tormod Aalmo Foto: Norske skolefolk, 1952 Tormod Aalmo (født 16. november 1906 i Sandstad i daværende Fillan kommune, død 1. november 1982) var lærer. Han var sønn av Ole Larsen Aalmo og Gjertrud Johnsdatter f. Rimstad (1876-1937). Både faren og storebroren Lars Aalmo var lærere, og Tormod Aalmo tok sjøl eksamen ved Levanger lærerskole i 1928, etter å ha tatt middelskoleeksamen fire år tidligere. I 1933 tok Tormod Aalmo også artium.   Les mer … Johan Ulrik Olsen taler ved åpningen av rådhuset i Kristiansund i 1953. Foto: Monge Johan Ulrik Olsen (f. 2. august 1885 på Hitra, d. 4. oktober 1963 i Kristiansund) var en kjøpmann og politiker som representerte Arbeiderpartiet på Stortinget fra 1934 til 1961. Olsen ble statsråd i det nyopprettede Kommunal- og administrasjonsdepartementet i 1948, og han satt deretter som sjef for kommunaldepartementet gjennom tre regjeringer fram til 1958. Tre av Olsens sentrale merkesaker var gjennomføringen av den store kommuneinndelingsreformen i 1960-årene, gjenreisningen av Nord-Norge og etableringen av den sosialdemokratiske boligpolitikken etter annen verdenskrig. Dette var komplekse og kontroversielle politiske saker, og Olsen ble også oppfattet som en kontroversiell, men kanskje ikke kompleks politiker. Han var imidlertid kjent for sin store arbeidskraft og sin ukuelige praktiske gjennomføringsevne, som inkluderte et bredt register av politiske virkemidler, noen i ytterkanten av hva både meningsfeller og meningsmotstandere anså som korrekt.Annen verdenskrig ble viktig for Ulrik Olsens omdømme og videre karriere etter krigen. Som ordfører opptrådte han meget tydelig og konsekvent i sin motstand mot okkupasjonsstyret. Det verserer flere historier om hans klare, men av og til også underfundige språkbruk i møte med tyske militære myndigheter etter bombingen av Kristiansund i slutten av april 1940.   Les mer … Wilhelm Andreas Wexelsen Wilhelm Andreas Wexelsen (fødd 8. april 1828 i Ringsaker, død 1904 i Kristiania) var teolog, grundtvigianar og sokneprest i Eid og Oppdal. Han var farbror til den kjende statsråden og biskopen Vilhelm Andreas Wexelsen (1849-1909). Foreldra var Wexel Hansen Wexelsen (1784-1867), som var forvaltar ved Hadelands Glasværk, og Marie Lovise f. Wexels (1793-1873). Ho var syster til den kjende grundtvigianske presten Wilhelm Andreas Wexels (1797–1866), som Wilhelm Andreas Wexelsen var mykje hjå i studietida. Hans søster var Marie Wexelsen (1832–1911)   Les mer … Storoddan–Sunde–Hemnskjel–Sandstad var eit ferjesamband mellom Storoddan i Hemne kommune, Sunde og Hemnskjel i Snillfjord kommune og Sandstad i Hitra kommune, alle i Sør-Trøndelag. Ferjesambandet vart etablert i 1964. Ved ferdigstillinga av RV 714 vart anløpsstaden på Storoddan i 1971 flytta til Sunde, men Storoddan ferjeleie vart framleis trafikkert fram til nedlegginga i 1982.   Les mer …		Sjå òg Liste over artiklar om Hitra kommune Bibliografi: Hitra kommune Arbeidsoppgåver   Kategoriar for Hitra kommune Hitra kommune Heim ingen underkategorier Sundan (Hitra) ingen underkategorier   Andre artiklar Heim sokn Ferjesambandet Storoddan–Sunde–Hemnskjel–Sandstad Liste over artiklar om Hitra kommune Wilhelm Andreas Wexelsen (1828–1904) Johan Ulrik Olsen Nattseilerne Børøyholmen fyrstasjon Hitra prestegjeld Lars Aalmo Sandstad John Aalmo Sandstad kommune Tormod Aalmo Glade Grei Henrik Augustinsson Stinessen Fillan kommune Kvenvær kommune Leiv Kreyberg Kystmuseet i Sør-Trøndelag Maren Johanne Jektvik Hitra Hans Hansen Bernhoft (ca. 1595–ca. 1650) Reidar Fuglaas Johan Hveem (1879–1973) Jacob von der Lippe Parelius (1744–1827) Matrikkelgardar i Ytre Agdenes Olga Johanne Andersen Åsbø Ragna Engvik Rita Ottervik Snillfjord kommune