Forside:Narvik kommune

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge FYLKE: Nordland • Troms og Finnmark DISTRIKT: Helgeland • Salten • Lofoten • Vesterålen • Ofoten KOMMUNE: Narvik • Lødingen • Evenes • Tjeldsund TIDLIGERE KOMMUNE: Ballangen • Skånland • Tysfjord Om Narvik kommune Narvik er en av kommunene i Ofoten i Nordland. Den grenser mot Evenes, Tjeldsund, Gratangen, Lavangen, Bardu, Ballangen og Sverige. I forbindelse med Solberg-regjeringens kommunereform ble Ballangen og en del av Tysfjord fra 1. januar 2020 innlemmet i Narvik.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Eldre samisk salmebok som har blitt brukt blant lulesamane. Foto: Olve Utne Lulesamisk (julevsámegiella) er eit samisk språk som ligg geografisk og språklig mellom tornesamisk (oftast klassifisert som nordsamisk) i nordaust og pitesamisk i sørvest. Språket blir tradisjonelt snakka blant lulesamar i Nord-Salten (særlig Sørfold, Hamarøy og delar av Narvik kommunar) i Nordland fylke så vel som i sørlige Gällivare og i Jokkmokk kommunar i Norrbottens län. Tysfjord kommune (Divtasvuona suohkan), som utgjer kjerneområdet for lulesamisk språk i Noreg, vart innlemma i Sametingets språkforvaltningsområde den 1. januar 2006, og lulesamisk og norsk er likestilte språk i kommunen. Ved delinga av Tysfjord kommune 01.01.2020 vart denne statusen overført til nye Hamarøy kommune.   Les mer … Skjelterskjåg på den samiske husmannsplassen Kjelvik i Sørfold kommune. Foto: Olve Utne Lulesamar er fellesnamnet for dei samane som tradisjonelt held til i Lule lappmark i Sverige og i Nord-Salten i Nordland fylke. Det meir nøyaktige utbreiingsområdet i Nordland er frå Mistfjorden i Bodø kommune og Fauskeeidet i Fauske kommune og nordetter områda kring Folda og Tysfjorden. Overgangen til det markasamiske, som blir rekna til det nordsamiske området er flytande; likeleis overgangen mot det pitesamiske kring Saltfjorden. Opphavet til lulesamane i Nord-Salten inkluderer ei stor gruppe samar med tilknyting til Lule lappmark som flytta ned mot kysten da beitet svikta austom kjølen på 1700-talet. Det lulesamiske språket, som blir snakka av kring to tusen lulesamar, hører til den sentralsamiske dialektgruppa saman med nordsamisk og pitesamisk.   Les mer … Solheimsbrakka ved Bjørnfjell stasjon var en av tyvetalls anleggsbrakker i stein som ble bygget for anlegget. Under siste del av slaget om Narvik var denne hovedkvarter for Eduard Dietl. Foto: Ukjent (1942) Ofotbanen er en 41,9 km lang jernbane som går fra malmhavnen i Narvik og til riksgrensen mot Sverige ved Vassijaure. Linjen fortsetter på svensk side med navnet Malmbanan, og går til Luleå ved Bottenviken og er direkte knyttet til det svenske jernbanenettet. Banen ble satt i drift 15. november 1902, og offisielt åpnet av kong Oscar II 14. juli 1903. I 1923 ble banen elektrifisert. Arkitekter for jernbanelinjen var jernbanearkitektene Paul Due og sønnen Paul Armin Due. Største stigning er på rundt 17 ‰, og det høyeste punktet er ved riksgrensen til Sverige på 523 meter over havet. Den er normalsporet og går i enkeltspor, og har sju broer, 23 tunneler, 41 planoverganger og fem stasjoner.   