 Faksimile fra Aftenposten 8. november 1938: utsnitt fra nekrolog over Fredrik Moltke Bugge. (født 18. januar 1865 i Haram, død 1938 i Oslo) var jurist og lokalpolitiker (H), født i Haram på Sunnmøre, som sønn av biskop Fredrik Wilhelm Klumpp og Edvardine Magdalene Margrethe Daae. I 1892 ble han gift med Kristine Elisabeth Heuch (1867-1957). Bugge var barnebarn av skolemannen Frederik Moltke Bugge (1806-1853).
Allerede senere i fødselsåret 1865 finner man Fredrik Bugge i Vestre Aker, som nå er en del av Oslo. Han bodde ved folketellinga 1865 sammen med foreldrene og broren Jens Daae Bugge på Hegdehaugen.
Bugge tok examen artium i 1882 og juridisk embetseksamen i 1889. I folketellinga 1885 finner vi ham som studiosus juris, bosatt i Daas gate 12. Der bodde også foreldrene og jusstudent Jens Daae Bugge. De to studentene var bortreist da tellinga ble foretatt, men det er ikke oppgitt noe antatt oppholdssted.
Etter å ha vært dommerfullmektig ved Fredrikstad byfogdembete og fullmektig hos advokat Jacob Holm, etablerte han seg med eget advokatkontor i Kristiania fra 1895. I 1930 gikk han i kompaniskap med sønnen, overrettssakfører J. C. Heuch Bugge. I 1893 ble Bugge høyesterettsadvokat.
Fredrik Moltke Bugge var viseordfører i Kristiania fra 1905, og var ordfører 1906-08. Les mer …
Haram kulturhistoriske lag held til i Haram på Sunnmøre. Laget, som vart skipa 12. november 1972, gjev ut Årbok for Haram kulturhistoriske lag. I 1998 vart sogelaget medlem av Landslaget for lokalhistorie.
Det kulturhistoriske laget i Haram skal mellom anna «sikre historiske minne og kulturmerke i gamle Haram for ettertida», «vere eit bindeledd mellom bygda, fagfolk og styremakter i saker av kulturhistorisk verdi», «formidle kunnskap om kulturhistoriske ting» og «fremje kulturhistorisk interesse og allmenn trivsel og kontakt i bygdesamfunnet gjennom møteverksemd, registreringsarbeid, innsamlingsarbeid, skriftarbeid, synfarigar og utstillingar». Les mer …
 Olaus Johannes Fjørtoft som ung Foto: Ukjent, hentet fra Haram 1975. Olaus Johannes Fjørtoft (født 19. januar 1847 i Haram, død 21. mai 1878 i Kristiania) var journalist, publisist og politisk agitator, kanskje den mest radikale i Kristiania i første del av 1870-årene. Olaus Johannes Fjørtoft vokste opp på gården Hardhaugvik på Flemsøya i Haram. Faren var omgangsskolelærer før han ble lensmann.
Fjørtoft gikk på Borgerskolen i Ålesund 1859–1861 og deretter på Molde Lærde og Realskole 1861–1866, men måtte slutte begge steder fordi han kom i konflikt med ledelsen på grunn av sine radikale meninger. Han reiste deretter til hovedstaden og begynte på Heltbergs studentfabrikk. Han var hjelpelærer i matematikk samtidig som han leste til examen artium, som han tok i 1869. Les mer …
Ola Martin Longva (fødd på Moltustranda i Herøy kommune 22. august 1928) er tidlegare skulemann og lokalpolitikar. Han har vore rektor, skulesjef og varaordførar i Sykkylven på Sunnmøre.
Familien flytte i 1931 til Longva i Haram der Ola vaks opp. Faren var styrar på det lokale handelslaget, og ungguten fekk tidleg vere med å hjelpe til i forretninga og på garden heime. Under krigen søkte han seg inn på Volda landsgymnas for å sleppe utskriving til tysk arbeidsteneste. Etter at han var ferdig med gymnaset i 1949, vart det militærteneste. Seinare vart han forsyningsleiar i HV. Han gjekk så attende til handelsyrket. I 1950 vart han tilsett som 1. betjent ved Volda samyrkelag. I 1950/51 gjekk han handelsskulen på kveldstid. Hausten 1951 fekk han arbeid ved Norges Kooperative Landsforening sitt kontor i Ålesund, der han var i fire år. Les mer …
 Tandstad skule i Sykkylven 1910. Lærar Ole I. Strømme bak til venstre. Foto: Ukjent (frå heimesida til Sykkylven sogenemnd). (fødd 23. februar 1876 i Sykkylven, død 17. februar 1936 i Oslo) var lærar, gardbrukar, lensmann og politikar. Strømme var ein typisk representant for den utdanna lærarstanden kring det førre hundreårsskiftet, og som så mange av dei, kom han frå enkle kår. Han vaks opp på Strømmebruket i Straumgjerde (Sykkylven kommune), som son av gardbrukar og fiskar Ingebrigt Hanssen Strømme (1853-1928) og Severine Karlsdotter f. Drotninghaug (1851-1928). Etter utdanning reiste han tilbake til bygda han kom frå. Han la ned eit stort og idealistisk strev i ungdomslag og skule, og i perioden 1919-36 var han lensmann i Ørskog og Sykkylven. Innsatsen vart lagt merke til, og han fekk ein karriere heilt til topps i det norske samfunnet. På 1930-talet var Venstre-mannen Strømme både stortingsrepresentant og statsråd. Les mer …
| 
