Forside:Tjeldsund kommune

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge FYLKE: Nordland • Troms og Finnmark DISTRIKT: Helgeland • Salten • Lofoten • Vesterålen • Ofoten KOMMUNE: Narvik • Lødingen • Evenes • Tjeldsund TIDLIGERE KOMMUNE: Ballangen • Skånland • Tysfjord Om Tjeldsund kommune Tjeldsund kommune ligger i Troms og Finnmark fylke, nord for Ofotfjorden. Administrasjonssenteret Evenskjer er kommunens største tettsted. Den opprinnelige Tjeldsund kommune oppsto i 1909, da den ble skilt ut fra Lødingen. I 1964 ble kommunen utvida med den sørvestre halvparten av Tjeldøya (overført fra Lødingen), og Ramnesområdet (fra Evenes kommune). 1. januar 2020 ble Tjeldsund slått sammen med nabokommunen Skånland, dette skjedde i forbindelse med Solberg-regjeringas kommunereform. Den nye kommunen fikk navnet Tjeldsund og ble samtidig overført fra Nordland fylke til Troms og Finnmark. Administrassjonssenteret Evenskjer var fram til dette senter i Skånland kommune, mens Tjeldsunds administrasjonssenter fram til 2020 var Hol. En av de viktigste bedriftene i Tjeldsund er Ramsund orlogsstasjon, Sjøforsvarets forsyningsbase for Nord-Norge. Norges brannskole ble i 1993 flytta fra Oslo til Tjeldsund.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Tjeldsundbrua sett fra Hinnøya. Foto: Gunnar Reppen (2009) Tjeldsundbrua stod ferdig 22. oktober 1967 og erstattet Tjeldsundferga - fergeforbindelsen Steinsland-Lilleng som hadde sørget for fastlandsforbindelsen til Hinnøya siden 1930. Brua strekker seg over Steinslandsstraumen fra Leikvikhamn i Harstad kommune på Hinnøya til Steinsland i Skånland kommune på fastlandet. Brua er 1007 meter lang og har i alt 32 spenn med hovedspenn på 290 meter. Seilingshøyden er 41 meter. Tanken om bru over Tjeldsundet for å knytte Hinnøya til fastlandet ble lansert i 1952 av kjøpmann Birger Trolie og agent Erling Andreasssen. Det ble nedsatt en selvbestaltet komité bestående av Birger Trolie (form.), Erling Andreassen (form. i arb.utvalget.), havnebetjent Thorvald Back, disponent i HORB Mads Nygård, veisjef O. Skagseth, generalmajor Odd Lindbäck-Larsen og rådmann Magnar Hellebust. Etter hvert som skepsisen til denne «utopiske» ideen la seg, ble det 23. februar 1953 stiftet en offisiell komité for bru over Tjeldsundet.   Les mer … Nordang Rossvoll, som var bestyrer for Bøndernes Kooperative Handelslag fra 1925, ble fylkeslagets formann i 1928. Forløperen til Troms Kooperative Fylkeslag ble stiftet mandag den 20. april 1908 i Tromsø under et fellesmøte arrangert av kooperative handelslag i Tromsø stift. Møtet var sammenkalt for å drøfte hva lokalforeningene nordpå burde foreta seg i forbindelse med det økende presset fra motstanderne av den kooperative ide. Hvor mange kooperative foreninger det var i Tromsø stift, som den gang omfattet alle de tre nordnorske amtene, har vi ikke funnet ennå, men på møtet i Tromsø møtte det representanter fra sju lag, fra Narvik i sør til Nordreisa og Lyngen i nord. Kravet overfor landsforeningen ble å få et engroslager i Trondheim.   Les mer … Forbrukersamvirket NORDs mange avdelinger Forbrukersamvirket NORD ble vedtatt opprettet i representantskapsmøte i Tromsø Samvirkelag den 8. desember 1992. Den nye organisasjonsplanen kom i virksomhet fra 1. januar 1993. En ny æra startet i forbrukersamvirket i Nord-Norge. Plutselig var dette blitt en tilnærmet geografisk helhet, men noe manglet enda for at man kunne si det: Midt-Troms var ikke med og i Indre Troms Samvirkelag hadde man sin egen modell. Fra før hadde Lyngen Samvirkelag, Storfjord Samvirkelag og Balsfjord Samvirkelag sluttet å eksistere som selvstendige samvirkelag. De var avdelinger underlagt Tromsø Samvirkelag. Fra 1. januar 1993 kom også Storslett Samvirkelag med i dette fellesskapet. Malangen Samvirkelag ble fusjonert med Tromsø Samvirkelag den 1. januar 1995.   