Forside:Fredrikstad kommune

(Omdirigert fra «Forside:Fredrikstad»)

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Innlandet • Oslo • Vestfold og Telemark • Viken
TIDLIGERE FYLKE: Akershus • Buskerud • Østfold
KOMMUNE: Aremark • Fredrikstad • Halden • Hvaler • Indre Østfold • Marker • Moss • Rakkestad • Råde • Sarpsborg •Skiptvet • Våler
TIDLIGERE KOMMUNE: Rømskog

Om Fredrikstad kommune
0106 Fredrikstad komm.png
Fredrikstad (tidligere skrevet Fredriksstad, Friedrichstadt) er en by og kommune i Viken fylke (før 1. januar 2020 i Østfold). Byen Fredrikstad ligger ved Glommas utløp. Kommunen består av de seks tidligere kommunene Fredrikstad, Borge, Glemmen, Kråkerøy, Onsøy og Rolvsøy. Alle, bortsett fra Glemmen, som ble en del av Fredrikstad i 1964, ble 1. januar 1994 slått sammen til storkommunen Fredrikstad, og i dag omtales de som kommunedeler. Den grenser i nord til Råde, i øst til Sarpsborg og i sør til Hvaler.   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Diakonisse Louise Norberg.
Fra Diakonissehuset nr. 10 desember 1932.
Johanne Louise Norberg (født 26. januar 1867Fødselsstiftelsen i Kristiania, død 26. november 1932 i Kristiania), senere kjent som Louise Norberg, utdannet seg til diakonisse ved Lovisenberg sykehus, og arbeidet blant annet som menighetssøster i Sagene menighet. Louise ble tidlig satt bort til en familie på Gjøvik, og i folketellingen 1870 er hun pleiebarn hos Netta Norberg (f 1829 i G[a]usdal). Her kalles hun «Lovise Olsen», i motsetning til etternavnet pleiemoren og to av de fire andre barna bærer. Forklaringen er trolig at folketelleren ga henne patronymet til Nettas forsvunne mann, Ole Ellingsen Norberg, som bemerkningen i folketellingen 1865 viser: «(S/L: 68/1) Manden har vært fraværende i lang tid». Tellingen viser at det var trange kår hun kom til, Netta hadde fire egne barn og mottok fattigunderstøttelse. Neste gang Gjøviks befolkning igjen ble tellet, fem år senere, bor familien trolig fremdeles på samme sted, i gård nummer 1 i «Qvartal 112», «Ved Stranden». Denne gangen har Louises fornavn blitt byttet om, i tillegg til at hun igjen har fått patronymet Olsen. Denne gangen sies det som tidligere nevnt at faren er ukjent, men at han forsørger henne. Sett i lyset av innførselen i kirkeboken kan dette forstås som at hun forsørges av Giebelhausen.   Les mer …

Åttende kvartal i Gamlebyen i Fredrikstad avgrenses av Toldbodgaten i vest, Voldportgaten i nord, Kirkegaten i øst og Torvgaten i sør. Bygningene i kvartalet er stort sett oppført etter bybrannen i 1830 som fullstendig raserte kvartalet. Kvartalet ble også totalskadd under brannen i 1764. I kvartalet finner vi flere av de staseligste murgårdene i byen, som Bullgården, Gaaserudgården og Det gamle rådhuset ved torvet. I tillegg finner vi gården hvor organisasjonen PLUS i mange år hadde utsalg, og hvor PLUS-skolen holder til idag.
Det gamle rådhuset på Kongens torv
Det gamle rådhus, Kirkegaten 27, ligger ved Kongens torv i Gamlebyen i Fredrikstad. Det ble oppført i etter bybrannen i 1764 og stod ferdig i 1784. Bygningen ble skadet i brannen i 1830, men gjenoppbygd. Den fungerte som byens rådhus frem til 1864, da Det nye rådhus i fjerde kvartal stod ferdig.   Les mer …

Fredrikstad hospital finnner vi i Voldgaten 4 i Gamlebyen i Fredrikstad. Fredrikstad hospital eller Kongens hospital ble grunnlagt i 1641, opprinnelig som en stiftelse med det mål for øye å ta seg av fattige, syke og gamle i byen. Hospitalet bestod opprinnelig av en en-etasjes grunnmurt stenbygning oppført i 1678, i tillegg til en egen kirkegård. Denne stod frem til 1858 da den ble ødelagt av brann og erstattet med bygningen som står der i dag. Bygningen huser siden 1982 NRK Østfold.   Les mer …

Infanterikasernen eller Torvkasernen dekker hele sjette kvartal i Gamlebyen i Fredrikstad. Oppført som kaserne for garnisonen i Fredrikstad i årene 1783-1787 etter tegninger av Hans Christopher Gedde. Byggmester var Christian Ludvig Clementz. Kasernen er oppført i tegl fra det militære teglverket på Nabbetorp. Bygningen i to etasjer og loft er oppført på en hvelvet kjeller. Opprinnelig hadde kasernen 28 hvelvede rom i kjelleren, 25 rom i første etasje og 23 rom i andre. Den er viktig stilhistorisk som en representant for den såkalte harsdorffske klassisisme (oppkalt etter C.F. Harsdorff (1735-1799) ved Akademiet i København).   Les mer …

Huth fort er anlagt på den søndre av Kjerringholmene, eller Ballastholmen (idag Huthholmen), fra 1788 til 1796. Fortet består av et blokkhus for kanoner og en lav batterimur. Selv om arbeidene med fortet begynte i 1788 sto ikke blokkhuset ferdig før i 1796. I likhet med resten av Fredrikstad festning har Huth fort kun vært i kamp en gang. Morgenen 4. august 1814 begynte svenske kanonbåter å beskyte fortet som hadde en besetning på 64 mann. Da hadde svenske tropper i dagene fra 27. juli inntatt Hvaler og nå sto de helt nord på Kråkerøy. Etter at fortet hadde presset det første angrepet tilbake, angrep svenskene med ytterligere to båter samt med soldater fra Kråkerøy-siden. Situasjonen må ha vært håpløs for den lille garnisonen, og etter halvannen times kamp overgav de norske troppene fortet og rømte over til Onsøy.   Les mer …

Prinsesse Charlottes bastion sett fra vest
Prinsesse Charlottes bastion er en helbastion som befinner seg nord-øst i Fredrikstad festning. Den ble opprinnelig oppkalt etter Christian Vs dronning, senere etter Christian VIs søster prinsesse Charlotte Amalie. Nordre kurtine er den rette delen av vollen mellom denne bastionen og Gyldenløves bastion   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Fredrikstad kommune
 
Andre artikler