Les mer … Tromsdalen kirke («Ishavskatedralen») i Tromsø er Hovigs mest kjente byggverk. Foto: Knut Stokmo (utlånt fra Perspektivet museum) Jan Inge Hovig (født 11. mai 1920 i Verran kommune, Nord-Trøndelag, død 4. juli 1977) var arkitekt for flere monumentale bygg, særlig i Nord-Norge. I tillegg har han tegnet boligblokker og eneboliger. Hovig har i stor grad påvirket etterkrigsarkitekturen i Narvik, Harstad og Tromsø. Rett før sin død ble han gift med tv-personligheten Ingrid Espelid Hovig.   Les mer … Panserskipet «Norge» i 1910, da det fraktet Bjørnstjerne Bjørnsons båre hjem fra Frankrike Foto: Anders Beer Wilse «Norge» var et panserskip som ble satt i tjeneste i Marinen den 1. januar 1901. Det var sammen med søsterskipet «Eidsvold» noe av det tyngste den norske marinen kunne stille opp med i mellomkrigstiden. Den 9. april lå de to skipene i Narvik for å vokte Norges nøytralitet. Narvik var av strategisk betydning, og dagen før hadde Vestfjorden blitt minelagt av britiske skip. Tidlig om morgenen 9. april stevnet ti tyske jagere inn mot havna. «Eidsvold» lå utenfor havna, mens «Norge» lå inne i havna. Da «Eidsvold» ble senket av tyske torpedoer hørte de smellet på «Norge», men de hadde ikke sikt fram til skipet. Plutselig kom to jagere inn i havna, og kommandørkaptein Per Askim ga ordre om å åpne ild. Mannskapet rakk å avfyre flere skudd, men panserskipet ble så truffet av to torpedoer midtskips.   Les mer … Senkede og skadde skip etter de innledende kampene i Narvik havn Foto: Gerd Böttger Slaget om Narvik var de omfattende kamphandlingene i Narvik og omegn under andre verdenskrig. Det begynte med det tyske angrepet den 9. april 1940, og endte da de allierte styrkene trakk seg tilbake den 8. juni samme år og den norske 6. Divisjon kapitulerte. Slaget etterlot en by som for en stor del var i ruiner. Den isfrie havna i Narvik har siden 1902 vært viktigste utskipingshavn for jernmalm fra Kiruna. Både de allierte og tyskerne kjøpte malm til krigsindustrien fra det nøytrale Sverige, og havna ble derfor tillagt stor strategisk betydning. Den 8. april 1940 la britene miner i Vestfjorden for å stoppe malmtransportene. Dette var et brudd på Norges nøytralitet. Fra tysk side ble mineleggingen brukt som påskudd fra angrepet, men det står klart at invasjonensplanene allerede var satt i gang da britene utførte sin operasjon.   Les mer …		Se også Liste over artikler om Narvik kommune Bibliografi: Narvik kommune Arbeidsoppgaver   Kategorier for Narvik kommune Narvik kommune Ankenes ingen underkategorier Avisklipp fra Fremover ingen underkategorier Ballangen ingen underkategorier Bjerkvik ingen underkategorier Bjørnfjell ingen underkategorier Håkvik ingen underkategorier Ofotbanen ingen underkategorier Avisklipp fra Ofotens Tidende ingen underkategorier Rombaken ingen underkategorier Slaget om Narvik ingen underkategorier Tysfjord Øst ingen underkategorier Tysfjords gårds- og slektshistorie ingen underkategorier   Andre artikler Ole Marcelius Johansen Søberg Barøya fyrstasjon Ballangen historielag Harry Westrheim Fremover Narvik kommunes fotosamling Aage Kihle Narvik Kameraklubb Hjørdis Lind Falch Enevold Kongsbakk Tom Sandberg Harald Christian Johansen (1871–1932) Johs. Hansen Brynhild Johanne Abrahamsen (1938–1941) Gamle Riksgrensen stasjon Bjørnfjell stasjon Norddalsbrua Rombaksbotn Katterat stasjon Gamle Bjørnfjell stasjon Ulrik Lind Bertrand Besigye Emmanuel Besigye Gunhild Henrichsen Kjøpsvik og Kjøpsnes (Narvik gnr. 219 – 223) Marit Åsheim Kornelius Knudsen Hellebust (1869-1952) Nevervik (Hamarøy gnr. 262) Helland Vestre (Hamarøy gnr. 259) Skogvold (Hamarøy gnr. 270)