Les mer … Fil:NO 1918 Astafjord.svgjpg Astafjords beliggenhet Astafjord er en tidligere kommune i Troms. Den ble opprettet i 1926. Tidligere var Astafjord en del av Ibestad kommune. 1. januar 1964 ble Astafjord innlemmet i Skånland kommune. Da var innbyggertallet 1120 og arealet 310 km2. Astafjord hadde kommunenummer 1918. Gyldendals konversasjonsleksikon fra 1933 omtalte kommunen slik: «Astafjord, herred og sogn i Troms. Astafjord er landet sør for fjorden Astafjord. Det indre er opfylt av fjell (ca. 1300 m.o.h.); bebyggelsen er spredt ved kysten, strandstedet Grov ved Grovfjord. Næringsvei er fiskeri.» Arbeidernes leksikon supplerte med at kommunen hadde 1980 mål dyrket jord med 360 mål åpen aker. Der var et båtbyggeri og et mekanisk verksted. Partistillingen ved stortingsvalget i 1930 der det ble avgitt 595 stemmer ga Borgerlig Samlingsparti 66 stemmer, Bondepartiet fikk 6, Venstre 225 og Arbeiderpartiet 98.   Les mer … Kaurin J. Nymo - her til høyre, som var initiativtaker og den mest aktive i oppbyggingen av samvirkelaget i Grovfjord, ble også lagets første formann. Foto: Ukjent fotograf Astafjord Samvirkelag, som ble grunnlagt som Grovfjord Samvirkelag, ble stiftet torsdag 29. november 1945 på Grov skole i det som den gang var Astafjord kommune. Foranledning var at flere i bygda hadde prata om å få i gang et kjøpelag. Denne tanken oppsto under krigen, i 1944, og hadde nok sammenheng med at man følte at de to landhandlerne tjente nok på å forsyne innbyggerne med dagligvarer. Før butikken kom i gang den 7. november 1949, skiftet imidlertid laget navn til Astafjord Samvirkelag. Mang en kneik måtte overvinnes – også etter at laget fikk ferdig butikken. Det ble også etter hvert lagt ned mange timer med dugnad fra oppofrende medlemmer, men da konkurransen fra den nye tid med folks mobilitet i egen bil til supermarkeder i byene kom, måtte laget pakke sammen – høsten 1987.   Les mer … Hagen Simonsen ca. 1980. Foto: Svein B. Simonsen Hagen Valdemar Simonsen (født 15. august 1913 i Grovfjord i daværende Astafjord kommune, død samme sted 23. oktober 1998) var en fisker som etter noen år begynte på skipsverftet i bygda, og endte opp som kommunens ligningssjef. Han ble gift med Othelie Johanna (1913-1994), og fikk barna Herdis (1949) og Svein Bertin (1953). Hagen ble født inn i en fiskerbondefamilie der det tradisjonelt var sterke band til religiøs tenkning og handling. Læstadianismen kom tidlig til bygda og ble en naturlig del av oppveksten. Hvorvidt han deltok i såkalte storsamlinger vites ikke, men de mer lokale læstadianske samlinger tok han del i. Denne tradisjonen tok han da også med seg inn i sin videre gang i livet.   Les mer …		Se også Bibliografi: Tjeldsund kommune Arbeidsoppgaver   Kategorier for Tjeldsund kommune Tjeldsund kommune Astafjord Astafjord Samvirkelag Astafjord Samvirkelag ingen underkategorier Breistrand ingen underkategorier Evenskjer ingen underkategorier Grovfjord Astafjord Samvirkelag Hinnøya ingen underkategorier Kongsvik ingen underkategorier Renså ingen underkategorier Sandstrand ingen underkategorier Skånland Astafjord Astafjord Samvirkelag Breistrand Evenskjer Grovfjord Renså Sandstrand Tovik Tovik ingen underkategorier   Andre artikler Astafjord Samvirkelag Breistrand sanitetsforening Várdobáiki samisk språksenter Várdobáiki samisk senter Hagen Simonsen Avholdslaget Novatind Trondenes fylke av Det Norske Totalavholdsselskap Kampen mot alkoholen i Sør-Troms Hinnøya Fjell på Hinnøya Renså (Skånland) Smia og naustet på Renså Nils Skandfer Hans Marenius Christian Mikelborg Forbrukersamvirket NORD Karl Mikalsen Ofoten kommune Martin Buvik Troms Kooperative Fylkeslag Tjeldsundbrua Tjeldsundbrua under bygging Astafjord kystlag Sør-Troms Museum Handelsstedet Evenskjær (Skjærran) Skånland kommune Olaus Rensaa Qmð og det nordligste Hálogaland Kirsten Myklevoll Bjarne Berg-Sæther Wilhelm Høyen