 Faksimile fra Aftenposten 8. november 1938: utsnitt fra nekrolog over Fredrik Moltke Bugge. (født 18. januar 1865 i Haram, død 1938 i Oslo) var jurist og lokalpolitiker (H), født i Haram på Sunnmøre, som sønn av biskop Fredrik Wilhelm Klumpp og Edvardine Magdalene Margrethe Daae. I 1892 ble han gift med Kristine Elisabeth Heuch (1867-1957). Bugge var barnebarn av skolemannen Frederik Moltke Bugge (1806-1853).
Allerede senere i fødselsåret 1865 finner man Fredrik Bugge i Vestre Aker, som nå er en del av Oslo. Han bodde ved folketellinga 1865 sammen med foreldrene og broren Jens Daae Bugge på Hegdehaugen.
Bugge tok examen artium i 1882 og juridisk embetseksamen i 1889. I folketellinga 1885 finner vi ham som studiosus juris, bosatt i Daas gate 12. Der bodde også foreldrene og jusstudent Jens Daae Bugge. De to studentene var bortreist da tellinga ble foretatt, men det er ikke oppgitt noe antatt oppholdssted.
Etter å ha vært dommerfullmektig ved Fredrikstad byfogdembete og fullmektig hos advokat Jacob Holm, etablerte han seg med eget advokatkontor i Kristiania fra 1895. I 1930 gikk han i kompaniskap med sønnen, overrettssakfører J. C. Heuch Bugge. I 1893 ble Bugge høyesterettsadvokat.
Fredrik Moltke Bugge var viseordfører i Kristiania fra 1905, og var ordfører 1906-08. Les mer …
 Olaus Johannes Fjørtoft som ung Foto: Ukjent, hentet fra Haram 1975. Olaus Johannes Fjørtoft (født 19. januar 1847 i Haram, død 21. mai 1878 i Kristiania) var journalist, publisist og politisk agitator, kanskje den mest radikale i Kristiania i første del av 1870-årene. Olaus Johannes Fjørtoft vokste opp på gården Hardhaugvik på Flemsøya i Haram. Faren var omgangsskolelærer før han ble lensmann.
Fjørtoft gikk på Borgerskolen i Ålesund 1859–1861 og deretter på Molde Lærde og Realskole 1861–1866, men måtte slutte begge steder fordi han kom i konflikt med ledelsen på grunn av sine radikale meninger. Han reiste deretter til hovedstaden og begynte på Heltbergs studentfabrikk. Han var hjelpelærer i matematikk samtidig som han leste til examen artium, som han tok i 1869. Les mer …
Ivar Joakim Larssen Beite (født 1. november 1862, død 26. august 1942) var skolelærer, organist og ordfører for Venstre. Beite ble født på garden Yttrebeite (gnr 66) i Skodje på Sunnmøre, og var sønn av gardbruker Lars Jørgen Olsen (1835-1869) og kona Anne Sivertsdatter Vestre (1829-1891). Han var femtemann i en søskenflokk på sju der seks vokste opp, bare broren Lars Andreas døde fjorten år gammal.[1]
Han ble gift første gang i 1891, og arbeidet som lærer i hjembygda. I 1900 var Beite blitt gift andre gang, og var kommet til Fjuk i Blaker, der han arbeidet som lærer ved Fjuk skole. Han kjøpte bnr 15 av Fjuk i 1902. Senere ble han ordfører i Aurskog kommune, først fra 1908 til 1913, og så igjen fra 1917. I 1919 ble Blaker egen kommune, og Beite fortsatte som første ordfører der helt fram til 1934, med Hjalmar Mørk som varaordfører. Les mer …
 Tandstad skule i Sykkylven 1910. Lærar Ole I. Strømme bak til venstre. Foto: Ukjent (frå heimesida til Sykkylven sogenemnd). (fødd 23. februar 1876 i Sykkylven, død 17. februar 1936 i Oslo) var lærar, gardbrukar, lensmann og politikar. Strømme var ein typisk representant for den utdanna lærarstanden kring det førre hundreårsskiftet, og som så mange av dei, kom han frå enkle kår. Han vaks opp på Strømmebruket i Straumgjerde (Sykkylven kommune), som son av gardbrukar og fiskar Ingebrigt Hanssen Strømme (1853-1928) og Severine Karlsdotter f. Drotninghaug (1851-1928). Etter utdanning reiste han tilbake til bygda han kom frå. Han la ned eit stort og idealistisk strev i ungdomslag og skule, og i perioden 1919-36 var han lensmann i Ørskog og Sykkylven. Innsatsen vart lagt merke til, og han fekk ein karriere heilt til topps i det norske samfunnet. På 1930-talet var Venstre-mannen Strømme både stortingsrepresentant og statsråd. Les mer …
Karla Barstad (født 1. april 1870 i Ålesund, død 1. januar 1950 samme sted) ble, som første kvinne, valgt inn i Ålesund kommunestyre etter valget i 1901.
Hennes foreldre var bankdirektør Colbein Andreas Barstad og kone Elisa Rasmine Barstad. I klokkerboken 1868-1877 fra Ålesund ser vi at hennes fulle navn er Karolina Ludovika Barstad, men i valgstyreprotokollen til Ålesund kommune, arkivet etter Aspøy skole og i folketellingene fra 1900 og 1910 står hun oppført som Karla Barstad. I folketellingen av 1900 bodde hun hos foreldrene sine i Kirkegata. Faren var direktør i Landmannsbanken.
På valglista til De konservatives parti står hun oppført som lærerinne. Hun var en av fem kvinner på denne listen, og den eneste som ble valgt inn av dem. Les mer …
| 
